FLYTTET til guvsam.wordpress.com

[go`same]

2010-05-21T20:05:00.000+02:00

KAAAIRO

2010-05-14T18:21:00.012+02:00

Det er utruleg kvar man kan få backflash! I Molde kan ein få backflash til Kairo by. Eg kom inn i ei lita stille norsk bygate. Så fekk eg plutseleg backflash til Kairos bråkete, kaotiske og fulle gater.

Merkeleg. For konstrasten er stor.

Men kanskje var det ei lukt eller ein lyd som satte meg nokre år bak i tid, til dei to månadene eg traska Kairo rundt. Den tida eg vart kjend i alle bakgatene, forelska meg i shisha(vatnpipe) og god te på gatekafear. Då eg vart knallgod på pruting og diskuterte taxipris på arabisk. Då vi møtte og intervjua mange herlege menneske på flukt og ikkje kunne forstå at turistar frå Vesten verkeleg kledde seg i singlet og shorts.

Trur det er på tide med ein tur tilbake. Får nyte shisha i prestegårdshage enn så lenge....

Tradisjonar

2010-05-10T22:57:00.006+02:00

Våren er tradisjonstid. Konfirmasjon. Konfirmasjon. Konfirmasjon. Konfirmasjon.

Ja, og når ein er prestefrue, så merkes det at det er konfirmasjon. Vemodig prest i hus. Trekors som skal fikses litt på. Og nokon lagar matpakke til presten som skal ha to gudstenestar på ein dag.....

Prestefrue for ein dag.

Og dagen etterpå. For då er det jo etterpålag, og alle kakene må etast opp. Då er heile bygda i aksjon og fartar frå hus til hus på kakespising. For det er tradisjon med mange kaker. Store kaker. Gode kaker.

For nokon hadde konfirmasjon i fjor, og fekk kake frå den og den og den og den, og då skal ein bake tilbake til den og den og den og den. Ja, og når naboar også kjem med ei kake, og svigermor med tre, så vert det nok enorme kakebord.

Viktig tradisjon. Både kakemengde, kakespising og kakebytting.

Så no må eg bake kake. Ikkje til konfirmasjon. Men til eit sangerstevne, og kaka skal vere rund. Formkake er kanskje ikkje ordentleg kake. Den einaste runde kaka eg kan bake er iskake. Ikkje veldig praktisk utan frysar akkurat.

Men Silje har visst bakt før. Fruktkaker, marengskaker og ostekaker foreslår ho. Ja og noko så fancy som heiter Pavlova kake.

Kaketradisjonar trur eg at eg kan like...

L I F E

2010-04-27T22:40:00.004+02:00

Sommer? I allefall vår. Vår ute vår inne. Sola skin og eg har bestemt meg for å ikkje begynne med noko større planteprosjekt i år. No skal det kjøpast staudar, sånne som ikkje treng noko som helst av såkalte grønne hender for å overleve. Sånne staudar som klarar seg sjølve, om det no er sydenvær eller orkan. Det er lov å prøve og feile, og finne ut kva ein slettes ikkje skal gjere meir. Men eg er fortsatt litt vonbroten for at det ikkje kom nokon fin blomst på solsikken eg planta i fjor. Høge vart dei. To blomsterlause meter. Favorittblomsten til og med.

Sånne urter og fine blomster kan ein visst plante i krukkar, nokon meiner til og med i trillebår. Kanskje det ja... Plante i trillebåra til svigerfar. Da får han i allefall nokre rolege dagar her i Buaværet.

Sjøl sit eg og tenkjer på korleis eg skal organisere min eigen samiskundervisning. Det ser ut til at eg har skaffa meg ein privatlærer. Ja, og då kan vel ikkje prosjektet strande i min eigen latskap?

Nokon har visst vore askefast. Sjøl har eg vore fasinert. Eyjafjallajökull er eit vakkert namn. Og ein mektig vulkan som har snudd Europa på hodet, kan kanskje til og med heile verda. For vi er visst likevel berre små menneske når flyene må stå på bakken. Folk ikkje kjem seg heim, og heller ikkje på viktige møte og konferansar. Jaja, eg fasineres mest av den raude lavaen som sprutar opp frå jordas indre. Men eg hadde kanskje ikkje vore like fasinert om eg var stranda langt vekk og måtte køyre fleire dagar i buss for å komme heim. Utan do til og med.

Så mens eg ventar på å reise til Karasjok, og at det skal verte varmt nok til å drikke te i hagen, får eg lese i mine nye bøker på samisk. Dei er så fine. Dessuten har eg fått CD til, og ein lærar på Skype, så no er det håp...

Kunstgressbane, eller var det veiprosjekt?

2010-03-24T17:48:00.007+01:00

Jaja, samme sak.

No meiner sametingspresident Egil Olli at Tysfjord og det lulesamiske området må vere nøgde. For 300 000 til veiprosjekt i Musken er verkeleg bra. Sjølv om han tidlegare har lovt 500 000. Ja, for området har jo fått mykje. 450 000 faktisk! 150 000 til kunstgressbane litt lenger ut i fjorden, og resten til Musken- vei.

Som om det hjelper "vei-til-Musken"-prosjektet at det kjem ein kunstgressbane.

Nei, fleirtalet på Sametinget får finne anna argumentasjon enn å dekke seg bak ein kunstgressbane.

Sparetiltak

2010-02-28T22:04:00.011+01:00

Er hausting av naturressursar eit bra klimatiltak? Det er jo mykje godt ein kan lage av rips.

Gunn- Britt orienterer oss om hennar sparetiltak nett å spare miljø. Så eg tenkte eg kanskje kunne matche? Gukse til representantene er jo helt genialt. For øvrig praktisk og fint og. Dessuten kunne vi jo laga den sjølve, med eit aldri så lite kurs. Så viderefører vi tradisjonell kunnskap i samme slengen.

Kjøtt-prosjektet er eg kanskje heller skeptisk til. Er kjøtt verkeleg ein så stor klimatrussel? Kva for konsekvensar får det om ein slutas å ete kjøtt? Kanskje ein heller bør spise mat som produseres i nærmiljøet? Vel, problemet er at ein del av den maten og er vorte frakta kloden rundt. Javel.. då får vi sjå å få ut sjarken og hente fisk. Men hjelper det?

I prestegård har vi vore nøye med sortering av søppel. Plast hit, papir dit osv. Og sjølvsagt trudd at vi har vore så miljøvenlege. Dessuten er visst Romsdal på topp når det gjeld kjeldesortering. Men mogleg har vi tatt feil, for idag sa dei på dagsnytt at det visstnok ikkje hjelper.

Hmmm... men kva då?

Gunn- Britt sin gjenbruk likar eg. Enkel å fylgje. Særleg når ei bur i eit stort hus, og slekta skal flytte rundt og har ein heil del å kvitte seg med. Eit skap her, og ein skjenk der er fine greier. Dessuten er finn.no og loppemarked kjekt å ha. Så då tel vel kanskje det litt? Og det fine skjørtet mitt, sjølsydd av kule gardinar som ikkje passa på nokre av vindauga tel vel pittelitt? At vi har tenkt på EL- bil tel nok ikkje? Det nyttar jo ikkje å tenke, her kreves handling.

Sjølberging må jo ha noko å seie. Prestegården er full av frukt og bær. Dessuten så har vi jo sjarken + nokre italienerar som likar å fiske til heile bygda. Litt sjølberga er vi altså, så nokre poeng scorer vi vel?

Måtehold er viktig. Om ikkje anna så moralsk. Eg trur ikkje eg redder verden med gjenbruksfilosofi og kjeldesortering. Men det gir no god samvit om ikkje anna....

Dessuten så bør Sametinget ha ein klimaplan, for ikkje å snakke om å verte eit miljøfyrtårn!

Eg synst det er viktig at barna våre får gode haldningar. Dessuten er det jo kjekt å erte lillebror når ein plukkar bær.

Lånudibme Sámen

2010-02-24T07:00:00.002+01:00

Mij sámediggeájrasa máhttep ådå ássjijt Samediggeplenumen árvalit. Muv árvalus le oahppe-lånudime birra. Muv mielas le dát buorre árvalus. NSR sihtá sáme oahppe galggi oadtjut máhtelisvuodajt dårjagijt åhtsåt lånudibmáj ja oahppam-mannojda.

Vi sametingsrepresentantar kan foreslå nye saker for Sametingets plenum. Forslaget mitt er om utveksling i Sábme. Vi i NSR vil at samiske skoleelever skal få mulighet til å søke om støtte til utveksling og studieturer.

Muv ássje:
(norsk tekst under)

Lånudibme Sámen

NSR oajvvat doarjjaårnik ásaduvvá gånnå sáme oahppe vuodoskåvlån ja joarkkaskåvlån bessi dårjav åhtsåt lånudibmáj ja oahppomanojda. NSR miejnni dákkir doarjjaårnik galgaluluj ájnegis oahppijda ja aj skåvllåklássajda gudi sihti ietjá guovlojt Sámen guossidit.

Jáhkkep dákkir årnigis båhti viehka moadda vuogas båhtusa, duola dagu oahppe bessi dåbddusin sjaddat ja diedojt oadtjot ietjá sáme guovloj birra. Dákkir årniga nanniji sáme aktijvuodav, aj rijkkarájáj rastá. Sáme lånudime årniga li aj viehkken oahppij måvtåstuhttemav sámegiela fága gáktuj lasedit.

NSR sihtá Sámedigge galggá dákkir lånudimårnigav Sámedikke budsjehta baktu háldadit, ja sihtá sámediggerádde ássjijn barggagoahtá.

Utveksling i Sábme

NSR foreslår at det opprettes en støtteordning hvor samiske skoleelever i grunnskole og videregående skole kan søke om støtte til utveksling og studieturer. NSR mener en slik støtteordning bør være for både enkeltelever og skoleklasser som ønsker å reise til andre områder i Sápmi.

En slik ordning vil kunne få mange ringvirkninger, blant annet vil elevene kunne bli bedre kjent med og få nærmere kunnskap om andre samiske områder. Slike ordninger vil være viktig for å styrke det samiske felleskapet, også over landegrensene. Ordninger for samisk utveksling kan bidra til å øke elevenes motivasjon for samiskfaget.

NSR vil at Sametinget skal forvalte en slik utvekslingsordning over Sametingets budsjett, og ønsker at sametingsrådet følger opp denne saken.

Levende skular - levende bygder

2010-02-23T13:30:00.005+01:00

Skulen i Musken er no historie. (Bilete henta frå nrk.no)

Om nokon synst det manglar engasjement på grasrota, så er det berre å foreslå at ein eller annen skule skal leggjast ned. Då kan ein garantere at folk flest sprett opp ifrå godstolen og er kampklare.

Nåde dei politikane som fjerner skulen! I allefall om dei gjer det rett før eit val.

Skolestruktur engasjerer. Også på Sametinget. Nå- idag skal vi debattere om grendeskular i samiske områder, og eg regne med en debatt med engasjerte samepolitikarar. Heime – i Bud er folk også kampklare. Der har nokon foreslått å fjerne ungdomsskulen fra bygda.

Eg har tenkt litt på kvifor skule i lokalmiljøet er så viktig for folk. Andre og alternative skular er jo som regel ikkje sååå langt unna, så reisevei vil i mange tilfeller ikkje bli alt for lang. Så kva er då så farleg med å legge ned små grendeskuler?

Ein skule oppfattes ofte som å vere sjølve livsnerven i bygdene. Å leggje ned skoler, kan vere det samme som å leggje ned bygder. Ja, og sterke, livskraftige og vitale bygder vil vi jo ha. Skolepolitikk er sånn sett på mange måter det samme som distriktspolitikk. Båndene mellom skular og lokalsamfunn er sterkt. Kanskje sterkare i bygder enn i byer?

I skulenedleggjingsdebattar vert ein ofte møtt med ulike påstandar som ”Jo, men elevane treng å kome til større skuler fordi dei må få meir sosial trening”. ”Jo, men det er jo så mykje betre læringsmijø på større skular”. ”Lærarane vil få større fagmiljø- noko som vil påvirke læringsmiljøet”. Slike påstandar opplever eg at ofte er henta ut ifra lause lufta. Det rører også ved nokre tema som i såfall må debatterast grundigare.

Ja, for kva er eit godt læringsmiljø? Vil lærarane eigentleg få betre fagmiljø? Eller er det mogleg å nå dette på anna vis? Kva for rolle har kontakten mellom lærar og elev? Vert det betre med flere eller færre elevar per lærar? Kva for samfunnsmessige konsekvenser får det om skulen vert borte? Kva vil det seie for enkeltelevar?

Eg trur på nærmiljøskulen. Eg trur på nærleik mellom elevar og lærarar.

Nedlegging av skular i samiske områder meiner eg er spesielt sårbart. Slike skular har ofte opparbeidd seg ein kompetanse på samisk språk og kulturopplæring, som vil forsvinne om skulen leggjast ned. Eg trur ikkje det er så enkelt at dette berre førast videre til neste skule. Den kompetansen som jo er i skulen er jo ofte også tett knytta til lokalmiljøet rundt skulen. Derfor kan ofte nedleggjing av skuler i samiske grender få større konsekvensar for samiske språk og kulturar enn ein liker å tru.

Girl-power!

2010-02-18T20:44:00.004+01:00

Foto: Scanpix

Det måtte kvinner for å hanke inn norsk OL-gull! Det passar jo fint for oss feminister.

Så kom gullet- endeleg! Og jammen enda eit. Enorme prestasjonar av Marit Bjørgen og Tora Berger. Eg synst det er så fasinerende når dei mot slutten berre tek fram fleire krefter gudene-veit-kor-ifrå. Men OL er altså redda - for Noreg.

Sånn ellers er eg ikkje akkurat veldig interessert i sport, men når det er store mesterskap, som OL, vert eg fort hekta. Ikkje akkurat så god start for Noreg denne gongen, men sånn kan det visst gå om ein ikkje held seg inne med urfolk. Snakkar vi kanskje om native-power og?

Layout- trøbbel

2010-02-10T16:47:00.005+01:00

Ja, då har eg forsøkt å endre design på bloggen, men eg fekk det ikkje til. Eg vil ha denne fine blomsten på toppen. Helst til venstre. Eller høyre. Men eg finn ikkje ut korleis....

Kanskje ein gong... Nyt den her så lenge ;)

Same- Molde

2010-02-08T14:27:00.005+01:00

Sameflagg i Molde 6.februar. Visstnok for tredje gang. Svært bra! Molde er jo slettes ikkje værst.

Ellers var vi omkring tjuefem samla på RØD i Molde sentrum. Glade og fornøyde.

I allefall Astrid og eg:
Foto: Leif Andersen

Hurra for 6.februar!

2010-02-06T01:14:00.004+01:00

Idag: Samisk nasjonaldag. Eller Samefolkets dag, om du vil. Det er stadig diskusjon hvorvidt man kan bruke begrepet nasjonaldag.

I følge caplex.no så er en nasjon : folk med felles språk og tradisjoner, oftest organisert i en nasjonalstat. Så å kalle det for nasjonaldag går fint an, selv om vi bor i fire forskjellige nasjonalstater, og ikke er organisert i en egen.

Man kan undres hvorfor det er så mye motstand mot selve begrepet. Muligens er det en hel del som blander sammen begrepene nasjon og nasjonalstat. Man kan jo være flere nasjoner i en nasjonalstat. Men for all del: Samefolkets dag klinger også bra. Dessuten kjemper jeg ikke for en samisk stat. Så er nå det også sagt.

I morgen skal jeg ta kofta på og kjøre inn til Molde. Vi skal møtes på RØD i totida. Englebarna spurte hva man egentlig gjør på Samedagen. Ja, og dessuten, så blir vi vel kanskje mange? Eh, trolig ikke, måtte jeg si. Vi blir sikkert ikke så veldig mange, siden Molde ikke akkurat er kjent for å ha tett samisk befolkning..... Men forhåpentligvis blir vi synlige, og kanskje får vi kontakt med enda flere samer vi ikke kjenner.

Dessuten flagger sikkert Molde kommune med sameflagg. Det gjorde de allefall ifjor.

For to år siden bodde jeg i Oslo. Da feiret jeg i byen på dagtid og i Eidsvollbygningen på kvelden. Laila Stien leste noveller.Jeg holdt en tale. Det var en magisk stemning, og en fantastisk kveld. I år har jeg en hilsen på hjemmesida deres.

Gratulerer med dagen!! Vuorbbe biejvijn!!

Lyst å feire du også? Men vet ikke hva og hvor? Ta en titt på nsr.no da vel.

Sofaliv på nyåret

2010-01-22T22:01:00.001+01:00

Æsj.

Eg er visst ikkje heil udøydeleg... Eg som ikkje merka noko til svineinfluensa og ikkja har vore sjuk ein einaste dag heile hausten. Sett bort ifrå nokre "slække" dagar. Men idag måtte eg kapitulere og innsjå at eg har fått eit magevirus. Så etter ein del timar horisontalt på sofa med trykking på strategiske fotsoneplassar, skifta eg til vertikal stilling på sofa, og surfar no på nett. Men eg er sjuk altså.

Venninna mi seier at hennar gutar er "litt mann" når dei er sjuke. Ja, og då meiner ho at dei ikkje er såååå sjuke som dei skal ha det til. Trur eg er litt mann no. Det er jo fint då. Med ein mann som vartar opp....

Det er nesten så ein skulle vore sjuk litt oftare. Dessuten så vert det jo blogging og då.

Jaja, eg har no på nyåret innsett at eg er eit sosialt dyr. Eg er god på tebesøk, og har jo så klart eigen te og tekopp hjå nokre vener. Så skal masteroppgåva verte ferdig må eg desosialiseres. Trur det vert hardt.

Nyårets debatt har eg berre sett konturene av.. og resultatet av. I Ságat som siterer frå ein debatt på facebook. Eg likar å sjå sjølve kjeldane, men er visst ikkje ven med rette person. Eg innser at det er litt dumt å inviterte til venskap berre for å sjå debatten på sida hans.

Nyårets moves står nokre av dei små englebarna(les: elevane) for. Er ein stoooor fan av Michael Jackson, så må ein jo berre lære seg å danse som han, og vise fram for klassen. Englebarna står for øvrig også for nyårets kunstverk. Riktignok dei eldre då. Dessuten innkasserer dei og nyårets sjarmis.

Fin kvardag. Om enn heftig - og begeistret.

Nyårets party: Tupperwareparty. Geniale ting. Ein finn jo ut at en treng så mykje ein ikkje visste ein trengte. Eg er jo då ein genial salatbolle rikare. Men inst inne må eg seie at tupperware ikkje er heilt min greie. Dei kunne hatt litt retro- mønster i det minste. Då hadde det vore meir interessant. Dessuten så har eg tenkt at det kanskje er betre å dra på dildo-party, men det må eg for guds skuld ikkje seie så høgt.

Nyårets shopping er ein brun recliner. Ok- eg innrømmer det,eg er blitt litt satt. Men vi kjøpte berre ein, og dessuten er den brun og ikkje svart. Er jo nesten prinsipiell motstander av svart... Ja, er ikkje recliner ein satt-greie? Å nei. Men mann foreslo her om dagen at vi skulle byrje å spele lotto.......

Nyårets gjenger heiter Mari. Ho går og går og går. På tur. Og dreg med seg ei til tider lat prestefrue. Så då vert det slutt på sofaliv. Og kanskje eg til og med bloggar om noko anna enn meg sjølve?

Når eg vert frisk. For i kveld skal eg vere litt mann, og strekke mine syke føter til fin mann, og hinte om fotmassasje.

Eg er jo sjuk må vite.

Jul i Prestegård

2009-12-23T23:00:00.001+01:00

Puhh... endeleg: Julefred i prestegård.

Eg elskar å bu i eit stort hus, bortsett fra når det skal vaskast og ryddast. Det er jo slik at når ein har stor plass, så kan ein rote på større flatar, og difor tek det sin tid før ein oppdager at det trengs å ryddast. Men med musikk på øyret og mat i magen, så vart prestegården rein og pen. I alle fall rein nok. Eg er for øvrig ikkje så alt for god på å vaske vindaugane, men eg fann ut at det ikkje er noko vits å bruke så mykje tid på dei. Det er jo for det meste mørkt alikevel. Dessuten så er det ikkje noko vits å bruke mykje tid på å vaske noko, når ein truleg ikkje ser så stor forskjell alikevel.

Men no er det jul i prestegård. Den er pynta så fin. Med englar, juleljos, raude ljos, raude dukar og dyp dyp raude rosar. Ja, og så noko dill-dall då. Som glitrar. Eg er jo tross alt litt dallete av meg.

Prosjekt JULETRE vart det ikkje noko av. Læstadianer- Kirsti forstår fortsatt ikkje poenget med juletre, og prest har no heller ikkje dratt inn noko juletre. Så dei raude glitter-julestjernene eg kjøpte på sal på nyåret pakkes berre vekk- i tilfelle det kjem juletre neste år. For sjøl om eg ikkje forstår meg så mykje på juletre, så forstår eg meg på pynting og sånn.

Vi har julekaker til påske- minst! Ti- 10- sortar fann eg ut, så vi er over det magiske sju- talet. No skal ikkje eg skryte på meg alt dette då... Dei fleste av dei har ikkje kome ut av ovnen vår, men inn gjennom døra. Baka av nokon fantastiske vener og Buafolk.

Åhhh vi er så heldige!

Så jul i prestegård er jo ingen sak å fikse. Men det hadde vore betre om vi hadde starta litt tidlegare. Men neste år.... ja, så klart skal ALT skje neste år! ;)

Så no er det tid for høgtid, og stille og rolege dagar. For prestefruen. Presten har jo høgsesong no, så han har eit og anna å gjere.

Så: Gooood jul :)

Jubileumsgåve til Samisk hus i Oslo

2009-12-03T14:14:00.007+01:00

Ah... budsjettbehandling på Sametinget er dagens program. Tall hit og tall dit. Nokon der ute som høyrer på?

I allefall:

NSR vil auke støtten til Samisk Hus i Oslo med 100 000. Det er ein svært passende gåve til ein 5-årsjubilant.

Samisk Hus i Oslo har no i helga 5-årsjubileum, og har lagt opp til ei storstilt feiring. Det er ein viktig møteplass for samar i Oslo, ja og for samar i området kring Oslo og. Samisk hus har i løpet av dei fem siste åra fått ein viktig rolle som samisk kultur- og språkbærer.

Det samiske miljøet i hovudstaden er stort og mangfoldig. Vi i NSR meiner eit stabilt kulturhus som er sikra drift- og utvilkingsmuligheter nettopp er viktig for det samiske miljøet i Oslo. Samisk hus er dessuten også et "vindu" som viser kva som rører seg i det samiske miljøet idag.

Det er slik at fleire og fleire samar busetter seg i dei store byane. Derfor må Sametinget ha ein aktiv bypolitikk. Så kanskje ta ein titt på NSR sin bypolitiske plan?

Vil fleirtalet vere med på jubileumsgåva til Samisk hus i Oslo?

Smileys from Parliament :)

2009-12-01T15:08:00.018+01:00

Ein av AP sine representantar meiner at vi i NSR er så sure og grinete. Eg syns nok ikkje eg gjer anna enn å gå rundt og smile. Men men.. det er jo sikkert ikkje såååå enkelt å være i posisjon og at nokon andre kritiserer og pirker på det dei gjer.

Men dei må tåle kritikk.

Dei må tåle at nokon stiller spørsmål.

Og dei må tåle at vi opposisjonspolitikere gjer jobben vår. Det er jobben min. Det er det veljarane har valt meg for at eg skal gjere, og eg for meir enn god nok møtegodtjering.

Vel.. er vi så sure?
På tampen av plenums første dag presenteres herved nokon NSR-smileys from parliament.

Trond Are har eit lurt smil:

Eg syns eg alltid smilar:

Sjarmis- smil frå Miriam:

Rolf og Silje Katrine er nøgde på si første ordentlege plenumssamling:
Smil frå Østre Valkrins:

Påklistra Guvsám- smil:

Åge smilar nok enda breiare om valkrinsen hans får eit nytt og betre namn:

Give it a chance baby!

2009-11-30T18:20:00.012+01:00

Eg forsøker HENNE. Trur ikkje eg har gjort det før. Kanskje det er noko eg kan like?

Eg har lenge forsøk å finne meg eit magasin, sånn typisk kvinnemagasin som eg kan lese, og til og med like å lese. Men eg har ikkje lyktes- hittil. For nokre år sidan var eg på øyane uttafor oslo med nokre venninnar, og las WOMAN. Då vart eg faktisk litt begeistra, og tenkte at jajamen, no skulle eg kan byrje å lese WOMAN. Men etterpå har eg ikkje vore særleg imponert.

No innser eg at det kanskje er fordi eg berre har lese på framsida…...

Men til mitt forsvar.. Framsida på eit magasin skal jo tiltrekke lesarane, og eg treng strengt tatt ikkje 10 hotte tips for å bevare kjærleiken i vinterkulda. Og eg treng heller ikkje å lære korleis eg skal få orgasme. Ikkje treng eg 40 sider om dei nyaste hotte sminketipsa heller.

Så eg har vore nokre gongar på magasin-ein-kan-lese-jakt. Eg vert nemleg litt usikker på kvinneblada. Er nokre av dei mest for fjortissar? Ja, og Allers og Hjemmet er sånn som mamma kjøper, så det er eg heller skeptisk til. Se&Hør og Her&NÅ er eg prinsipiell motstander av. Sjølv om det er kjekt å lese når eg er på besøk.

Så eg har som regel endt opp med NyTid eller ei pocketbok.

Men no har eg altså lese om Mrs. Prada og hennar rutsjebane. Eg har jo faktisk Prada-briller fann eg nyleg ut, så det er jo greitt å vite litt om kven designeren bak det viktiste hjelpemidlet mitt er. Dessuten så har eg funne ut at Stig Inge Bjørnebye ein likanes kar. Med kule klede.

Så sjøl om eg ikkje er så alt for oppteke av å ha julekjole med gull og paljetter, så synst eg at ein godt kan betale 69 kroner for å lese HENNE. Dessuten så fekk eg julegavetips til den minst like kule og likanes kjæresten min.

Får vi eit samisk filmfond?

2009-11-18T19:06:00.005+01:00

NSR vil ha eit samisk filmfond. No har vi foreslått det på Sametinget, og i morgen tidleg skal posisjonen svare om dei vil ha eit filmfond dei neste fire år. Vil dei eller vil dei ikkje?

Men vi i NSR vil ha meir samisk film, og vi vil ha eit samisk filmfond. Film når ut til eit bredt publikum. Film dokumenterer, og film formidlar.

Vil ein satse på samisk språk, samisk kultur og samisk tradisjonskunnskap på ein gong, så sats på samisk film!

Miljøsamer

2009-11-09T09:00:00.001+01:00

Sametinget får no kritikk for at vi er så engasjerte i internasjonale klimaspørsmål, at vi gløymer forpliktelser vi har lokalt. Kjell Østmø forventer at Sametinget som eit politisk organ, opptrer som eit godt døme og viser korleis øvrig befolkning skal te oss i kvardagan.

Det er bra at Sametinget er engasjert i miljøsaka internasjonalt, men eg er einig i at vi burde gjort meir her heime.

Men kva kan vi gjere? Jovisst, det er ein del vi som politikere kan gjere, så eg er totalt ueinig med rådsmedlem Larsen som seier at det ikkje er vår oppgåve.

Vi kan jo starte med at Sametinget vert eit miljøfyrtårn. Dessuten så kan Sametinget aktivt støtte samiske organisasjonar som jobber med miljø.

Ja, når vi politikere møtes i Karasjok, har vi ofte seminarar om det ene og det andre. Kvifor ikkje ha eit seminar, ja kanskje til og med folkemøte kor vi diskuterer korleis kvar enkelt same kan teke vare på miljøet- sånn i kvardagen. Det finst mykje ein kan gjere, og heilt sikkert ein heil del som eg ikkje kjem på no i farta. Men om vi politikere går foran som førebilete, så vil kanskje andre følgje etter?

Det er i allefall fort gjort å gå inn på Grønn Hverdag sine sider, og sjå etter tips. Eller berre rett og slett leve som áhkkoen min.

- av kva slags materiale, sa du?

2009-10-31T01:24:00.002+01:00

Eg er ikkje lærarmateriale. Det sa no den forrige sjefen min. Kanskje er eg ikkje det, svara eg. Men eg gir lærarrollen eit år. Du er asylmateriale, svara ho. Du har jo både hjarte og hjerne.

Men hjarte og hjerne treng ein jo i dei fleste yrka.

Veien blir til mens ein gjeng, sa ein av mina gamle leiarar. Eg er heilt enig. Her eg sit. Midt i natta, og gjer alt anna enn å slite med masteroppgåva. Mens eg tilfredsstiller gospel-kirsti og bloggar på nynorsk. Det er jo slik at når ein skal rette ein haug med nynorskstilar kvar veke, så er det like greit å skrive nynorsk. Ja for om ikkje så lenge kan eg kanskje rette alle stilane utan å måtte sjå i ordboka. Eg innser jo at eg kanskje skriv den gamle nynorskvarianten. Det er jo tross alt nokre år sidan videregåande og eventyret om Ivar Aasen. Idag er det jo så mykje som er lov å skrive. Det er det mest vanskelege synst eg, å hugse alt elevane kan skrive. Men på sikt får vi kanskje eit felles norsk skriftspråk? Mens vi ventar må nokon av mine venninner slite seg gjennom nynorskbloggen min.

Å bli lærar var altså ikkje ein del av plana. Å jobbe på asylmottak var. Å jobbe med menneske var og er en del av plana. Å bli lege var ein gong ei plan- men eg tok til vett - heldigvis. Den samme gjeld den kortvarige sjukepleierromansen min.

Musikken var ein del av plana. Duodjen og. Ja, også religionen.

Men å bli prestefrue var slettes ikkje ein del av plana. Heller ikkje politiker-kirsti og teologi-kirsti for ein del år tilbake.

Men sånn kan det altså gå.

Det er fint. Eg trivst jo med det.

Bitching

2009-10-23T21:00:00.004+02:00

Mobbesak i Karasjok- igjen.
Og igjen.

Foreldre som rasar. Ein skule som visstnok ikkje har gjer nok for å stoppe mobbing. Men no kjem det i allefall ein mobbeplan. Barneombud Hjermann sier at dei vaksne tillater mobbinga. Kva som er sikkert og sant veit ein ikkje. Men det ein veit er at dette heilt sikkert ikkje er eit eineståande tilfelle, og at det er barn i Karasjok som ikkje har det bra på skulen.

Det er viktig at vi vaksne er bevisste på mobbing. Kva det er, korleis barn mobbar, og kva for konsekvensar det får. Det er viktig at vi vaksne formidlar dette til barna.

På vår skule skal vi snart ha mobbing som tema, og eg har derfor funne meg eg ei bok om Bitching-om jenter og mobbing. Forskning seier at mobbing mellom jenter ofte er vanskeleg å oppdage. Den foregår ofte i det skjulte.....

*utstøting * intriger * ryktemakeri *manipulering * blikk* baksnakking*

Kjent?

Universitetslektor Tove Flack, ved Senter for åtferdsforsking ved Universitetet i Stavanger trur det viktigste for jenter er å ha ein nær venn, og at relasjonar er eit nøkkelord.

- Den djupe kunnskapen jenter har om relasjonar, og det å ha ein nær venn, karakteriserer mykje av jentenes aggresjon. Relasjonar blir for jenter eit våpen, samtidig som det er relasjonane dei kjemper om, seier ho.

Huff, kor grusomme vi kan vere mot kvarandre.

Synkronisering

2009-10-18T21:14:00.005+02:00

Lange haustkveldar med stearinlys og fyr i peisen, tv-aksjon og gjøre-alt-anna-enn-masteroppgåve.

No e det synkronisering som gjeld. Av kalendre. Det er to medlemmer i husstanden med for tiden ganske så høy reiseaktivitet. Det bør vere enkelt å krysse av når vi ikkje er heime. Man klarar eg å synkronisere blogg med @kirsti på twitter? @kirsti kjem automatisk opp på blogg, men omvendt?

Destination: Sámedigge

2009-10-15T11:00:00.000+02:00

Tilbake i Karasjok. Fire nye år.

Det kjennes godt.

No i opposisjon. Det kan bli morsomt.

Det sjette Sameting satt i arbeid. Kongen og dronninga har vore her, vi har hatt kongelunch og mottakelse med kanapeer og sånt.

Nytt Sameting. Nye representantar. Men ikkje ny president, og slettes ikkje ny konge.

Mykje er som før, men mykje er også endra. Til døme så er det eit heilt nytt låssystem. No finst det ikkje ein einaste nøkkel på Sametinget. No kjem vi oss inn og ut med nøkkelkort. Om vi ikkje gløymer kortene igjen her og der.

Det siste er eg litt bekymra for. Men det er ikkje ei lue eg skal hugse å få med meg, men eit nøkkelkort. Det bør gå betre. Luer er så lett å gløyme, men å gløyme to gongar på ein dag er i alle fall ein gong for mykje. Men då er det fint å bu i ei lita bygd kor bussjåførar putte gløymde luer i postkassa.

Daniel Andreas er ny. Han er berre tre månader, så vi snik oss til litt baby-kos mellom møtane. Mamman Silje er også ny- på Sametinget. Karasjok er som før. Badsstua er som før. Maten er som før. Eg håpar treningsrutinane også vert som før.

Så får vi sjå korleis desse fire åra vert. Vi har feira med kongen og andre fasjonable folk. Eg synst Hannasofie Utsi frå det svenske Sametinget var best. Ung og fresh varma ho eit NSR-hjarte.

Og jada... Vi VEIT at kongen heiter Harald og ikkje Olav.

Sakn

2009-09-24T22:19:00.004+02:00

Hausstormane kom med sakn.

Sakn etter dei fine og kjekke menneska eg jobba i lag med på asylmottaket. Så i dag har eg vore innom nokon av dei ein tur. Det var høy tefaktor. Kaker. Mange klemmer. Prat. Prat. Prat. Og meir prat.

Det er sånn det er å vere gjest. Berre gjest. Ikkje ansatt.

Berre ven.

Dei som har flykta, og ikkje har vakse opp med norsk velferd i bukselomma. Dei som ikkje har pengar til å kjøpe ei kul (og litt dyr) bukse når dei treng ny.

Dei er så glade. Dei er så gavmilde.

Te og afgansk kake i prestegården anyone?

Sånn etter valet

2009-09-17T21:03:00.000+02:00

Her på Vestlandet har det allereie vore fleire høststormar. Sånn at dei fleste eplane rett og slett berre har blåse vekk. Men det var mest vemodig at plommane - dei mest fantastiske deilege favorittplommane- berre forsvann over natta for eit par veke sida. Det er visst lurt å sjekke værmeldinga.

Så eg var litt trist då. Men det kjem jo nye plommar neste år.

Så vart valkampen endeleg over, og resultatet seier at NSR i Sør- Norge ikkje har mista nokre stemmer sida forrige val, men vi har heller ikkje fått så mange nye heller. Som Arbeiderpartiet fekk. Eg må innrømme at det er litt bittert å miste eit mandat til dem på berre ti (10!) stemmar. Så det er ikkje tull at kvar einaste veljar har makt!

Så eg var litt trist då. Men det kjem jo eit nytt val om fire år.

Eg synst Lisbeth frå NSR er best, men sida ho ikkje kom inn, så er ikkje Heidi frå Ap så aller værst ho heller. Bortsett fra at ho ikkje vil ha Aili Keskitalo som president då.

Dessuten så er det berre å brette opp armane og jobbe. Eg fekk ny tillit frå veljarane og det er eg veldig glad for. Det er mykje å kjempe for dei komande årene, og mykje vi har lova.

Ja, og så må eg lage eplekake av dei eplane som ikkje forsvann, og kanskje litt eplesyltetøy og? Då eg var lita var favorittpålegget mitt brunost med eplesyltetøy på. Mamma sitt eplesyltetøy som ho laga av eplane vi hadde i den store fine hagen vår i Oslo.

Det er som min kjære svigerfar seier; har ein ein dårleg dag så har ein krav på ein ny dag.

Your choice!

2009-09-12T21:50:00.006+02:00

Det er valg om to dager! Høydepunktet etter en laaang valgkamp.
- og jeg håper alle bruker stemmeretten sin!
Selv har jeg bare kirkevalget igjen. Det skal jeg finne ut av på mandag.

På tirsdag vet vi resultatet. Til Stortingsvalget. Forhåpentligvis til Sametingsvalget også. Jeg er veldig spent på utfallet av den nye valgordninga vår, og spesielt hvordan det fungerer med at noen må forhåndsstemme og ikke kan stemme på valgdagen.

Jeg fikk for øvrig med meg tre røde roser med meg hjem fra Moldetur idag, selv om jeg ikke stemmer Arbeiderpartiet. Først fikk jeg en, men den så ensom ut. Så jeg gjemte den og gikk forbi et par ganger til. Så var det bare å rive av Arbeiderparti-lappen og putte dem i en vase med vann. Alt kan jo brukes til noe. De er så fine så, på ny-spisebordet, resirkulert fra Svigers sitt kjøkken.

Vi politikere har prøvd å fortelle deg hva vi vil du skal stemme på. Nå er det din tur til å velge. Jeg håper du stemmer NSR til Sametingsvalget. Det er beste alternativ- uten tvil.

Fordi:

du velger Aili Keskitalo som president
du velger fortsatt fremskritt
du er med på å forhindre at vi samer blir blåst tilbake til fornorskningstiden

.. og mange flere grunner..

Godt valg!

Rettighetssnakkerier

2009-09-09T22:28:00.014+02:00

Alle samiske barn skal kunne få opplæring i samisk språk og kultur i barnehagen.

Slik det er nå kan det virke som om vi samer har rettigheter kun på papiret. NSR har jobbet for å få rettighetene på plass, og vi har langt på vei lyktes selv om vi ikke har fått alt på plass enda, som for eksempel rett til samisk barnehageplass.

Noen blir kanskje lei av dette rettighetssnakkeriet til oss samepolitikere. I allefall har vi NSRere snakket MYE om samiske rettigheter. Min erfaring er at det må til for å få ting igjennom. For eksempel så blir det ikke samisk undervisning mange steder om det ikke står i en eller annen lov. Det offentlige tilbyr sjeldent noe som er utover det lovpålagte. Så nettopp derfor er det viktig å kunne vise til rettigheter for å få samiskundervisning, for å få samisk tilpasning i barnehagen og så videre.

Den STORE utfordringen er å få alt dette til i praksis, slik at det fungerer på en god og tilfredsstillende måte i hverdagen

Samisk barnehage i Oslo er vår stolthet. Den er det største samiske miljøet i hele Sør- Norge. Men selvsagt er det utfordringer også her.

Den må sikres gode økonomiske og ressursmessige betingelser. Ja, her har vi langt på vei lyktes. Sist periode jobbet jeg for at barnehagen skal kunne ta inn barn som ikke bor i Oslo, men i kommunene omkring, og her lyktes vi.

Det er jeg veldig glad for!

Selv om vi har en samisk barnehage, så er det mange utfordringer. Blant annet for lulesamiske og sørsamiske barn. Hvordan skal de ivaretas? Hva gjør det med språkmiljøet når flere av barna har norsktalende hjemmemiljø? Hvordan få til godt språkmiljø og god språkutvikling med alle disse utfordringene?

Jeg synes samisk barnehage i Oslo virkelig har tatt tak i dette utfordringene. De har blant annet hatt samiskkurs for foreldrene. Men det er ingen tvil om at vi også må satse på voksenopplæring.

Men hva når det ikke er noen samisk barnehage i nærheten da?
Det er mulig for ikke-samiske barnehager å søke økonomisk støtte for at samiske barn i ders barnehager, skal kunne få opplæring i samisk kultur og språk. Men noe annet vi kan prøve ut hospitering. Slik at samiske barn for eksempel på Vestlandet kunne vært en uke eller to i samisk barnehage i Oslo. Det er verd å prøve ut for å se hvordan det fungerer.

Voksenbevis

2009-09-06T21:15:00.007+02:00

I går var jeg gudmor.
Joda, jeg er jo gudmor på heltid hver dag da, men i går var det gudmor Kirsti som stilte opp..

Jeg hører folk snakker om kriser; femtiiårs kriser og slikt. Det aner meg at det var tendenser til trettiårskrise da jeg for et par uker siden åpnet et bursdagskort med 30-tall på. Oj, kortet er feilsendt, tenkte jeg. Dette er jo slettes ikke til meg, for det kunne jo slettes ikke stemme. Men jeg fant jo ut at jeg skulle være glad jeg i det hele tatt kunne feire tretti år. Og dessuten så var det jo ingenting som forandret seg..

Men igår kom følelsen av at jeg virkelig er blitt voksen. I Strømmen kirke, pynta så fin i bryllupskofta mi reiste jeg meg for vår konfirmant. Jeg reiste meg da han fikk forbønn, fikk en kors rundt halsen og tente et lys. Min lill gudsønn Kristian er visst blitt stor, og det i grunn veldig plutselig. Det er femten år siden vi bar han til dåpen. Det kunne blitt en liten nå-begynner-jeg-å-bli-gammel-krise å se han konfirmeres, men den uteble. Jeg er stolt. Han er jo en sånn veldig fin gutt.

Kristian er blitt ungdom. Jeg er blitt voksen.
- Ja, sånn e det, ville morfar ha sagt. Det er helt naturlig. Sånn skal det være.

Å være fadder er en viktig rolle. En gang gudmor, alltid gudmor.

Jeg var tydleigvis savnet på en debatt i går. Det er jo hyggelig å være savnet, da betyr man jo noe for noen. Men av og til er noen viktigere en politikk, så da må man prioritere annerles. Det er ikke alltid så lett å kunne være på alle steder samtidig. De fleste av oss samepolitikere har jo politikken ved siden av full jobb og et privatliv. Travelt kan det bli, men gøy er det jo.

Så en fin og begivenhetsrik helg på Østlandet er over. Jeg må jo bare føye til at moteshowet på Soria Moria på fredag var fantastisk bra, og at jeg ble veldig inspirert. Til uka skal symaskina fram. Dersom inspirasjonen og kreativiteten holder så lenge.

Jeg synes voksentesten er bestått med glans. Jeg er takknemlig for livet, og for alle venner, for bra familie og slekt, faddere og fadderbarn.

Men jeg er enda lenge til jeg må må poengtere at jeg er så ung til sinns.. Heldigvis.

Godt lesestoff !

2009-08-31T22:07:00.006+02:00

Idag fant jeg NSR sin valgavis i postkassa mi! Jippi!

Jeg er ikke så overrasket over innholdet akkurat, men har gledet meg til å holde den i hånda. Jeg har jo vært med å jobbet den fram. Med på bildet mitt har jeg min låhtommuorra, og begynnelsen på vuoddaga. Det er mannsskoband om du ikke kjenner til begrepene.

På forsida er det så klart bilde av vår presidentkandidat Aili Keskitalo. Noen bedre enn henne finnes ikke!

Så nå er det bare å finne fram tekoppen og godstolen, og lese godt lesestoff! Fine bilder, og gode intervjuer av dyktige politikere. Dessuten er det noen punkter om hva vil jobbe for i hver krets.

OG selvfølgelig må du huske å stemme på NSR!

Jubilerier

2009-08-30T12:00:00.007+02:00

Idag feirer jeg ett år som prestefrue, og nå begynner det virkelig å gå seg til.

Å feire er alltid stas. Man burde rett og slett feire oftere. Om ikke annet så kan man jo feire livet. Jeg er i jubileums-siget for tiden. Det er jo tross alt bare en og en halv uke siden jeg rundet de liksom magiske tredve. Så jeg synes jeg har god trening. Lage iskake har jeg til og med lært. Riktignok med mamma på telefonen. Ja, også var konditorlillesøster til stede første gang og fortalte meg alt jeg burde og ikke burde gjøre. Jeg tror jeg husker alt, det ser nå slik ut på kaka i alle fall.

Idag er det altså ett-års-jublerier som prestefrue. Ingen har fortsatt spurt meg om kakebaking, noe som nok har en naturlig forklaring. Men nå kan jeg altså stille med iskake. COME ON! Anyone; Just Call Me!

Hageprosjektet mitt vil jeg helst ikke snakke om. Men det trengs altså en del lettstelte busker og blomster i noen bed. Stauder heter det visst. Man kan visst også dra på staudefrieri hos folk man kjenner fortalte noen meg. Vel er jeg utadvent, men å be om en kopp te + en staude når jeg kommer på besøk, er litt for mye. Foreløpig.

Solsikkene mine er høye. Men de har fortsatt ingen blomst. Jeg lurer på om det egentlig er litt alarmerende. Men aller mest lurer jeg på om det virkelig kommer et ordentlig gresskar på gresskarblomsten min. Den BREIER seg i allefall ut. Gresskar hadde passet så fint til halloween. Ikke det at jeg tror det kommer noen unger og maser om snop. De må tross alt gå forbi en kirkegård for å komme til oss, og det er vel i skumleste laget på en sånn kveld.

Det er for øvrig fortsatt helt naturlig at jeg prestenteres som Præstfrua. Av andre altså. Eventuelt sier de at jeg er gift med presten i bygda De fremhever jo at de ikke legger noen prestefrue- forventninger og slikt på meg, når de presenterer meg som prestefrue, men de gjør det for at alle skal kunne vite hvem jeg er. Og vet en det, så må jo alle andre få samme informasjon. Ja, det er jo slikt det er andre steder også, for man skal jo plasseres i en eller annen slekt. Jeg synes ungene har den fineste definisjonen, nemlig kjæresten til Sindre.

Dessuten så passer bygda på meg. Noen for at jeg ikke skal ha for heftige danserytmer. Andre passer på andre for at de ikke skal si at jeg ikke skal ha for heftige danserytmer. Så jeg tror at prestefruerollen nettopp nå i en brytningsfase. Midt i mellom den moderne og den ikke fullt så moderne. Det er nesten sånn at det er på tide med en offentlig debatt hva en prestefrue er, og hvilke roller en prestefrue skal ha. En prestefruekollega lenger sør takket pent nei til å lede misjonsforeninga for eksempel. Mens jeg holder meg til sameforeninga.

Dessuten så må vi vel organisere oss- vi også. Nå har vi starta facebook-gruppe, og kanskje får vi gjennom noen prestefruekrav etter hvert. Jeg for min del kunne tenkt meg en gartner.

Kontrollert kreativitet

2009-08-27T22:23:00.007+02:00

Fra Barnekunstustillinga på Sametinget mai 2009

- Nei, idag kan du ikke male som du vil, for idag skal du lære at rødt + gult = orange. Ja og for å få orange så må du blande rødt og gult selv. Men hva tror du rødt + blått blir da?

3.klassingen var storfornøyd med å ta på maleskjorta, og dessuten er det jo artig å se at fargene forandrer seg. Maling er jo alltid gøy, og 3. klassinger har heldigvis ikke lært det er noe som heter stygge bilder og stygge tegninger, fordi det ikke ligner på en prikk på et hus. Skolen er full av kunstnere, men blir kreativiteten for mye kontrollert?

Utfordringen var desto større da det ble siste time, og en gjeng litt slitne femteklassinger skulle prøve seg på samspill med forskjellige rytmeintrumenter. Eller rettere sagt; JEG skulle forsøke med samspill med en gjeng instrumentsugne femteklassinger.

Logikk og planlegging tar mye lærertid. For hvordan ha samspill når ikke hver elev kan ha ett instrument? Hvordan skal alle lære å spille på alle instrumentene? Hvordan skal hver enkelt få utvikle seg på sitt nivå? Hvordan være rettferdig? Det er virkelig en utfordring!

5. klassingene spilte bra. Men det kriblet i noen små barnekropper etter å spille vilt på instrumentene, improvisere og bare være små musikere. Uten at det måtte kontrolleres av en lærer.

Jeg drømmer om et stort lydtett musikkrom hvor vi kan sende ungene inn og de kan få leke seg med alle slags instrumenter.

Det er jo lov å drømme, ikke sant...?

Jåle- kirsti

2009-08-23T23:00:00.000+02:00

Jeg er ikke så skrekkelig jålete av meg, i allefall ikke så lenge om gangen.

Nå har jeg omsider fikset litt på neglene. I det minste fått passe bra form på dem, for så å sette på en passe bra nøytral og spenstig neglelakk (for noen krav; skal være nøytral og spenstig på en gang!). Det siste er en tålmodighetsprøve for jeg klarer som regel ikke å sitte så stille så lenge at de tørker. Ikke fordi jeg er så energisk av meg og får gjort et par tusen ting på engang, som visse venninner. Men jeg hater å vente, og jeg er til tider svært utålmodig.

Det gikk ikke denne gangen heller, selvfølgelig. Et lite hakk i neglelakken- som vanlig. Men det får være for jeg skal heldigvis ikke i noe selskap nå med det første.

Forfengelig altså. Jeg som liksom prøver å holde være- som- jeg-er-og- ta- på-meg-klær-som-ligger- øverst - skapet - imagen. Men det varer som regel ikke så lenge. Hvor ofte går jeg uten sminke for eksempel?

Da jeg var yngre var sommeren til tider et slit. For jeg ville også være brun- som alle andre. Men en noe blekere hudsort er vel prisen man må betale for å være naturlig blond? Men jeg tvangssolte meg, og kjedet meg ihjel (tålmodighet liksom). Til og med den sommeren jeg nektet å bruke solkrem, kom det ingen farge. Jeg ble ikke rød en gang. Ja, også holdt jeg inn magen, og mente at den var jo aldeles for stor.

Nå gir jeg blaffen, i både brunfarge og mage. Tror jeg. Jeg skjønner det er litt pinlig for de som spør når jeg har termin, og jeg svarer at det er litt vanskelig å si for det er ikke så mye å ha temin på. Men det er nå sånn jeg er.

Kanskje er det slik at man fokuserer på ulike ting til hver periode i livet? Nå kanaliseres det til neglene. Og jeg er jo rett og slett for amatør å regne på den fronten. Men jeg tror det ville hjulpet med litt tålmodighet, slik at jeg hadde sluppet å lakke på nytt alle neglene jeg får hakk i.

Jeg var for en stund siden i et sommerbryllup med noen sosialistfeminister. Jeg balanserte i min fine fjonge kjole på tynne høye hæler. Så overhørte jeg at de for denne dagen nemlig hadde gjort noe som en kvinne egentlig ikke burde gjøre. Nemlig å barbere seg under armene og på leggene. En hadde til og med litt hæl på skoene.

Hmpfrp. Jeg er da feminist, tenkte jeg. Og tenkte på mine glattbarberte legger.

Samisk eldrebølge i Sør-Norge

2009-08-19T22:43:00.005+02:00

Áhkko og áddja skal få snakke samisk hos legen!

Alle samiske eldre har rett til omsorg på egne premisser. Jeg mener at samisk språk, samiske verdier og tradisjonell samiske mat skal være en viktig det av omsorgstilbudet. Dette er en av mine viktigste kampsaker i den kommende sametingsperioden. Vi i NSR har allerede foreslått en del tiltak, som vi vil fortsette å jobbe for å få til.

Mange husker nok dokumentaren ” Min mors hemmelighet” som ble sendt på TV2 sist vinter. Den handlet om en kvinne som først i voksen alder oppdaget at hennes mor er same. Dette er dessverre ikke et enestående tilfelle der eldre samer mister sitt andrespråk, norsk, og bare responderer på sitt morsmål - samisk. Den følelsesladde dokumentaren viser i klartekst at når en blir pleietrengende så er det morsmålet det viktigste kommunikasjonsverktøyet. Dette er viktig å ta på alvor.

Vi står nå foran en samisk eldrebølge i Sør-Norge. Det er mange samer som har flyttet sørover, enten på grunn av arbeid, valg av partner eller andre årsaker. Nå nærmer mange av disse seg alderdommen, og samfunnet står overfor nye utfordringer. Hvordan skal vi hanskes med den samiske eldrebølgen utenfor de tradisjonelle samiske kjerneområdene?

Alle samer har rett til et tilpasset helsetilbud, uansett hvor i landet vi bor. Hvor man velger å leve livet sitt skal ikke være avgjørende for hvilket tilbud man får. Å få det til i praksis- på en tilfredsstillende måte, er en stor utfordring - og den utfordringen vil vi nå møte!

Det er noen konkrete tiltak man kan gjøre. Det ene er å utvikle materiell og kurstilbud til pleiere/ helsevesen som møter samiske pasienter. Deretter må samisk kulturforståelse være en del av grunnutdanningen til alle landets helsearbeidere.

Jeg tror en annen viktig løsning er at i et område med mange samer, for eksempel Oslo, så får en institusjon et spesielt ansvar for samiske brukere i området. På slike avdelinger skal personalet da få opplæring i samisk kultur og ha forståelse for eller av samisk språk.Dessuten så vil NSR ha et samisk nasjonalt kompetansesenter som skal veilede og opplære helsepersonell til å håndtere samiske pasienter.

Våre eldre blir ikke akkurat yngre, så det haster å få dette på plass!

Plikt til å ta makt?

2009-08-15T11:30:00.003+02:00

Den danske forfatteren og feministen Hanne- Vibeke Holst mener kvinner har plikt til å ta makt. På spørsmål om likestillingen har kommet mye lengre de siste ti årene, svarer hun nei. Hun sier at tallene er nedslående, og at den ene store forskjellen hun ser er at fedrene idag tar større ansvar.

Hun mener at unge kvinners vilkår i samfunnet er vanskeligere enn unge menn.

Jeg husker et av de siste sametingsplenumene hvor nettopp likestilling var tema. En representant - mannlig sådan- gikk på talerstolen og sa han var så lei av den der 70- talls feminismen, og at det var på tide vi nå kom oss videre. Jeg på min side satt i salen og lurte på hva han mente med 70- tallsfeminismen. Jeg har tydeligvis ikke helt fått den med meg.. men så er jeg jo født på tampen av 70-tallet også da.

Jeg vet enda idag ikke helt hva han mente med 70- talls feminisme. Er det retten til arbeid? Er det abortkampen? Retten til fødselspermisjon? I såfall synes jeg vi skal holde oss der litt lenger. Det er fortsatt ikke likelønn mellom kjønn, og retten til fødselspermisjon avhenger fortsatt av kvinnens inntekt.

Men fortvil ikke, nå skal 70- talls feminismen nemlig forskes på! Hva skjuler seg bak mytene?
- 1970-tallets kvinnekamp forandret ikke bare kvinners liv. Feministene utfordret og endret selve ideen om hva et godt liv er, sier forskerne. Dessuten skal de ha fortjeneste for at det personlige ble en del av politikken, for eksempel kravet til fødselspermisjon. 70-tallskvinnene problematiserte også det som var selvfølge for husmødrene; nemlig kjernefamilien, heteroseksualiteten og det å få barn.

Så, er 70-tallsfeminismen utdatert? I samepolitikken? Det sies at noen sittende representanter visstnok skal ha sagt at kvinner ikke har noe der å gjøre, men skal holde seg på kjøkkenet. Dessuten var det for et par perioder siden, stor styke-fra-listen- aksjon mot en kvinnelig toppkandidat. Hun kom aldri inn på Sametinget.

Hvis 70-tallsfeminisme er å problematisere etablerte rollemønstre, så tror jeg vi bør holde fast på den litt til! Det er jo ikke bare å si HOKUSPOKUS og vips! så er det endret.

Hvis 70-tallsfeminisme er å få private temaer på politisk arena, så bør vi i alle fall ikke slippe den på en stund. Er vi fornøyd med at fedre ikke kan opparbeide seg fødselspenger? At det bare avhenger av mor? Ikke jeg i alle fall.

Dessuten syns jeg det er kjipt å bli spurt om potensielle graviditeter når jeg er på jobbintervju.

Har vi kvinner plikt til å ta makt? Ja, kanskje det. Men på hvem sine premisser? Sametinget har sist periode hatt 50% kvinner, men er samepolitikken blitt mer likestilt av den grunn?

Hvor er det mest makt? Hos de med pengesekken? eller... ?
Er ikke det typisk i en mannsdominert verden å tenke at makt er der menn er. Er kanskje det som har foregått i hjemmet - på kvinnens tradisjonelle område undervurdert?

Ut på tur, aldri sur

2009-08-13T15:00:00.003+02:00

Nå vil SV at man skal kunne velge hvor man skal føde. Den valgfriheten blir fort kun for Oslokvinner. Eller vil SV mangedoble fødeklinikkene?

Jeg blogger forresten fra en gammel fødestue. Prestegårder kan nemlig brukes til så mangt. Flere buaværinger er blitt født her, men dagens fødende må nok reise helt til Molde. Det er ikke så skrekkelig langt akkurat. Alternativet er Kristiansund, med dobbelt så lang avstand.

Jeg tror ikke Romsdalingene opplever valgfrihet på fødefronten. Ungene må jo komme ut, og da velger man vel helst den korteste vei. Som fort blir litt lengre om man har planlagt litt dårlig og må føde på sommeren, da stenges nemlig fødeklinikker i distrikts- Norge.

Men vil SV kanskje si, at oppfølgingen under svangerskap er vel så viktig som selve fødselen, og da kan man vel velge mellom fastlege og jordmor. Vel, ikke når det er finanskrisetider og kommunen sparer penger på å kutte jordmorstillinger.

Vi her på nordvestlandet har forså vidt ingenting å klage over akkurat. Andre steder må kvinner dra på en heller lengre fødetur. Kautokeinokvinner føder visst i Hammerfest. En avstand på 27 mil. Tysfjordkvinner føder i Bodø, en avstand på 21 mil. Selv om naturen er vakker, så tror jeg ikke akkurat det da er tid for å nyte utsikt. Da er 4 mil rett og slett LUKSUS.

Jeg liker valgfrihet, og takker pent ja til flere fødeklinikker og jordmødre. Prislappen blir trolig høyere enn SV tror, men det er svært så god råd vi har i disse tider.....

Så mens vi venter på bedre tider åpner jeg gjerne prestegården for fødende, og kan tilby både vafler, te, internett og egen fødeetasje.

Vei til Musken

2009-08-07T19:00:00.000+02:00

Musken - den lille bygda i Tysfjord er veiløs, og har i flere tiår kjempet om vei. Nå er kampen i gang igjen!

For noen uker siden var det folkemøte i Musken, om nettopp vei til bygda. Så nå er det dekket bord for alle lokale politikere som vil ha en valgkampsak til høsten. Jeg starter. Jeg er jo (nesten) lokal, og politiker, selv om jeg stiller i en annen valgkrets. Hellemobotn - bygda mi er innerst i fjorden. Vi satser ikke på veiforbindelse, derimot på kommunikasjonsmuligheter til havs og ovanifra. Men så er det jo bare bebodd der om sommeren også da.

Imotsetning til Musken.

Musken er ei vakker lita bygd som har kjempet hardt for å beholde skolen sin. Vunnet har de- så langt. Men hva skjer med skolen når veien kommer? Eller bygda generelt? Muskenfolket selv mener det vil få mange positive konsekvenser, blant annet for næringsliv og offentlig tjenestetilbud.

Uansett- vei til Musken vil vi ha. Det mangler bare femten kilometer. Selv om noen nostalgikere og romantikere nok synes det er sjarmerende å bare kunne komme til Musken sjøveien.

Forresten så kan jo Muskenfolket søke Sametingsrådet om midler til veiprosjektet. Arbeiderpartiet sitt sametingsråd har allerede bevilget 400 000 til veiprosjekt i Nervei i Finnmark, og da skulle det jo bare mangle at de ikke bevilget samme sum til Musken også. Nå er ikke jeg så stor tilhenger av at Sametinget skal bruke pengene på veiprosjekter i Sábme, da blir det fort vei i stedet for språk. Men gjort er gjort og spist er spist. Og man skal være rettferdig. Får den ene samiske veiløse bygda veipenger, så må den andre samiske veiløse bygda også få det.

Rettferdighetssansen er innprentet i meg av min mor. Det er nok sånn det er å være så mange søsken.

Datotyrrani

2009-07-29T19:00:00.003+02:00

- Men når er kona di født?

Det norske byråkratiet kan ta pusten av de fleste, men å svare på når vår bedre halvdel er født, det kan vel de fleste få til.

Jeg har akkurat lest "Tett inntil dagene" av Mustafa Can som handler om hans mor og familien som utvandret fra Kurdistan til Sverige. Han skriver at moren ikke visste nøyaktig når han var født, eller hvor gammel hun selv var. Men moren visste at han var født etter meloninnhøstingen som må ha vært i slutten av august, eller muligens like før det første jordskjelvet i nabobyen hvor tusener mistet livet.

Forholdet til tid og datoer er absolutt kulturelt betinget.

Jeg hjalp en av beboerne på asylmottaket å melde flytting til Norge. Da må man jo fylle ut om man er gift eller ikke. Navn bør man kunne huske, med fødselsdato er verre for noen. Man kan jo liksom ikke skrive at man er født under meloninnhøstinga for sånn omtrent tretti vintre siden. Ikke er den nødvendigvis så lett å finne ut heller, for kona kan jo befinne seg på andre kanter av kloden uten å være tilgjengelig. Eller kanskje han rett og slett ikke vet om kona er i live eller hvor hun er, fordi de kan ha blitt splittet i en eller annen flukt.

Men gift kunne han ikke registreres som, dersom han ikke kom med en fødslesdato. Ugift kunne han heller ikke skrive, for da lyver han jo. Han kunne jo finne på en dato, som mange gjør. Men om kona søker familiegjenforening og opererer med en annen fødselsdato så virker det ikke særlig troverdig overfor myndighetene.

Og sånn ruller sirkelen.

Man må forresten fylle ut vigselsdato også. Men der tror jeg mange i dette landet også sliter..

Dato ditt og dato datt. Jeg skjønner at folkeregistret vil ha korrekte datoer. Det er kjekt med alt som er på stell. Men her om dagen skulle jeg reistrere opplysninger om en av asylsøkerne i UDI sitt datasystem. Joda, sier beboeren, jeg startet på skolen da jeg var seks og det er sjuårig skole. Så enkelt å fylle ut tenkte jeg, for det er jo bare å telle seg fram fra fødselsdato. Men neida, systemet krevde nøyaktige datoer for begynnelse og slutt.

Som om alle sammen husker datoen de startet på skolen, eller datoen de sluttet på videregående.

Vel jeg husker jo datoen jeg startet i andreklasse for da hadde jeg bursdag.

Presteskapet

2009-07-19T23:30:00.003+02:00

Prester altså! Tross at vi tilbrakte mesteparten av ferien i Hellmobotn (for øvrig verdens navle) innerst i Tysfjord, så bar ferien preg av høy prestefaktor. Det er nemlig prester i alle slags avkroker, og vi skal forbi mange av dem på tur nordover- og sørover igjen. Dessuten så har jo alle prestene ferie en eller annen gang, og man aner jo da et vandrende ferierende presteskap som visiterer andre kirker og prestegårder.

Unge lovende læstadianerjente Kirsti, ville nok for noen år siden aldri tro hun skulle oppleve prestefamilielivet fra innsiden. Men her sitter jeg altså, på en prestegård ute i havgapet på Mørekysten, og er liksom prestefrue- helt på ordentlig. Det er nemlig slik at dersom jeg blir venner med noen jeg knapt vet hvem er på Facebook, så har vi som oftest titalls felles venner. Da er det garantert at det enten er en same, en læstadianer eller en prest.

Presteboligdiskusjoner har det blitt noe av denne sommeren. Vi er blant de heldige. Det er visst ikke alle. Hvem er eier? Kommunen eller Opplysningsvesnets fond? Sistnevnte er mest populær for de har mest penger til oppussing. Fin prestebolig er viktig for rekruttering av unge prester har jeg lært. Så lenge man har boplikt i tjenestebolig. Den er vi for. Det er jo god distriktspolitikk.

Første feriedag startet med cafe med unge lovende prester. Siste feriedag ble avsluttet med frokost med Honningsvåg- presten som kom innom, og soknepresten i Hamarøy som tok med famlien sin på en aldri så liten prestegårdsferie. En lengre prestegårdsferie hadde presten i Hammerfest med frue og barn. Akkurat som om de ikke har nok av presteboliger fra før..

Jeg synes prestegårdsferie burde vært obligatorisk for alle. Så lenge man har ordne-seg-selv-stilen, og jeg slipper å koke egg og bake kaker. Ikke det at det er så vanlig at jeg gjør det i det store og det hele da....

Sånn går nu ferien.

Selv synes jeg HiFi -rommet til en Sokneprest på Helgeland virkelig var en højdare!

Cyber- Sápmi

2009-07-08T11:46:00.006+02:00

For noen år siden var det utenkelig med mobiltelefon i Hellemobotn. Vi hadde en felles telefon, som stod midt på marka. Det var litt vanskelig å få hemmelige telefoner fra hemmelige kjærester. Den som tok telefonen ropte nemlig ut hvem som fikk telefon. Dessuten var den godt synlig slik at alle så hvem som ringte fra den også. Slik hadde det (nesten) alltid vært, og slik tenkte vi det skulle være. Man trenger da ikke være tilgjengelig hele tiden.

Men så ble det andre tider. Telenor kom altså med nettet sitt, og vi fikk altså mobiltelefondekning. For de som er Telenorbrukere vel å merke.

Jeg skiftet abbonement fra Netcom til Tele2, nettopp fordi jeg må ha dekning i Hellemobotn. Til min fortvilelse skiftet Tele2 nett fra Telenor til Netcom, så da var jeg like jo langt. Men man er jo ikke rådløs. Telenor Kontant og videreføring av samtaler er en bra oppfinnelse.

For ikke å snakke om mobilt brebånd.

Lillesøsters mobile bredbånd er blitt felleseie i slekta. Så nå kan jeg betale regninger, bestille billetter, blogge, twitre og sjekke facebook fra Hellemobotn og.

Med nettet er aaalt for tregt. Ti minutter for å komme seg inn på facebook går ikke. Vi skulle hatt ordentlig bredbånd gitt.

Festligheter

2009-07-07T01:25:00.010+02:00

Det er mye festligheter for tiden. Men det er vel typisk nå på sommeren, og i allefall sommeren før stortings- og sametingsvalg.

Kanskje er politikken her hjemme litt vel kjedelig? I allefall om vi sammenligner med det forgjettede land på andre siden av Atlanterhavet. Der rett og slett bare forsvant han ene republikanertoppen, for så å dukke opp og fortelle at han har vært hos en elskerinne i Argentina. Sarah Palin har trukket seg som guvernør i Alaska, men hva som egentlig er hensikten, er det ikke så mange som skjønner.

Det er lite som "spriter" opp politikken her til lands. Er vi alt for skikkelige? Forresten så forsvinner Jens Stoltenberg også, og ingen vet hvor han er. Men det er jo ikke i virkeligheten. "Klassekamerater"er den siste i en triologi som handler om den norske eliten. Om politiske kriser og intriger.

Fengslende bok! Skrekkelig morsom! Anbefales!

Særlig dersom man blir lei av at Arbeiderpartiet ser ut til å tro de har funnet Frp- koden, og derfor går til valg på asylsøkerne.

Den samme gjengen mener forresten de skal knuse urfolksopposisjonen med det store partiapparatet de har, og så klart med alle millionene.

Ja, de peeeenga... Ja de peeeenga...

Fragmenter

2009-07-04T00:04:00.013+02:00

-Chai?
Jeg liker å servere te.

Jeg har kjøpt sukkerbiter til kontoret. Te uten sukker er visst håpløse greier. De synes det er rart jeg drikker det. Nytter ikke at jeg sier at det er et bevisst valg og at dersom jeg hadde gjort det, hadde BMIen min vært fordoblet for lenge siden.

Jeg liker å få servert te når jeg er på besøk hos dem. De baker kaker også. Jeg liker samtalene. Det er mye man kan snakke om selv om man ikke har et eneste felles språk.

Rundt kakene og teen kommer det fram fragmenter av liv. Bruddstykker. Om Taliban, flukt, tvangsaborter og slike ting jeg helst ikke vil høre om.

Men sterkest er latteren,
gleden av å være i et trygt land
- og håpet om å få bli

Ja for ikke å snakke om tilliten de viser til en ung sameblondine, som har norsk pass i den ene lomma, og velferdsstaten i den andre. Bevis på at jeg også har flaks.

Ugress

2009-06-24T23:24:00.007+02:00

Nå har jeg endelig funnet ut hva som er ugress og hva som er persille!

Jeg har nemlig hatt store ambisjoner om planting og såing og høsting i prestegårdshagen, men glemte visstnok en del vesentlige ting. Nemlig å merke hva jeg sådde hvor. Ja, og for ikke å snakke om å stikke en pinne sammen med frøene så jeg faktisk vet hvor jeg skal se om det spirer.

Etter noen ukers leting fant jeg ut at det jeg trodde var persille, faktisk var ruccola. Så jakten etter ruccolaen i all ugresset ble brått avsluttet siden ruccola hverken var ugress eller persille. Til mitt forsvar kan jeg jo si at det visstnok skal finnes forskjellige sorter. Men det lønner seg kanskje å smake på litt tidligere.

Så hvor var nå persillen? Etter noen ukers nye funderinger, så fant jeg den i dag- omsider. Men jeg har en mistanke at halvparten allerede er borte- mistenkt for å være ugress, og dermed luket bort.

Jeg har bare sett hvordan gresskar ser ut i Donald Duck, men plantet det i dag allikevel. Mulig jeg ikke burde gjort det.

Frelse + Helse = Sant (?)

2009-06-16T22:38:00.006+02:00

Sist helg var det samiske kirkedager i Enare! Jeg glimret med mitt fravær- dessverre! Jeg deltok nemlig på samiske kirkedager i Jokkmokk for noen år siden, og syntes det var veldig bra! En avdanka(?) ungdomskonsulent i Samisk kirkeråd er riktignok mest spent på hvordan ungdomsprogrammet var denne gangen.

Helsevesnet er gudsfornektende mener Ole Mathis Hetta, seniorrådgiver i samisk samfunnsmedisin og 3.kandidat på NSR sin liste i Sør- Norge. Han holdt nemlig foredrag om helse og frelse på kirkedagene. Han mener at siden helsevesenet er basert på et system med materialistiske trekk, så blir det vanskelig for helsearbeidere å være åpne for at åndelige velvære er viktig for menneskers helse.

I går kveld så jeg en dokumentar om Snåsakaill`n - Joralf Gjerstad. Han så noe jeg la spesielt merke til, at når man ikke har det godt inni seg, så kan det føre til at man blir fysisk syk. Å ha det vondt inni seg kan ha flere årsaker, som kan bunne i åndelighet.

Hva nå enn denne åndeligheten måtte være.

Som religionsviteren og hobbyteologen jeg er, så mener jeg at åndelighet er noe av det mest fundamentale i et menneskets liv. Det er grunnlaget for hvordan man forstår verden, grunnlaget for valg og handlinger. Jeg mener alt er en helhet og henger sammen. Rokkes noe, så rokkes det andre.

Tro kan flytte fjell står det visst et sted. Sykepleiersvigerfar er overbevist om at ei hand å holde i av og til kan være den beste medisinen.

Barn har rett!

2009-05-29T22:00:00.002+02:00

Barn har RETT! Rett og slett!

Denne uken entret barn talerstolen på Sametinget og fortalte om deres hverdag. Den inneholder blant annet mobbing, manglende læremidler og samiskundervisning på ettermiddagstid når de andre barna har fri.

Det er urettferdig.

Det er velkjente problemstillinger, men hvordan skal vi hanskes med dem? Det gjør inntrykk å høre dette fra barna selv, på eget morsmål!

Vi hadde seminar om barnekonvensjonen på Sametignet denne uken. Den fyller tjue år nå i 2009, og vi hadde en rekke gode innlegg. Først og fremst barna selv, Sametingets ungdomspolitiske utvalg, Redd Barna, Lucy Smith og Hadi Lile.

Det er bare å konkludere med at vi har litt av en jobb å gjøre for å oppfylle barnekonvensjonen!

Så brett opp armene- rett og slett!

Live from plenary

2009-05-26T14:12:00.012+02:00

Aili går i strupen på presidenten, skriver NRK Sámi Radio. Janos Trosten hevder det han sier er sannheten. Noen er frustrere at de ikke får nok taletid. Takk for seg og takk for alt. Andre diskuterer form på meldinger og slikt. Dessuten må sørsamiske representanter tolke seg selv. Det blitzer bak plassene våre tidlig om morgenen. Senere på dagen er pressebenken litt tynnere.

Det diskuteres heftig om det meste. Spørsmål stilles til Sametingsrådet- hva mener de egentlig? Mineralloven er vi ikke ferdig med! Blir det tid for demonstrasjon snart kanskje?

Det bugner over av frukt i kantina på morgenen, som forsvinner når det er talerstolpause. Det er politiske diskusjoner og forhandlinger når vi for lengst burde kommet oss i seng. Den virtuelle verden er for lengst kommet til plenumssalen. Det kvitres. Det blogges. Dessuten kan vi både sees og høres på nettet - live from plenary.

Det er tid for sametingsplenum. Periodens siste. Det er valgkampstart.

Hvem kan boltre seg på talerstolen om et halvt år mon tro?

KUNST

2009-05-25T14:10:00.019+02:00

Idag ble Barnekunstutstillingen åpnet på Sametinget. Senere i uka har vi seminar om barnekonvensjonen, som nå er 20 år!

Luonndogåvvå naturbilde - Ellen Máddjá Ráhka- Pedersen, 6 år

Nora - Várjjat Sámi Musea /Varanger Samiske Museum

Elev- Karasjok kulturskole

Germaj- slange - Samiskklasse Drag skole 2006, 10-13 år

Guhkkár pung -Erik Nystø Ráhka, 13 år

Væssko veske -Sara Kajsa Mikkelsen, 9 år

Nora- Sameskolen i Hattfjelldal

Daniel - Várjjat Sámi Musea /Varanger Samiske Museum

Ukjent kunstner- Várjjat Sámi Musea /Varanger Samiske Museum

Deadline!

2009-05-16T12:00:00.002+02:00

Sametingets valgmanntall øker! Hurra!

Det er valg til høsten... men når har vi deadline?

30.juni : Frist for å melde seg inn i Sametingets valgmanntall. Valgmanntallsskjema kan lastes ned fra Sametinget sine sider.

11. september: Frist for å forhåndsstemme ( i kommuner med mindre enn 30 personer i valgmanntallet kan man KUN forhåndsstemme). Det er mulig å forhåndsstemme fra 14.august.

14.september: Valgdag

Norsk?

2009-05-12T19:15:00.003+02:00

- Ja dåkk e jo ein del av Norge, ja for samisk e jo også norsk.

Dette er en argumentasjon jeg har hørt i det siste, når skolebarn og skoleungdommer skal lære noe om samisk, eller skrive oppgaver om samer.

Akkurat som om det må en unnskyldning til.

Jeg må innrømme at jeg får en litt uggen følelse, blir en tanke irritert, men det er bare inni meg. Utenpå nikker og smiler jeg så pent. Jeg tror ikke jeg vinner så mye med å si hva jeg egentlig mener om denne argumentasjonen. Det er tross alt mye bedre å bruke tiden på å fore de med informasjon, blant annet at samer faktisk fins i flere land enn Norge.

Samisk og norsk blir ofte framsatt som to motpoler. Jeg er både samisk og norsk. Men for meg er samisk ikke norsk, og norsk er heller ikke samisk. Selv om samisk riktignok er en del av Norges historie. Kanskje finnes det glidende overganger, mellomfaser og så videre. Men det får kulturakademikerne ta seg av.

Det blir fort komplisert med alle disse definisjonene. Det er enklest med forenklinger. Dessuten så kan man jo ikke arrestere lærerne for å formidle at det også finnes samer i dette landet, selv om de påstår at vi er aldri så mye norske.

Men om det er det som skal til for at det skrives og undervises og læres om samer og samiske forhold, så får jeg heller svelge noen kameler og dromedarer.

Oss ugudelige?

2009-05-11T19:01:00.000+02:00

Jens Braarvig, professor i religionshistorie mener at nordmenn nå er blitt mer engasjert i religion, og at folk derfor også tar avstand fra tro. Andelen som betegner seg selv som ikke-troende har økt fra ti prosent i 1991 til attten prosent idag.

Braarvig sier at dette kan ha sammenheng med typen oppmerksomhet religion har fått i samfunnet og massemedia. Han sier at på grunn av alt som er gjort i religionens navn så har relionen mye minuskreditt.

Tallene er tydelige, og kanskje også interessante. Men mer interessant vil nok være å diskutere hva tro er. Hva betyr det å tro? Hvem bestemmer om man tror?

Sist høst møtte jeg en ung sørlandsjente i en aldri så liten debatt i et aldri så stort bursdagsselskap. Hun hadde funnet ut at hun ikke var kristen, og begrunnelsen hun hadde var at hun ikke kunne legge hele sitt liv i Guds hender, ja rett og slett overgi hele seg selv til Gud. Det hadde nemlig noen av hennes venner sagt at hun måtte gjøre dersom hun skulle kunne kalle seg kristen.

Jeg er selvsagt helt uenig. Men jeg har opplevd flere slike historier hvor andre definerer om og hva andre tror.

but why?

2009-05-07T20:19:00.011+02:00

- A ha, it is like the olympic flag.

Hmm. Tja. Javisst. Det hadde jeg ikke tenkt på. Men det er sant, man kan assosiere til det olympiske flagget når man ser på sameflagget.

Det er mange aha-opplevelser i aslymottakhverdagen. Både for meg og asylantene. For hvorfor har samer eget flagg? Hvorfor skal homofile og lesbiske gifte seg, når de alikevel ikke kan få barn? Er alle norske blonde? Ja hvordan var nå egentlig dette med unionsoppløsninger her og unionsinngåelser der? Spørsmålene er mange, oppdagelsene mange. Jeg blir stadig svar skyldig.

- You walk like a man.

I Afganistan så går menn slik som meg. Dessuten så sier jeg visst juh ganske ofte- med trykk på hå når jeg puster inn.

Leve uten alkohol?

2009-05-04T23:35:00.005+02:00

Sámi Nisson Forum (SNF) setter nå alkoholmisbruk blant samer på dagsordenen! Det synes jeg er bra og på tide. SNF og Gudrun Lindi vil nå kartlegge omfanget av dette blant samer i Skandinavia og Russland.

Jeg får innrømme at dette ikke akkurat har vært noe tema blant oss samepolitikere, og jeg bøyer meg i støvet for Lindi og company som tar opp dette sårbare og kanskje også tabubelagte (?) temaet.

Alle vet at det er alkoholmisbruk blant samer, unge så vel som eldre. Men hvor stort omfang det er, det vet ikke jeg. Ikke vet jeg hvorvidt det er et større problem blant oss samer enn blant majoritetsbefolkningen. Jeg vet heller ikke om alle konsekvensene det medfører. Jeg håper undersøkelsen SNF setter igang fortelle oss det.

De fleste av oss skiller mellom bruk og misbruk av alkohol, men er veien fra bruk til misbruk kortere enn vi tror? Eller vil tro?

Kampen om sannheten

2009-04-16T07:00:00.002+02:00

Regjeringen er i hardt vær - igjen. Nå forhandler Statsråd Brustad med Røkke om hvordan man skal løse Aker-konflikten. I seg selv er saken gørrkjedelig, obligasjoner hit og betalinger dit, en litt vel opphetet fagøkonomdiskusjon kanskje? Sosialøkonom Stoltenberg mot fisker Røkke? Men den er utvilsomt blitt en kjedelig sak for regjeringen, ja og for Røkke også vil jeg tro. Det er jo tross alt valg til høsten. Og saken er så alvorlig at Dagbladet teiper den på nettet i dagesvis. Da er det seriøse saker.

Manuela Ramin- Osmundsen løy for sjefen sin han statsministern. Åslaug Haga sklei på på fakta. De måtte gå. Hva nå? Brustad, Røkke og en håndfull andre kjemper og forhandler nå om retten til sannheten, eller kjemper de aller mest for sin ære og gode navn og rykte? Eller er det en god gammel politisk hanekamp?

At man aldri kan lære. Man kan gjøre hva man vil, bortsett fra å lyve.

Mennesket

2009-04-13T23:04:00.005+02:00

I to år har jeg sittet i en arbeidsgruppe som skulle finne noe lurt om kirkens menneskesyn. Aller helst skulle vi kommet på geniale måter å kommunisere kirkens menneskesyn, men det har vi gitt opp for lengst. Ingen av oss har faglig bakgrunn innenfor kommunikasjon, så det fant vi ut var å ta litt vann over hodet. Dessuten så har vi hatt mer enn nok å finne ut av hva kirkens menneskesyn faktisk er.

Det har vi for så vidt heller ikke noe svar på.

Jeg synes det er betryggende at det ikke finnes noe entydig svar på hva et menneske er, men at man kan ha ulike vinklinger og ulike tilnærminger. Hva mennesket er har jo vært gjenstand for debatter og filosoferinger opp i gjennom tidene. Og vi fortsetter. Mennesket er med-skaper. Mennesket er mottagende. Mennesket er destruktivt. Mennesket i naturen. Mennesket i kulturen.... og så videre.

Jeg har savna en samisk filosofi og teologi håndbok. For hva er samisk tenkning om mennesket? Jeg starta med å skrive om mitt eget forhold naturen, og reflektere rundt det. Det kan jo være en start for meg selv.

Spennende valgkamp

2009-04-02T18:41:00.004+02:00

Nå er listene til Sametingsvalget offentliggjort. I min valgkrets er det åtte lister. Det er to lister mer enn ved forrige valg. Det er noen nye lister og også noen nye navn, men ingen store overraskelser.

Økning i antall lister viser stort engasjement i forhold til valget. Nå håper jeg at flere melder seg inn i valgmanntallet, og at alle tar turen til valglokalene. Fristen for å melde seg inn i valgmanntallet er 31. mai.

Det ligger an til å bli en spennende og krevende valgkamp. Jeg gleder meg.

Præstfrua 2

2009-03-30T18:30:00.001+02:00

Livet som prestefrue har så langt gått bra, og jeg begynner å venne meg til tittelen. Skjønt, en ny variant har dukket opp da, nemlig "dama te præstn". Kjært barn har mange navn.

Når det gjelder kakebaking så er jeg ikke så bekymret. Strategien hittil har vært å ignorere at det finnes noe som heter kakebaking, og når man ikke kan ignorere det, så finnes det sjokoladekake på 1-2-3, gulrotkake på 1-2-3 og så videre. Mangfoldet er større enn jeg noen gang kan forestille meg at jeg kommer til å bake, så den delen har jeg kontroll over. Når det gjelder middagslaging, har jeg overlatt alt ansvar til præstn sjøl. Brødbaking tar jeg selv (steikje fine gode brød), for ikke å snakke om utryddinga av musebestanden i kjelleren. Husvaskinga har vi som tidligere sagt bestemt oss for å ikke overdrive.

Ja, da burde prestegårdslivet være under kontroll... eller? Nå er våren kommet, og det minner meg om vårens, sommerens og høstens større prosjekt; Få prestegårdshagen i orden, eller retter sagt i respektabel stand. I fjor hadde vi jo akkurat flytta, og det var en god nok unnskyldning til å ikke ta helt av i hagen. Vi måtte jo tross alt se an hagen litt, hva som vokser og ikke vokser. Dessuten kom svigerfar med en kantklipper og gikk løs på all meterhøye ugress i beddene.

Forhåpentligvis var det bare ugress.

Det dukka i allefall opp en rosebusk, som det kom røde, rosa og orange roser på. Dessuten fant vi noen ripsbusker og stikkelsbærbusker. Men nå gjelder det å fjerne alt ugress før det i det hele tatt kommer opp. Nemlig å ta det onde ved rota, og helst før det har kommet ut av vinterdvalen. Så i helga startet jeg prosjektet og omkalfatrerte det ene beddet, som jeg mener at det ikke var noe vakkert i sist sommer. Jeg har fjernet (nesten) alt som ligner på røtter. Jeg er forsåvidt ikke helt sikker på hvilke røtter det er, men satser på at det er ugress.

Jeg har også hørt et sted at buskene skal klippes ned, og funderer på hvorfor og hvordan. Dessuten kan det være lurt å plante litt. Svigermor sier jeg bare kan sette ned noen løker, men jeg har en mistanke om at det ikke helt er bare bare. Ja, snart er det visst plenklipping også. Men er det normalt med mose-plen?

Jeg skulle ønske det fantes "Hage på 1-2-3."

Mottak?

2009-03-27T21:23:00.003+01:00

What is mottak? What means mottak?

Det mest naturlige i min hverdag er å forklare at det er det samme som "camp". "Camp for asylumseekers." Men siden vi står foran et varemottak, og akkurat hadde gått forbi et akuttmottak, innser jeg at den forklaringen er heller tynn, for ikke å si svært merkelig.

Jeg blir svar skyldig, for hva er egentlig et mottak? Hva er felles for asylmottak og varemottak? Jeg knøvler fram et svar, og innser at det er jammen ikke lett å svare på- sånn kort og enkelt.

Etter å ha tenkt litt har jeg kommet fram til at det er et sted man tar i mot noe eller noen, varer eller asylsøkere. Rar forklaring. Rart ord. Noen bedre?

På 'n igjen

2009-03-23T23:35:00.002+01:00

I går ble jeg nominert på førsteplass til NSR sin liste til Sametingsvalget liste i Sør- Norge. Det er andre gang jeg nå tar fatt på valgkamp, men denne gangen har jeg i det minste en anelse om hva jeg går til.

Forrige gang ble jeg nominert på andreplass, og hadde heldigvis Rita- Alise Porsanger på førsteplass. Som en slags "fersking" i politikken ble mottoet fort "learing by doing". Vel, sånn helt politikkfersk var jeg jo ikke, hadde jo noe kirkepolitikkerfaring med meg. Men det er nok to områder som ikke er helt sammenlignbare. Jeg er fortsatt stor fan av Ungdommens kirkemøte. Der har man i det minste en godteskål på talerstolen; en sånn bonus for de som tar ordet. Jeg tror ikke vi skal innføre det på Sametinget akkurat. Det måtte i så fall være for alle de om lar vær å ta ordet når man alikevel ikke har så mye å tilføye.

Nå er det jeg som har førsteplass, og det synes jeg er en stor tillit. Jeg er veldig glad og takknemlig for den, og gleder meg til å ta fatt. Jeg har jeg fått med meg Lisbeth Somby på andreplass. Hun er en mangeårig samisk kulturarbeider. Jeg er så heldig å få ha jobbet sammen med henne i Oslo Sámii Searvi, og er mange ganger blitt imponert av hennes kunnskap, erfaring og prosjektledelse.

Så nå blir det valgkamp! Jeg kan jo starte med å avsløre at jeg har en sånn fine-og-kule-skrivebøker-fetisj, og har benyttet anledningen til å kjøpe meg en ny. Den skal være valgkampbok, og har ark som er veldig bra å skrive på. Den er for øvrig svart, noe som ikke er helt bra siden jeg har nemlig funnet ut at jeg er prinsippielt i mot svart. Men det ser ut til at svart av og til ikke er til å unngå. Ja, da må man må visst velge... og det er jo i grunn det politikk går ut på. En kompromi-valgkampbok er jo derfor en svært bra begynnelse.

Sånn ser lista vår ut:

1 Kirsti Guvsám 1979 Bud i Romsdal
2 Lisbeth Somby 1966 Oslo
3 Ole Mathis Hetta 1946 Stavanger
4 Anita Ravna 1961 Moss
5 Jan David Anti 1979 Elnesvågen
6 Laila Nystad 1981 Skedsmo
7 Jonar Barrock 1947 Oslo
8 Mona Hornæs 1972 Bergen
9 Johnny Bomban Anthi Siljuberg 1959 Skedsmo

Fellesskap

2009-03-18T19:13:00.005+01:00

Vi peser opp bakken. Barnevogna med to unger i er tung. Bakken er enda tyngre. Joda, det burde være en lett match for oss. Den ene som har vokst opp med bratte fjell. Den andre som har gått milesvis på flukt.

Midt i bakken tar vi en pust- og vi ler litt. Begge mener kanskje at kondisen kunne vært bedre, men vi sier ikke noe- ikke om det. Vi forstår hverandre på en måte, selv om det eneste språket vi har felles er kroppsspråket.

Så fortsetter vi, drar vogna oppover bakken. Ungene ler. Vi går forbi store fine eneboliger med store fine hager. Jeg får assosiasjoner til barndommen- til villaen i hovedstaden, epletrærne og skattejakten med storebror i den store fine hagen. Hun forteller om det året de ikke hadde noe sted å bo, da hun og ungene sov ute i forskjellige parker.

Kan vi noen gang forstå hverandre? Sånn fullt og helt? Vi har i allefall totalt forskjellig forutsetning og utgangspunkt.Jeg, med mitt blonde lange hår. Med mitt middelklasseliv, med utdanning og jobb, og mulighet til å reise hvor jeg vil i hele verden. Hun, som nå håper på oppholdstillatelse og mulighet til å skape en stabil og trygg fremtid for sine barn.

Joda, riktignok har jeg vokst opp som minoritet i dette landet, ja en samejente som ikke engang fikk lære sitt eget språk. Men jeg slapp å se mine foreldre bli drept, og jeg slipper å kjempe for trygg fremtid for mine potensielle barn.

Jeg, som irriterte meg over manglende nyanser i hijab- debatten. Hun, ikledd hijab, som ikke fikk med seg den debatten. Ja, og hadde hun fått den med seg, så hadde hun kanskje syntes det var en merkelig og unødvendig debatt. Våre liv er som natt og dag. Det er historier jeg kan lytte til, men aldri helt forstå.

Men håp er fortsatt håp. Latter er latter. Gråt er Gråt. En kopp te er en kopp te. For oss begge.

Elskhating, eller var det hatelsking?

2009-02-28T15:00:00.001+01:00

-Ja det her e virkelig ein prestasjon. Ja å kunne danse slik på slike høye hæler!
Det var svigerfar sin kommentar til fire fine damer i glitrende kjoler som danset på høye hæler.

-Ja hadde dere klart det? Nei, akkurat! Det e ein prestasjon!

Det er nå en uke siden den norske Melodi Grand Prix- finalen. Den som aller elsker å hate, eller var det hater å elske? Ja, det der programmet som ingen vil innrømme at man ser på. Ja, uansett, det var sløvekveld hos svigers noe som betyr å se på det som statskanalen kan by på. Det vil da si Grand Prix, og dommen vår var allerede klar lenge før gullfinalistene var klare.

Jeg må riktignok innrømme at i år har jeg hatt et heller avslappende forhold til Grand Prix, og i det store og det hele fått med meg svært lite av det som har foregått. Sånn i motsetning til i fjor. Da stemte jeg som bare det. Det er sånn man bare gjør når man kjenner et par deltakere, som deltar i hver sin delfinale, og som begge kom til finalen. Det ble i grunn litt vanskelig, for hvem skulle man stemme på da? Ja hun ene kjenner jeg, og han andre hadde dengang noen aksjer i familien. Familie først, bestemte jeg. Så da finalen kom var lillesøstra og jeg på plass i Spektrum. Fine og fjonge på nesten første rad. Så i år var jeg i det store og det hele letta over at ingen jeg kjente deltok, og heller ingen som kjente noen som kjente noen som kjente noen.

Så satt vi der da, svigers og jeg og mannen, og ble etterhvert noe bekymret for hva som kunne risikeres å bli sendt til finalen i Russland. Men den bekymringen viste seg å være totalt grunnløs. Fairytale og Alexander Rybak vant suverent, og jeg var fornøyd og svigers var fornøyd.

Så nå har Fairytale sneket seg inn på ipoden min. Dessuten er jeg helt enig i at det å danse rundt på veldig høye hæler virkelig er en prestasjon....

Månedens Helt!

2009-02-27T10:00:00.011+01:00

Andrew er Månedens helt!

Jeg synes han er helt hver dag, og ikke bare denne måneden.

Andrew kom til Bud for mange år siden. Helt fra Birmingham, for å være kirkemusiker i nettopp Bud. Han skulle egentlig bare være i ett år, men nå er ett år blitt til atten. Det er alle buaværinger veldig glad for. Andrew er primus motor for det aller meste som rører seg av musikkliv i bygda, og vi er svært heldige som får ha en slik dyktig musiker blant oss.

Ja vi har mange hverdagshelter som står på i våre lokalsamfunn, også i Sábme!

Tradisjonell kunnskap

2009-02-26T16:20:00.002+01:00

Bevaring av tradisjonell kunnskap er et tilbakevendende tema her på Sametinget. Vi har det i grunn travelt fordi den kunnskapen innehar nemlig våre eldre. Den kunnskapen er derfor i ferd med å forsvinne, og det haster virkelig å få tatt vare på den.

Jeg mener alle må ta et ansvar her. Vi i NSR foreslo på Sametinget(og fikk flertall) at et av hovedsatsningsområdene for Samefolkets fond nettopp er tradisjonell kunnskap. NSR vil fortsatt jobbe for at tradisjonell kunnskap både bevares og videreføres.

Jeg mener også at alle og enhver har et ansvar å tilegne seg tradisjonell kunnskap. Sist sommer startet jeg, og var på koftekurs hos áhkko. Jeg fikk leve tett innpå min áhkko en stund, og det var fint for oss begge. Jeg lærte både det ene og det andre trikset. Etter noen uker nede i kjelleren hos áhkko hadde jeg en fin egenprodusert bryllupskofte. Eller rettere sagt en kofte som er laget av mine hender og áhkko sitt hode.

For øvrig så er det ingen tvil om at min áhkko lever både sunnere og mer miljøvennlig enn både Grete Waits og Fredrik Hauge. Hun er ingen miljøvernfanatiker, men hun kildesorterte tiår for politikerne her til lands fant ut at det var lurt. Hun har det i livsstilen sin. Hun lever slik fordi det er naturlig for henne, ikke fordi hun har et eller annet prinsipp eller ideal, eller vil redde verden.

Så nå er det bare for meg å sy i vei, og kanskje klarer jeg engang å leve like miljøvennlig som flere av mine eldre slektninger.

Fighters

2009-02-25T16:25:00.006+01:00

Idag skriver presidentkandidaten vår, Aili om FeFo- fighters og at ho var inspirasjon til et kunstverk som nettopp heter Fefo- fighters. Jeg synes det er et stilig kunstverk, for ikke å snakke om stilig dame.

Da jeg så denne, kom jeg til å tenke på Elsa Laula Renberg, som hele sitt liv kjempet for samiske rettigheter. Hun skrev "Inför lif eller död?" som jeg anbefaler alle å lese. Utfordringene for det samiske samfunnet som hun beskriver der, er fortsatt utfordringer vi har idag. NSR har foreslått at hennes fødselsdag 29.november blir en offisiell samisk flaggdag.

Elsa Laula Renberg var en sterk leder og er en av mine forbilder. De vokser ikke akkurat på trær, men Aili føyer seg inn i rekken....

Siden sist....

2009-02-24T15:00:00.001+01:00

Ja sånn går no dagan, og så er vi her igjen. På'n igjen med tedrikking, saksbehandling og sametingspolemikk.

Sametingets plenum starta idag og varer i noen dager til. Det er tre måneder siden forrige gang, og tre måneder til neste.

Siden sist...
....er det blitt nytt år og og vi er inne i et valgår. Det skal bli spennende med nyvalgordning og ikke minst med nye samepolitiske aktører
....er jeg blitt rådgiver for asylanter, og liker aller best å bosette flyktninger. Returnering av mennesker er ikke kjekt.
....har vi feiret 6.februar i land og strand, innland og utland. Jeg feiret på en hytte sammen med trivelige møringer
....er det valgkampforberedelser i både den ene og den andre og den tredje leiren
....har Senterparti- Olaf Eliassen blitt Árja- Olaf Eliassen. Men han er fortsatt like kritisk til han Staten, om kanskje ikke mer..
....har Arbeiderpartiet nominert til høstens valg, og sendt sine lister fram og tilbake til Youngstorget i håp om at de en gang blir godkjent sentralt
....har vi vært vitne til en aldri så liten maktkamp i Arbeiderpartiet, for hvem vil være visepresidentkandidat? Men nå kan vi puste lettet ut, for det blir slik sametingsgruppa deres vedtok for to uker siden
....har forlovelsen mellom NSR og SÁB fått noen skrammer. Joda, selv om det ikke blir ekteskap på lokalt nivå alle steder, kan det jo fortsatt bli ekteskap på nasjonalt nivå
....har Nervei- saken blitt en betent og vond sak. Men vi håper det løser seg og at Nervei får vei

....har jeg fått inspirasjon av en ung samejente, ja for det er jo nettopp hennes framtid vi jobber for...

Ja lista kan nok bli mye lengre, for Sábme går jo videre....heldigvis.

sabme.no

2009-02-23T20:53:00.015+01:00

Jeg synes det nå er på tide at vi får en internettportal hvor all offentlig informasjon i Sábme samles. Derfor foreslår jeg det som ny sak på Sametingets plenumssamling i morgen.Jeg mener at Sametinget nå må ta initiativ til opprettelse av en slik informasjonsportal.

En slik nettportal vil være en veiviser inn i det samiske samfunn, både når det gjelder språk, utdanning, næring og kultur. Nettportalen må inneholde informasjon om alle rettigheter samer har. Eksempler på dette er retten til opplæring i og på samisk, muligheter for samisk barnehage, muligheter for tolk i helsetjenester med mer. Det vil være nyttig å samle all denne informasjonen på et sted.

Nettportalen kan også inneholde en funksjon hvor man sende inn spørsmål og få svar. Det er viktig at nettportalen tilrettelegges både for ungdom og eldre, og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Kanskje kan portalens navn være sabme.no?

Faste

2009-02-23T14:59:00.006+01:00

I morgen er det feittirsdag, og deretter er det faste i 40 dager! Jeg håper hotellet her i Karasjok serverer saltkjøtt og kålstappe. Det er i allefall det ho mor lager på feittirsdag, uten at familien noen gang har fastet dagene derpå.

Å faste er ikke noe jeg har vokst opp med, og heller ikke den andre halvparten av prestefamilien. Men igår var det søndag, og i prekenen mente presten at faste burde vi alle gjøre, og det skulle i allefall han. Jeg ble noe overrasket, for dette hadde jeg slettes ikke hørt noe om. Men det var litt betryggende å høre at det han mente var å avstå fra noe under fastetiden, og at dette noe kunne man bestemme selv. Ja, for er det ikke fint å kjenne at man savner noe, og ikke minst kjenne på at man faktisk lever i overflod?

Jeg hadde med en gang meninger om hva presten selv burde avstå fra. Sigar og pipe synes jeg er passende. Men meg selv? Det er enkelt å foreslå snop, men det utgår siden lillesøster kommer til helga, og vi har planlagt høy snopfaktor. Men på flyplassen på Værnes kom løsningen. Jeg er en impulsshopper og falt for et par søte øredobber. Så nå har jeg funnet ut at jeg ikke skal impuls-shoppe på førti dager.

Da gjenstår det bare å definere hva impuls-shopping er.

Global'en

2009-02-16T19:05:00.006+01:00

..alle kokker må ha en Global...

Denne kniven, sa Ragnhild, er den av bryllupsgavene Magnus og jeg har brukt mest. Derfor fikk vi også en slik. Ja, og jeg må nok innrømme at Global'en nok er den vi har brukt mest, vi også. Bortsett fra kjøleskapet da.

I motsetning til kanskje mange andre så startet vi altså i motsatt ende. Først kom Global'en i hus. Deretter begynte vi med studering av oppskrifter og kokebøker, for ikke å snakke om hyppige telefoner til mammaene. Ja, for hvordan skulle nu det ene og det andre lages.

Men vi imponerer stadig- aller mest oss selv. Idag var det fiskesuppe fra bunnen av- jeg var assistenten og mannen var kjøkkensjef.

Global'en nesten kranglet vi om. Eller diskuterte som det så pent heter. For skal den brukes bare på kjøtt og fisk, eller kan det også brukes på grønnsaker?

I dag argumenterte jeg for grønnsaker...

(Gammel)ungdommer nå til dags

2009-02-12T10:50:00.002+01:00

Idag har Kristian bursdag. Hurra for han! Han er femten år, ungdom og konfirmant til høsten. Det som er spesielt med Kristian er at han er min gudsønn. Ja, jeg har jo allerede innsett, dog noe vedmodig, at jeg er dobbelt så gammel som årets konfirmanter.

Definisjonen på ungdom varierer noe. Flere organisasjoner opererer med alderen tjueseks, andre med tredve, og jeg vet til og med noen som opererer med trettifem. Forsamlinga jeg vokste opp i har sin egen definisjon på ungdom. Der går grensa delvis på om man er gift eller ikke. Så da jeg i min yngre ungdom deltok på ungdomssamlinger, var det flere godt voksne ugifte ungdommer der.

Det er vel helst slik at når man blir eldre så vil man helst tøye ungdomsgrensa. Er man ikke ungdom, så er man i allefall gammelungdom. Ja og er man ikke gammelungdom en gang, så er kan man i alle fall si at man er ung i sinn.

Jeg fyller de tredve i august. Jeg er blitt frue og eier en stasjonsvogn. Jeg føler meg ung og voksen, og kan innenfor noen definisjonener fortsatt kalles for undom. Det liker jeg.

Men jeg er ikke så sikker på at Kristian mener gudmora si er ungdom....

Krøll

2009-02-11T10:30:00.004+01:00

I går startet plan- og finans komiteen behandlingen av årsmelding for 2008. Alt var i skjønneste orden trodde vi, helt til tolken orienterte om at det var store forskjeller mellom den norske og den nordsamiske versjonen. Originalspråket på årsmeldingen er norsk, og den nordsamiske inneholder derfor alt for mye tekst enkelte steder. Flere representanter har nordsamisk som arbeidsspråk og har forberedt seg ut fra det dokumentet.

Litt av en glipp, men sånt kan skje. Men det ville dog vært krise om tolken ikke hadde oppdaget denne feilen, og vi faktisk hadde behandlet saken utfra forskjellig og feil grunnlag. Dessuten kom regnskapet ut til representantene noe i det seneste laget.

Ja, vi kjemper for de samiske språkene, men det er ingen tvil om at det ikke bare er papirkrøll på Sametinget sånn innimellom, men også språkkrøll. Årsmeldingen foreligger i det minste på nordsamisk. Sakspapirer på lule- og sørsamisk har jeg aldri sett noe til.

Novemberplenum 2008 mistet jeg alle sakspapirene i golvet, da var det også noe papirkrøll.

Historiepynting

2009-02-10T17:50:00.002+01:00

Nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen mener at hadde det ikke vært for Arbeiderpartiet så hadde vi verken hatt Sametignet eller Finnmarksloven. Det stemmer ikke.

Hadde det ikke vært for Arbeiderpartiet så hadde vi nok sluppet en hel del fornorskning, Finnmarksloven hadde nok vært på plass tidligere, og det hadde vært enklere å være same i en hel del Arbeiderpartistyrte kommuner. Hadde det ikke vært for Arbeiderpartiet så hadde vi kanskje hatt en minerallov som Sametinget kunne godkjenne, og en konsultasjonsordning som kanskje hadde fungert bedre. Ja lista kan bli adskillelig lengre.

Noe bra har vel Arbeiderpartiet også gjort for samesaken de seneste år, men de kan dessverre ikke skryte over en lang merittliste når det gjelder samiske saker. Tidligere Sametingspresident Ole Henrik Magga sier det er historieløst av Pedersen å komme med slike påstander. Det er samene som skal ha æren for å ha bygd opp det samiske samfunn. Det er det samiske samfunnet og de samiske organisasjonene som startet arbeidet, og som kjempet lenge.

Men selvsagt vil vel Arbeiderpartiet pynte på saken, så på den måten kan man ikke være veldig overrasket over Pedersen sitt utspill. Arbeiderpartiet sin sametingsgruppe har hele tiden skrytt over direktelinjen til regjeringen. Nå har Arbeiderpartiet hatt sametingsrådet i over et år, og den direktelinjen har vi fortsatt ikke sett noe til. Sametinget avviste for øvrig regjeringas forslag til minerallov nå nylig, og vi kan dessverre heller ikke skryte av konsultasjonene når det gjelder den saken.

Men siden Helga så gjerne vil pynte på historien så betyr det kanskje at vi har bedre tider i vente?

Religionsvern

2009-02-05T19:15:00.006+01:00

Jeg rakk ikke å forstå meningen med regjeringens religionsvern, før hele forslaget ble trukket tilbake. Det var klokt av regjeringen å trekke den tilbake, men kanskje ikke fullt så klokt å foreslå en paragraf som få (eller ingen?) skjønte poenget med.

Blasfemi- paragrafen forsvinner, men regjeringen ville i stedet utvide rasismeparagrafen til også å gjelde «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn» for å verne «ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser». Hmmm.. dette ble jeg ikke klok på. Hva er kvalifiserte angrep? Vernes mot hva og hvem? Hvilke religiøse følelser kan krenkes? Vi skal i allefall få tegne profeten Muhammed, sa statsministeren. Men er ikke nettopp det å tråkke på andres religiøse følelser så vet nå ikke jeg.....

Det hele ble stadig mer forvirrende, og jeg funderte på hvilke handlinger dette forslaget skulle dekke, som ikke er dekt i eksisterende lovverk. Jeg ønsket rett og slett et eksempel. Men før jeg rakk å ønske det så veldig lenge, og skrive blogginnlegget som jeg planla, var det trukket tilbake.

Godt er nå det!

Mon tro om de vurderte å verne religion mot misbruk
- ja for eksempel mot maktkåte mennesker som trenger argumenter for å tråkke på andre....

Kollisjon

2009-01-30T00:01:00.003+01:00

Ulike virkelighetsforståelser fører ofte til heftige debatter, både i politikken og samfunnet for øvrig. Jeg, og mange med meg heier på Snåsakaill'n. Det har jeg bestandig gjort, og kommer til å fortsette med det. Snåsakaill`n har vært kjent og kjær i Trøndelagen gjennom hele min oppvekst, og jeg har flere venner som har fått hjelp av han.

Enda en bok om Joralf Gjerstad sine evner ble utgitt i høst, og da ble det oppstyr. Først og fremst et utrolig mediatrykk mot en rolig og sindig trønder, med påfølgende samfunnsdebatt om hvorvidt dette kan være riktig. Gjerstad sine evner er bare tull og vas mener noen. Nei sier andre, det virker jo. Jeg er selv overbevist om at det virker. Ikke kan jeg forklare det, og ikke trenger jeg noen forklaring for min egen del heller. Jeg tror det funker. Jeg tror noen har evner andre ikke har. Og ikke minst tror jeg at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet om og kan forklare.

Det så ut til at debatten hadde stilnet, og at pensjonisten fra Snåsa kunne arbeide i fred. Mer publisitet førte jo selvsagt til valfarting til Snåsa. Kanskje er han ett siste håp for noen.

Men så kommer det fram at helseministeren også har kontaktet og fått hjelp av Snåsakaill'n. Så det bugner over av alle slags medisinske eksperter som er kritiske til dette, ja for sannelig skader han norsk helsevesen. Ap sin nestleder er også med i heiagjengen, og siste skudd på stammen er SVs Olav Gunnar Ballo. Ja, han får i allefall mye kritikk. Han er jo tross alt lege og utdannet innen skolemedisinen. Det går altså bare ikke an.

Det kan virke som om det er greit å tro på Snåsakaill'n sine evner så lenge man ikke er topp- politiker eller lege. For å være med i Snåsakaill- heiagjengen er for mange en støtteerklæring til all slags healing, både den kommersielle og ikke- kommersielle.

Jeg kan egentlig ikke helt skjønne all den oppstandelsen, for hvorfor kan ikke folk bare godta at det ikke er alt man kan forstå og alt man kan forklare? Men det er vel i bunn og grunn ulike verdensbilder og virkelighetsoppfatninger som kolliderer med hverandre, og ikke minst at den (evige?) diskusjonen mellom skolemedisinen og alternativ medisin blusser opp (igjen).

Eller er det så enkelt? Selv advarer Gjerstad mot healere.
"Kall meg hva du vil, men ikke healer. Et medmenneske er det jeg forsøker å være".

Jaja... jeg er nå for engangs skyld litt enig med Olav Gunnar Ballo. Det er jo slettes ikke værst bare det...

Utgått og inngått

2009-01-28T14:24:00.000+01:00

"Jeg oppfordrer godt voksne menn til å vurdere å gi sin plass til unge menn" sa jeg på forrige plenum i november. Jeg siktet da til nominasjonen til kommende sametingsvalg, fordi det ikke er en eneste ung mann under 30 år på Sametinget. Men derimot flere unge kvinner.

Noen følte seg visst truffet, og det er jo bra. Det er jo det som er meningen med retorikk og ytringer. "Hun vil kaste de gamle ut av Sametinget. Hun mener vi er utgått på dato", har noen hevdet. Neida, jeg har ikke sagt det, og ikke mener jeg det heller. Kan virkelig mennesker noen gang gå ut på dato? Det jeg mener er at vi også trenger noen unge menn på Sametinget. Noe må jo gjøres for å få de inn. De kommer jo ikke bare gående inn av seg selv.

Samenes folkeforbund skriver leserinnlegg i Ságat og er uenige med seg selv om unge har noe på Sametinget å gjøre. Mens de prøver å finne ut av det, så er det ikke annet å si enn at skal noen prate ungdom sak, så må ungdom sitte på Sametinget. Bare unge vet hvordan det er å være ung. Bare gamle vet hvordan det er å være gammel. Derfor er det viktig med representanter i alle aldre og alle kjønn.

Men jeg undrer meg hvorfor det er bare kvinner som tar til orde for å få inn unge menn på tinget. Det burde vel være i godt voksne menns interesse med rekruttering av sitt eget kjønn?

2009-01-17T17:51:00.001+01:00

Juletrefest

2009-01-11T23:23:00.008+01:00

Idag har jeg vært på juletrefest. For første gang i mitt liv. En læstadianerjente har jo som kjent ikke vokst opp med juletrær, dog har jeg jo sett juletrær, hos naboer og på skolen. På skolen gikk vi til og med rundt juletreet, så jeg er ikke totalt uten erfaring.

Mannen og jeg diskuterte juletrær. Men vi kom ikke så langt denne julen. Bestemt som han er skal juletreet bare pyntes med rødt (tradisjon tradisjon- sånn har mor alltid gjort det), og han mener vel han har litt mer å si siden han faktisk har vokst opp med juletre. Jeg mener at bare rødt på juletreet er for kjedelig, og siden jeg er litt dallete av meg, ser jeg for meg litt glitter og stas når man nu først skal ha juletre. Men jeg er enig i at det ikke skal være for mange farger. Og i allefall ikke norske flagg. Ikke samiske heller for den saks skyld. Jeg mener selvsagt jeg har mye å si siden jeg anser meg selv for å være den kunstnerisk ansvarlige i dette ekteskapet.

Juletre i prestegården ser ut til å bli litt av et prosjekt om en elleve månders tid, eller kanskje heller litt av en diskusjon og større forhandlinger. Nå har jeg konsentrert meg å kjøpe julepynt på salg, deriblant røde(!) stjerner med litt gull-glitter på. De er søte og kan være kjekke å ha som forhandlingskort.

I ettermiddag dro presten og jeg på juletrefest på bedehuset. Jeg i mitt nye fine skjørt. Selvsydd av det som egentlig var en gardin. Men siden det var ingen steder 70- talls gardina passa inn, og siden den var heller tragisk som duk, så ble det altså et skjørt. Gammel- presten var kommet, juniorkoret og Andy var på plass, og så masse kjekke trivelige folk. De to prestene måtte jo være med på stol-lek, og da var prestefruen (den yngre) snar med å hente enda mer te. Konkurranser og sang, te og masse kaker. Og helt til slutt to ringer rundt juletreet. Jeg behersket det hele; julesanger kan jeg jo, og så er det jo bare å gå og synge samtidig, og skifte retning sånn innimellom.

Men nå er jula over, og den er (nesten) rydda bort i prestegården. Jeg innrømmer at det er litt rart å gå rundt et tre fullt av dill og dall. Men det kan jo være fint å se på da.

Konflikten i Gaza

2009-01-08T18:30:00.000+01:00

Konflikten mellom Palestina og Israel engasjerer mange. Konflikten er kompleks, har mange nyanser og jeg har (heller)ikke noen forslag til varig løsning.

De kristne i norge engasjerer seg også- på alle sider. Den norske Kirkes ledere har sendt brev til den israelske ambassaden og ber om at israelske mundigheter må gjøre hva som står i deres makt for å stoppe den humanitære katastrofen i Gaza. De skriver også at Israel har, i kraft av sin militære styrke, et særlig ansvar for de enorme tap av menneskeliv. Biskop emeritus Gunnar Stålsett tar også bladet fra munnen og ber om at blodbadet i Gaza må stanses. Stålsett kritiserer også kristne som forsvarer drap på uskyldige sivile. Nestleder i Forening Med Israel For Fred, Gabriel Edland er ikke akkurat enig og han kaller Ståsett for ond.

Jeg synes det er bekymringsfullt at en del kristne isolerer Israel mot kritikk fordi de har en oppfatning av at Israelere er Guds utvalgte folk. Preses blant biskopene, Olav Skjevesland sier at de trenger hjelp til å sortere mellom Israel som teologisk størrelse og Israels som moderne militærmakt, som går fram på en måte som synes å være helt ute av proporsjoner.

Mens debatten tilspisser seg her til lands, og det meldes om demostrasjoner med påfølgende gatekamper i Oslo, fortsetter Israel bombingen i Gaza. Vårt medlemsskap i facebookgrupper og deltakelse i fredsdemonstrasjonen her langt nord har i grunn ikke noen direkte virkning på Israels politikk, men er kanskje en viktig solidaritetserklæring for det palestinske folk.

Buorre Ådå Jagev - Godt Nytt År

2009-01-01T23:59:00.000+01:00

Jeg håper alle får et fint år med mange fine øyeblikk.

Jeg har titta ut av vinduet idag, og blitt glad for nyttårssnø på nordvestlandet. Jeg har også registrert at Israel herjer i Gaza, at statsministeren vil dugnad mot finanskrisen. Ja, også har visst sametingspresidenten holdt en nyttårstale, og Aili ga han en firer.

På tide å våkne opp fra dvalen gitt....

Julefred

2008-12-23T16:13:00.000+01:00

Spis det sjøl, banet mett, sa han. Det var en blanding av omsorg og markering i stemmen. Han er jo tross alt eldre enn meg. Og kjenner seg sjøl best.

Jeg hadde prakka på han brødskiva mi, og nå også to nyinnkjøpte boller, for ikke å snakke om Farrisen med limesmak. Inni hodet mitt var det barmhjertighet og nestekjærlighet på sitt beste. Jeg tilhører middelklassen med universitetsutdannelse, og har innabords en haug med politisk korrekte meninger og holdninger. Men jeg har skjønt at skrivebordsteologi og teoretisk nestekjærlighet kommer man ikke så langt med, når det kommer til stykket.

Det sies at det er laaaangt fra Bud til Løvebakken. Men det kan være mye lengre mellom to naboer i Urtegata i Oslo, eller to personer på samme benk på togstasjonen i Trondheim, som begge vil hjem til jul.

Jeg hadde tatt Kystekspressen fra Møre og venta på toget hjem. Hjem til mor og far og alle de herlige søsknene mine, for ikke å snakke om selve gullgutten. Fireåringen (fire og et halvt, takk!), som er hovedårsaken til at tante reiser fra mannen i jula. Så jeg gledet meg vilt til Benjamin-kvalitets tid og lot meg atter en gang imponere av Roger Waters. Ipod er et must på reise. Førti minutter med venting til toget kommer. Jeg tar opp nistepakka fra svigermor. Snart hjemme. Snart.

Å ja, så du sett å spis, sier han. Han kommer mot meg. En mann på pappas alder. Han har kurs for det ledige setet ved siden av meg. Han lukter en natt på fylla, eller for så vidt etter flere netter. Han ser rett på meg og setter seg. Ja, vil du ha, sier jeg og rekker brødskiva mot han. Neida, sier han. Jo da, sier jeg. Neida. Jo da. Ok da, sier han til slutt. Tar i mot brødskiva og legger den ved siden av seg.

Han hadde sovet ute i natt. Jeg tilbød meg å fikse kaffe til han. Neida, det ville han ikke ha. Ble for mye nerver av sånt. Jeg bekymret meg for om han hadde fått varmen i seg. Det er jo en kald årstid. Ja, han var på vei hjem til jul. Skulle pynte juletreet. Men det var så trasig. Begge foreldrene døde for to år siden, og han savnet dem. Vi var så nære, sa han. Så nære. Han blir blank i øynene.

Og forteller at de døde med to måneders mellomrom

Og jeg føler meg beæret som får vite dette.

Om jeg kunne gjette hvor gammel var han? Ja hvor gammel er du forresten? Jo da, jeg er 29. Han stiller meg spørsmålet to ganger. Jeg svarer to ganger. Jeg gjetter hvor gammel han er en gang. Han ser ut som på pappa sin alder. Jo da det var riktig det. Nesten på dagen faktisk. Han er sommerbarn han også.

Æ koinna verri far din, flire han.

Han trenger litt penger for å komme hjem. Bor jo fire mil sør for Trondheim. Jada, han burde egentlig ikke dratt til byen i det store hele, sa han, men gjort var nå en gang gjort. Jeg stikker i han det jeg har igjen av småpenger. Og tar en tur på Narvesen, kjøper Farris og tre boller. Farrisen prakker jeg på han. Det er jo lurt med litt veske. Jo da, men det er jo best med øl. Jada, sa jeg, men de har ikke øl på Narvesen. Han smaker på. Men bolle da? Nei, så han. Jo sa jeg. Spis det sjøl, banet mett, svarte han. Og den Farrisen kan du bare ta selv, jeg har ikke noen sykdommer eller noe. Så rekker han meg Farrisen. Bestemt. Jeg setter den mellom oss. Like bestemt.

Jeg spiser to, men lar den siste bollen og Farrisen stå igjen når jeg går til toget. Jeg trenger de jo ikke.

Det slår meg at det ofte er langt mellom lære og det faktiske liv. Langt mellom kirke- og universitetsidyllen til den harde barske virkeligheten. Ingen av oss har startet livet med to tomme hender. Vi er gitt et liv. Gitt noen rammer for hvordan livet skal utarte seg. Her i landet hadde vi fisken, og fikk oljen. Ingen av delene er noen selvfølge.

Jeg har kommet til en konklusjon at det er tilfeldig at Gud skapte meg inn i denne familien, inn i dette urfolket, inn i denne verdensdelen og inn i dette landet. Det kan høres brutalt ut. Og strider i mot det jeg lærte som barn, nemlig at jeg var ment for denne familien og at det er en plan bak hele.

Det motsatte er mer brutalt. Om Gud mente jeg skulle til denne familien. Hvorfor skulle da Gud mene at et annet barn skulle fødes i en slum og så bli foreldreløs og måtte leve på gata? Hvorfor skulle Gud gi meg privilegier og ikke andre?

Du, har du telefon? Ja sier jeg. Sjå på dein her, dein e fin og nestn ny. Vil du kjøp dein? Æ trøng pæng, sjø. Jeg sier at beklager, jeg har jo en som er bra nok. Han gir seg ikke så lett. Men jeg kan være steil jeg også. Men kain æ få numret dett? Så kain vi jo kanskje renges? Jeg liker ikke slike spørsmål av vilt fremmede, men gir han feil nummer.

Det stikker i meg. Dette er jo ikke bra. Enn å oppføre seg slik mot andre mennesker. Jeg kunne jo heller sagt at jeg ikke ville han skulle ha telefonnumret mitt, men jeg er alt alt for feig. Hvilket menneskesyn er dette i praksis? Hvilken nestekjærlighet er dette? Jeg angrer, og gir han det riktige numret. Sier at det er bedre om han ringer dette nummer, og er enda mer feig og sier ikke at jeg løy om det. Han retter numret, og jeg får hans.

De`e jo trivele å seinn ei julhælsing, sier han.

Så fikk jeg juleklem og julefred. Fra en snill man med totalt andre livserfaringer og kanskje også andre livsbetingelser enn meg. Men som også bærer på savn nå i jula. Jeg haster med all bagasjen til toget, og tenker på at vi er for lite flinke til å se hverandre bak det skallet som kroppen kan være. Noen mennesker gjør inntrykk.

Mens toget tøffer nordover i Trøndelagen, ønsker jeg mannen på togstasjonen julefred. Mens Rachmaninov spilles intenst i ørene mine, tenker jeg på en søndag i ettermiddag for noen år siden. Det var i Oslo i sommersol. Jeg var veldig lei meg, og satt ved en fontene i Oslo og gråt.

En av byens uteliggere kom og tørket tårene mine.

Ønsker dere alle Julefred!

ventetid

2008-12-19T14:55:00.002+01:00

advent er ventetid. ventetid på en høytid som for mange er fest og glede, men for andre er full av sorg og savn. sorg og savn etter noen man har mista, og som man aller helst skulle hatt i lag med seg. nå snart er det jul igjen, og mange møter den med sorg; noen for første gang, noen for andre, noen bærer kanskje på savn hele livet.

men det er mye man kan vente på- ikke bare jul.

ventetid i mars 2007:

til morfar

vi venter du og jeg
nå i natta i hver vår seng
men det er mange mil mellom oss

men vi venter i lag alikevel

vi venter på døden
som kommer snart og henter deg hjem

du er i hjertet mitt
jeg er i hjertet ditt

tiden går så langsomt
fru død lar vente på seg
det er jeg litt glad for
fordi jeg vil egentlig ha deg her
litt lenger

du sover kanskje nå
kanskje drømmer du
kanskje om mormor
du vet- hun venter jo på deg
jeg tror hun gleder seg til du kommer jeg
hun synes nok
ventetida er lang hun også
som vi
men hun gleder seg nok

vi gråter

jeg har så lyst å holde deg i hendene
stryke deg på panna
og smile til deg
jeg får sende smilene til deg gjennom tankene

når du kommer til himmelen
synes jeg du skal danse en gladdans
mormor bli nok glad
du må klemme henne fra meg
og si at hun har vært savnet
og savnes hver eneste dag
hver eneste time minutt sekund

du må fortelle henne at jeg har savnet henne i voksenlivet mitt

men det har jo gått bra da
vi har jo klart oss
det gikk jo bra tross alt
men det har til tider vært veldig vanskelig

det er rart med livet morfar
men enda rarere med døden
mamma sier du er klar for å dø
det synes jeg er rart
er du virkelig det?
kan noen noengang bli klar for å dø?

men det er godt at du er klar
det er godt å vite at det er det du vil

så nå venter vi du og jeg

på døden
det er litt godt å vente på den
men kanskje venter døden av og til på oss også?
på at vi skal bli klare

det er mye man skulle sagt når man venter
men av og til
er det bare fint å være stille
kjenne hjertet slå kjenne på livet kjenne på
sårbarheten

kjenne på kjærligheten

kjenne på stillheten

mens vi venter

men nå skal jeg være stille morfar slik at du får drømme i fred

Præstfrua

2008-12-11T16:26:00.009+01:00

Noen roller kan man ikke unngå.

Jeg er altså inne i min fjerde måned som prestefrue, og jeg synes det går aldeles strålende. Jeg har fortsatt ikke bakt en eneste kake, men er desto bedre på å bake brød, og ikke minst fjerne daue mus fra kjelleren for så å sette opp nye feller.

Jeg har ikke merket noen forventninger til prestefruerollen, men heller en del forestillinger. Jeg har fått spørsmål fra noen slektninger om jeg har sånn selskap. Slekta vår er ikke så vant med prestefruer, og forsåvidt ikke prester heller, så dette er noe helt nytt. Neeeei, nølte jeg, jeg har vel ikke hatt noe selskap, og så funderte jeg på hvilket selskap jeg liksom burde ha. Jeg er i grunn ikke helt sikker. Folk som kommer innom skal nu få en kopp te, eventuelt kaffe, uansett selskap eller ikke. Jeg er jo dog best på te, og mye prat.

Joda, kanskje prestefruen skal holde oversikt over husets gjøren og laden, eller aller helst hva vi beboere burde gjort i huset. Presteboligen må jo være i respektabel stand selv om vi har bestemt oss for å ikke overdrive vaskinga. Nå er den adventspyntet, og stjernelysene mine henger så fint i den åpningen mellom to av stuene, og vi har tent to av lysene i adventsstaken. Noen tradisjoner er fine. Det lyser liksom tradisjon ut av selve ordet "prestegård". Er det tradisjon å hente alle møblene fra loppemarked og finn.no mon tro?

- E du præstfru? Å ja, æ tænkt itj det. Du ser liksom ikke ut som ei præstfru?
Jeg smiler og nikker, usikker på om det er et kompliment eller ikke.

Jeg bestemte meg for ikke å prestentere meg som prestefrue da jeg flyttet hit. Jeg er jo først og fremst Kirsti, og ikke visste nu jeg hvordan man skulle være prestefrue. Men uansett så kommer det fram. Og sier ikke jeg det så sier andre det. Koret mitt fikk en dag to nye medlemmer, og vi andre prestenterte oss for dem, og jeg fortalte hvem jeg var og hva jeg gjorde, men ikke hvem jeg var gift med. I det jeg lukka munnen så kom det i kor fra de andre: Ja, og så e ho præstfrua!

Det var fint. Presten er jo veldig bra da, så jeg er veldig heldig som får være prestefrua hans.

Dessuten er det veldig enkelt å være prestefrue. Det er bare å være Kirsti. Og det kan jeg, for det har jeg vært i mange år allerede.

Minoritetsbarns manglende rettigheter.

2008-12-03T22:00:00.000+01:00

Tatere føler seg diskriminert. Loven sier at barn av taterfamilier som omplasseres i fosterhjem skal plasseres i hjem med samme kulturbakgrunn som de selv kommer fra. Det skjer ikke. Dessverre er dette en velkjent problematikk for samer også.

Det er trist at det skal være slik i dagens Norge.

- Barn fra taterfamilier havner i norske familier. Da mister de muligheten til å lære egen kultur og identitet, sier Monika Karlsen.

Dette høres så kjent så kjent ut!

- Dessuten er krava for å bli fosterfamilie at du gir opp taterkulturen, sier Lennart, og da er jo hele vitsen borte.

Utgått på dato?

2008-12-02T21:32:00.007+01:00

Sametinget har fått mye skryt for at det har like mange kvinner og menn blant representantene. Det betyr ikke at Sametinget automatisk er likestilt, men det er en annen diskusjon. Det er ingen selvfølge med jevn kjønnsrepresentasjon, og slettes ikke at det også er unge representanter. Takket være bevisst strategi fra (blant annet) NSR fikk vi det til!

Denne perioden er det bra ungdomsrepresentasjon, men bare jenter. Ingen gutter! Det må vi gjøre noe med. Vi trenger unge menn/gutter på Sametinget! Hvordan skal vi få det til? Under likestillingsdebatten oppfordret Aili kvinner til å ta gjenvalg. Det viser seg nemlig at kvinner gir seg lettere i politikken enn menn.

Skal vi kvinner vike for å få unge menn inn på Sametinget? Da risikerer vi jo å få for få kvinner inn. Det er jo ikke det vi vil. Så jeg tok replikk på Aili og oppfordret "godt voksne menn til å vurdere å gi sin plass til unge menn".

Noen følte seg visst truffet...

Live on Monday

2008-12-01T16:41:00.007+01:00

Mandagslivet er heldigvis et rolig liv. Med litt tid til ettertanke og fordøying av de siste dagers hendelser...

En (trenings?)tur på Guleberget gjorde susen, solnedgangen her i Buaværet må jo være verdens vakreste! Jada, jeg trente forrige uke også, på hotellet i Karasjok, men bare en gang. Neste gang skal jeg høre på Nanna når hun maser om enda mer trening. Det er bare det at badsstua er så mye mer fristende.

Akk ja, polemikken på Sametinget må jo noen studere snart. Jeg kan godt være informant. Visepresident Balto mener at Arbeiderpartiet har fremmet dobbelt så mange saker på et år, som NSR har gjort på to. Jaha, hvor er de sakene blitt av? Det er kanskje en del av den (manglende) åpenheten de påstår at de har. Jada, også sa president Olli at det ikke skal være noe tvil om at når rådet sier de skal jobbe raskt, godt og grundig med saker, så skal de det. Vel det er jo bare synd vi må sende så mange saker tilbake til dem. De har ikke akkurat imponert.

Åpenhet eller ei: noen er mest redd for krig i Finnmark. Finnmarkslistas representant på Sametinget er redd et urfolksvederlag øker konfliktnivået i Finnmark. Jaja, det utspillet blir noe komisk når man leser om virkelige kriger andre steder i verden. Vel, nevnte representant har jo en gang hentydet at Sametinget er et diktatur.

Polemikken går sin gang. Men kyrkja i Bud består. I går var det lysmesse med en stappfull kirke, fine konfirmanter, trivelige folk, og NRK og det hele. Javisst syns jeg presten er veldig sjarmerende. Men i går var jeg enda mer fasinert av de fine og flinke konfirmantene våre, ja også lille Fredrik da- som viser seg å være familiens nye trommeslager.

Homofili- seminar på Sametinget

2008-11-27T17:25:00.002+01:00

Idag behandlet Sametinget handlingsplan for likestilling. Et av innsatsområdene er toleranse for ulike seksuelle legninger. Sametinget må jo selv tilegne seg kunnskap, så jeg foreslo i mitt innlegg at Sametinget skal ha et seminar om dette, gjerne allerede i februar.

Det er mange aktuelle aktører, og det vil være interessant å høre hva de tenker om dette. Kanskje kommer det fram noe som vi ikke en gang har tenkt på. Det vil også være interessant å diskutere hvordan en holdningskampanje kan gjennomføres.

Vil ikke satse på ungdom

2008-11-26T16:50:00.015+01:00

Sametingets flertall vil ikke satse på ungdom. Det er skuffende.

De som stemte i mot ungdomsfondet og øvrig ungdomssatsing var:

Samisk sosialdemokratisk parti: Anders Urheim
Samer bosatt i Sør- Norge: Johan Mikkel Sara
Senterpartiet: Camilla Pedersen, vara for Olaf Eliassen
Finnmarkslista: Toril Bakken
Fastboende liste: Isak Mathis Hætta
Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet sier de satser på ungdom! De var kritiske til ungdomsfondet, og henviser til en budsjettpost som har vært der leeeenge. Ja den er vår satsning på ungdom sier de. Den posten er fra NSR sin tid i rådet, og Arbeiderpartiet har ikke en gang foreslått å øken den. Ja hvordan satser Arbeiderpartiet på ungdom? Det er for meg en gåte! Skal det være ungdomssatsing så må den være reell. Derfor foreslo vi i NSR blant annet ungdomsfond i tillegg til midlene som er fra før!

Det er verd å legge merke til at det for noen er langt fra tale til praktisk handling.

Læremiddelbløff?

2008-11-26T14:14:00.005+01:00

Ap sitt rådsmedlem Jørn Are Gaski sier NSR forsøker seg med en læremiddelbløff. Vel, jeg tror han egentlig er misunnelig fordi vi foreslår ytterligere 3- tre millioner til nyproduksjon! Jørn Are Gaski vil ikke ha nyproduksjon- forstå det den som kan!

Gaski hevder de er på riktig vei når det gjelder læremiddelproduksjon. Jaha? Joda, de satser på ressurskoler. Ja, for Drag skole skal jo være en av dem, men nå ønsker de visst at den skal være vikarbyrå for Musken skole. Hvordan blir det med læremiddelproduksjon da?

Ja, hvem forstår hva de egentlig mener...

Vil ikke snakke om sitt eget forslag

2008-11-26T11:36:00.010+01:00

Det er bekymringsfullt at Anders Urheim(Samisk sosialdemokratisk parti) ikke engang vi argumentere for sitt eget forslag i Sametingets budsjett. Men det er ende mer uforståelig at Arbeiderpartiet støtter dette forslaget, som jeg mener er noe uforsvarlig og ikke i tråd med tidligere vedtak. Men hvilke konsekvenser får dett forslaget? Hvordan blir det egentlig med læremiddelproduksjonen da? Det har ikke jeg fått noe svar på.

Men man gjør vel alt for å få flertall i budsjett, og det er jo slik at Arbeiderpartiet vil vedta først, for så å gå i dialog med berørte parter. Diktatorisk?

Sametinget vedtok i mai en læremiddelplan hvor Drag skole i Tysfjord forslås som en ressursskole for læremiddelutvikling. De søkte sametinget om 2, 7 millioner, men rådet foreslo bare 2 millioner i budsjettet. For å oppnå flertall inngikk Arbeiderpartiet samarbeid med Urheim, og foreslår nå at "Sametinget forutsetter ved tildeling til pilotprosjetet at søker bistår også Musken skole, både faglig og ressursmessig".

Det har jo vært mye om Musken skole i media i det siste. De har hatt mangel på lærere og ble truet med nedleggelse. Nå ser dette ut til å være ordnet for dette skoleåret. Men hva med neste år, og året etter det? NSR mener det ikke er riktig å overta kommunale oppgaver på Sametingets budsjett. Dette må løses på annen måte!

Hva innebærer egentlig forslaget som nå er fremmet? Betyr det at Drag skole skal være vikar- byrå for Musken skole? Anders Urheim vil ikke svare på dette. Han sier at vi forskudderer innholdet, men hva ligger i det da? Hvorfor vil ikke Urheim si noe om det?

Drag skole søkte om 2,7 millioner, hvor det er budsjettert med tre stillinger; 50% til prosjektledelse og 2,5 stillinger til produksjon/oversetting av læremidler. Drag skole skriver ikke noe om at prosjektet innebærer å bistå Musken skole faglig og ressursmessig. Å bistå Musken skole kan ikke jeg forstå annet enn at det skal være lærerkrefter. Hvordan blir det da med læremiddelproduksjon? Vil ikke Urheim og Arbeiderpartiet ha lulesamisk læremiddelproduksjon? Hvordan skal den løses da? Nei, Urheim ville ikke svare på det heller...

Forslaget er nok ikke gjennomtenkt!

.. ja og apropo å holde sin sti ren, som Urheim maser om på talerstolen, så er det bare å konstantere at det er lettere å se flisa i andres øyne enn tømmerstokken i sin egen...

Snacks fra plenum

2008-11-25T12:01:00.014+01:00

Habilitet, eller aller helst inhabilitet er et tilbakevendende tema her på Sametinget.

Nå tar det nye former. Janos Trosten fra Klar Samisk Røst tar opp habiliteten mellom Sametinget og Regjeringen. Hvordan kan Same- Ap konsultere Ap- regjering? "Det er inhabilitet når President Olli skal konsulterer med sine egne om så viktige saker". Vel han har jo et poeng at den koblinga er uheldig. Men minerallovsaken viser jo uansett at Same- Ap har fint lite innflytelse i sin egen regjering...

Jeg synes at noen bør studere sametingspolemikken. Den er fasinerende med blikkveksling, vriing ogvending på alle formuleringer.

NSR sin representant Randi Skum kritiserte at presidenten kalte reindriftsnæringa for maktsyk, og hun at dette er med på å stigmatisere en hel næring. Ap sin gruppeleder tok deretter replikk og sa at det nettopp er Randi Skum som stigmatiserer næringa, siden hun i det hele tatt stiller kritisk spørsmål ved det. Det er jo viktig at man er bevisst på hvilke begreper man bruker.

Nei, sier en Ap-representant, vi kan jo ikke svare for Ap sin statsekretær i samiske saker. Så går neste mann på talerstolen, også fra Ap, og nettopp forsvarer statsekretæren. Statssekretæren har visstnok sagt at samiske barn må regne med å ha samiskundervisning på kveldstid. Jaja, det er uansett vanskelig å vite hva Ap egentlig mener om samisk skole. Mer samisk? Bedre samisk? Samisk gjør elever dårlige i engelsk? Jeg er i allefall ikke blitt klokere.

Representanten fra Finnmarkslista Toril Bakken Kåven hevder at AP er i kameraderi med NSR- i allefall på konsultasjoner. Hun taler smågruppenes sak, men Ap og NSR er liksom motpoler på Sametinget. Vel, det er uansett rådets ansvar å inkludere (hele) opposisjonen på konsultasjoner.

Visepresident Marianne Balto nevner at nettverk er viktig. Javisst er det viktig, men kan jo også misbrukes. Jeg er for øvrig glad at det settes fokus på det, og NRK sin maktbase synes jeg er svært god. Når kommer den for oss Sametingspolitikere?

For øvrig skryter Balto om at Ap har bygd opp samfunnet. Ja, vel og merke det norske. Hun er veldig stolt av det. Men man kan jo minne på at mens NSR bygde opp det samiske samfunn, så førte Ap an i fornorskningen av nettopp samene.

President Olli liker fredspipe, men kanskje ikke bestandig? Han har tatt på seg en meklerrolle i Nervei- saken, men det er vel flere steder man trenger mekling og dialog? NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo stilte dette spørsmålet, og viste til situasjonen for Sijti Jarnge. Ap sin varaprepresentant krever at Sametinget griper inn i krisen, mens Ap- rådet anser det ikke som en krisesituasjon i det hele tatt.

Ja, rådets beretning kan inneholde så mangt. Men hvor mange spørsmål svarte egentlig sametingsrådet på? Randi Skum skriver om Sametingsrådets Houdini- manøvre.

Nå er det lunch på hotell, og dessert så klart. Da vi kom inn på Sametinget avtalte Susanne Amalie og jeg at vi skulle spise dessert hver gang det ble servert, det vil si to ganger daglig. Den avtalen forbigås med stillhet. Hotell- kost ble i hardeste laget for en som helst vil ha brødskive med leverpostei til kvelds.

Fly kan jo ramle ned

2008-11-23T11:00:00.006+01:00

Hun ble plutselig blekere, stram om munnen, men nikket som svar på det jeg spurte om. Hun satt ved siden av meg. Hun pustet raskt. Det var like før hun hyperventilerte.

Det gikk et lys opp for meg. Ja, det var jo flyskrekk hun hadde. Kan man virkelig ha det så ille at man hyperventilerer? Jeg var på flytur oppover landet. Til Karasjok og Sametingets komitemøter. Hun og jeg reiste sammen fra Trondheim til Bodø, men flyet skulle jo mellomlande i Bodø. To ganger ta av, to ganger lande.

Flyet var på rullebanen, det var like før take off. Flyverten hadde vært her. Han spurte henne om flyskrekken og gjorde sitt for å berolige henne. Jeg sitter her borte sa han. Jeg følger med deg. Gi meg tegn, så kommer jeg.

Jeg liker omsorgsfulle mennesker.

Ready to take off. Jeg skjønte hun var livredd, men fant ikke noe å spørre om med det første. Jeg sa at joda, dette kom til å ga bra, og så på henne og prøvde å være til stede sammen med henne- i redselen hennes. Som om det liksom hjalp. Men litt etter litt spurte jeg henne litt om flyskrekken, hvordan det egentlig var, hvorfor hun egentlig var redd...

Ja det er det faktum at fly kan ramle ned.
Det er jo helt sant. Det hadde jeg ikke tenkt på før.

Vel oppe i lufta drakk vi te, leste litt, småprata, flyverten var bortom og prata, og vi småprata litt mer. Helt til jeg skjønte at nå var det landing igjen, og småpratinga ble heller mer intens. Å lande var ikke det værste sa hun, da er man jo snart nede. Jeg har aldri sett et så lettet menneske da vi landet på flyplassen i Bodø, og aldri sett et så forskremt da vi tok av igjen, videre mot Tromsø. Da var det ikke noe småprating. heller ikke rolig prating, men en stk. Kirsti som gjorde alt hun kunne for å holde en samtale i gang. Aldri har jeg stilt så dumme spørsmål til et vilt fremmed menneske.

Ja, er det mange beboere på sykehjemmet du jobber på? Hvor mange avdelinger? Ja hvor mange på hver avdeling? Hvilken type behov har de? Er det mange demente? ja kunne du tenke deg å jobbe med det? Og så videre....Hun svarte og svarte... og vips så var det hele litt bedre; vi var i lufta, klar for enda mer te og mer småprating.

Men det ble ikke noe pliktprating. Heller ikke småprating innimellom te og sakspapirer. Men samtale. En sånn samtale om våre liv hvor vi åpnet døra til vårt egentlige jeg. Det som vi jo også er, når vi ikke har flyskrekk eller leser kilosvis med sakspapirer.

Jeg liker gode samtaler. Jeg liker mennesker. I alle fall de fleste.

Det var en god samtale. Vakre menneske. Vips hadde vi landa i Tromsø. Hun ble ikke redd en gang, jeg tenkte jeg hadde fått en ny venn, og en ny innsikt i en flyskrekkverden jeg ikke kjente til. Jeg vet ikke hva hun heter. Men hun er sikkert på facebook om jeg vil lete etter henne.

Men noen møter skal være og forbli som de var.

Flyet ramla ikke ned den gangen heller. Nå skal jeg på nytt fly oppover landet, med nye landinger og take off, med sakspapirer, tedrikking og kanskje en hyggelig nabo. Karasjok og sametingsplenum venter. Jeg tror ikke flyet ramler ned. Men det kan gjøre det.

Noe er større enn oss selv.

NSR vil styrke Samisk hus i Oslo

2008-11-20T09:48:00.006+01:00

NSR vil øke støtten til Samisk hus i Oslo med 26 % . Det vil si å øke med 60 000 i budsjett for 2009.

Samisk hus i Oslo er viktig! Det er et samlingspunkt, både for de som vil ta en tur på lørdagskafeen, delta i arrangementer, og ikke minst for alle de frivillige som nettopp planlegger og gjennomfører alle aktivitetene.

Riktignok kunne vi hatt noe annet enn kontorlokaler i 7 etg. Riktignok burde det vært lokaler som var bedre tilpasset mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er ikke lett for noen verken i rullestol eller med rullator å komme seg dit. Ja, det er drømmer om et stort hus som kan romme alle aktivitene som allerede er i gang og som man ønsker å sette i gang.... Men for å nå mål så må man jobbe, og det huset vi har idag er virkelig et godt utgangspunkt.

Som tidligere skrevet så fulgte ikke Arbeiderpartiet opp sin egen politikk, ved å sette Samisk Hus i Oslo på søkerbasert ordning. De sier de vil styrke Samisk hus, så nå får vi se om de vil øke bevilgningen. Budsjettet skal opp til behandling i plenum neste uke.

Facbookere kan jo gjerne melde seg inn i Samisk hus - gruppa! :)

NSR sitt ungdomsbudsjett!

2008-11-18T19:00:00.006+01:00

NSR vil ha et Ungdomsfond!

Det foreslår vi i Sametingets budsjett for 2009. Vi har satt av 250 000 til Ungdomsfondet. Dette er et fond hvor terskelen skal være lav for å tildele midler til ulike ungdomstiltak, og vi tror dette vil stimulere til at samisk ungdom bidrar til å skape noe aktivt i sitt eget lokalmiljø.

NSR ønsker ungdomsorganisasjon på tvers av landegrensene!

Den samiske ungdomskonferansen i Lycksele nå i 2008 understreket viktigheten med å ha en samisk ungdomsorganisasjon på tvers av landegrenser. NSR støtter dette og gir i vårt budsjettforslag mulighet for økonomisk støtte i etableringsfasen.

NSR vil ha forebyggende tiltak innen helse!

Ungdomskonferansen i Lycksele tok også opp temaet psykisk helse blant ungdom, og ønsker at dette skal være sentralt i Sametingets arbeid. Dette følger NSR opp i budsjettforslaget for 2009 hvor vi setter av 500 000 til forebyggende helsearbeid. Der har vi prioritert blant annet ungdom og psykisk helse.

NSR vil ha reell ungdomssatsing!

Fra før er det også en pott hvor ungdom kan søke til ulike aktiviteter. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet henviser til den og sier at det er storstilt ungdomssatsning. Men den potten de refererer til har vært der i mange år, og de har heller ikke foreslått å øke den. Uansett: Veldig flott at Sametingets politikere vil ha ungdomssatsing.

Jeg var kjempestolt da vi leverte fra oss budsjettforslaget vårt i forrige uke. Kjempeglad og gira, for dette er virkelig den beste ungdomssatsninga i et Sametingsbudsjett noensinne. Arbeiderpartiet sier de satser på ungdom, så nå håper jeg at de støtter vårt budsjett, så vi virkelig får en reell ungdomssatsing!

Forhandlinger

2008-11-14T16:57:00.004+01:00

I dag skal yndlingsbildet mitt opp på veggen. På hedersplassen. Endelig- det er ikke en dag for tidlig. Det har vært lange forhandlinger nemlig, med den følge av at alle bilder som skal på veggene i dette huset fortsatt står i en krok og venter på å henges opp.

Så nå er den vanskeligste avgjørelsen tatt, og jeg er svært lykkelig! Amr ibn al As innførte islam i Egypt. Han er malt på bananpapir, ser så staselig og vakker ut at jeg mener han fortjener en ærværdig plass. Nå kan han snart skue ut over Atlaterhavet, ja kanskje ser han til og med over til statene.

Riktignok kostet det meg noe, forhandlinger handler jo tross alt om å gi og ta. Så jeg gjør alt jeg kan for å ignorere lanterna som er plassert ved vinduet. Den store fine kikkerten var også en del av pakka, og var utslagsgivende for at min bedre halvdel gikk med på dealen. Jeg var snar å godta, og har ikke sagt noe om at jeg også synes det er skikkelig gøy med kikkerten.... Man kan jo studere månen jo!

Toleranse for ulike seksuelle legninger

2008-11-13T21:48:00.000+01:00

Nå vil NSR ha holdningskampanje!

I Sametingets handlingsplan for likestilling foreslår NSR at det nå skal settes igang handlingskampanjer! Nå må toleranse for ulike seksuelle legninger virkelig settes på dagsordenen. I tillegg må vi oppfordre organisasjoner til å være med å sette dette på dagsordenen.

Dette vil vi fordi vi ønsker et enda mer åpent samisk samfunn! Homofile, lesbiske og mennesker med transkjønnet identitet skal tørre å være åpne om sine legninger uten frykt for eventuelle reaksjoner. Vi ønsker at alle, uansett seksuelle legninger skal oppleve at man har gode levevilkår. Derfor er det viktig med holdningskampanjer og økt kunnskap.

Vi vil ha bukt med fordommer. Vi vil ha aksept og toleranse i Sápmi!

Sametingsidyll?

2008-11-12T00:29:00.003+01:00

Jeg var igang med blogg om den idylliske siden av sametingslivet, dets ritualer og rutiner, om naturen, tedrikkinga, den (stort sett) gode stemninga og hverdagen som vi ikke ser i mediaoppslag. Men idyllen sprakk allerede før jeg ble ferdig med innlegget. Konklusjonen må vel bli at slike innlegg må skrives før komitemøtene eller plenumsmøtene begynner.

Tirsdagens komitemøte i plan- og finans var rett og slett pinlig. Det er jo som kjent budsjettbehandling på gang, og da kommer det vanligvis noen delegasjoner til komiteen for å si sin mening. Så også i år. Men nå er det noe som har endret seg; før kom delegasjonene for å fortelle om sin gode virksomhet og overbevise oss politiker om at vi må øke bevilgningen til akkurat dem. Men det var det ikke noe av denne gangen. Nå kom de på rekke og rad og fortalte om rådets manglende kommunikasjon, om rådets avtalebrudd, og andre merkelige utslag i budsjettforslaget.

Først kom Sálas (Samisk Forlegger Og Avisforening). De mener at Sametingsrådet i bestefall har brutt med god forvaltningsskikk. Dette fordi Sametinget endret kriteriene for støtte uten å kontakte de det berører. Hvorvidt det stemmer at det er på kant med forvaltningsloven, skal ikke jeg gi meg i kast med. Men det som ER sikkert, er at Sametingsrådet ikke hadde en dialog med dem. De hadde til og med kommet med forslag til endringer i kriteriene for budsjett 2009, men disse endringene var totalt fraværende da budsjettforslaget kom.

Deretter var det Árran lulesamisk senter sin tur. De har et prosjekt gående om grenselosene Tysfjord, og inngikk i april 2007 en gjensidig forpliktende avtale over tre år, hvor Sametinget bevilger 1 million årlig- til sammen 3 millioner. Árran fikk 1 million år 2007, 1 million år 2008, og da skulle det siste millionen komme i 2009. Men sametingsrådet i sitt budsjettforslag, de har foreslått å kutte den og sier at Árran ikke har holdt sine forpliktelser. Dette avviser Árran og har kommet med en rekke dokumenter som beviser det de sier. De undrer seg også over at Sametingsrådet ikke har kontaktet Árran om dette. Om Sametingsrådets forslag går igjennom så anser Árran det som et avtalebrudd. Det er alvorlig. Nå forsøker sametingsrådet å ro seg i land, og har kommet med tekst om at den siste millionen skal komme i 2010. Men det holder ærlig talt ikke!

Jeg ble flauere og flauere. Min første tanke var at "Shit- vi har jammen mye å rydde opp i".

Så er det spørsmålet om habilitet.. ..Det er viktig for Sametingets troverdighet å ha orden i disse sakene, så derfor må vi være sikre på at alt gjøres riktig! (Hvem skulle trodd at det var så mye kronglete jus i habilitetsspørsmål) Vi diskuterte endelig og vel, og i ettermiddag fikk vi omsider åpnet budsjettet og startet behandlingen. Med litt kveldsjobbing, så får vi se om vi kommer oss hjem i morgen tross alt...

Mye er usikkert, forhandlinger kan gå alle veier, men med tekopp, utholdenhet og is i magen, skal vi nok få dette i havn. Må for øvrig bemerke at jeg innser som regel i 17 tida at te- inntaket har tatt vel av, så jeg går da over til pulverkakao. Men lettkakao er oppskrytt! Det trengs jo dobbelt så mye!

Hva mener egentlig Sametingsrådet?

2008-11-10T09:48:00.007+01:00

I institusjonsmeldinga vil Sametingsrådet overføre Samisk hus i Oslo fra fast driftstilskudd til søkerbasert ordning allerde fra 2009. De mener det vil styrke Samisk hus i Oslo, og hevder det "(...) kan øke mulighetene for å få innvilget høyere tilskudd, da søknadens kvalitet og omfang vil bestemme tildelingsbeløpet". Det de ikke sier noe om er at man også kan få mindre tilskudd, og heller ikke noe om at institusjonene må bruke betydelig merarbeid på søknad.

Sametingsrådet ønsker å frata Samisk hus og de andre institusjonene dette gjelder forutsigbarhet og sikkerhet. Hvordan de kan mene dette er å styrke disse instutisjonene, er for meg en gåte.

Nå er rådets budsjettforslag kommet, men fortsatt står Samisk hus i Oslo under fast beviligning- heldigvis! Men hvorfor gjennomfører ikke Sametingsrådet sin egen politikk? Har de ombestemt seg? Eller oppdaget at det nettopp ikke er god politikk?

Bra Idretts- Norge!

2008-11-05T12:56:00.006+01:00

nå må Kirke- Norge komme etter!

NRK Sámi Radio skriver at idretten nå innfører politiattest for ansatte, trenere og andre som jobber med mindreårige barn og funksjonshemmede.

Informasjonsrådgiver i Norges Idrettsforbund, Martin Hassal begrunner Idrettsstyrets beslutning med at man tenker på sikkerheten til de det gjelder.

– Bakgrunnen er jo at det har vært runder der frivilligheten i Norge har sett på muligheten til å innføre krav om politiattester på mennesker som har ansvar i frivillige organisasjoner. Da har idretten bestemt at politiattest, som viser at man ikke er involvert i sexuelle overgrep mot mindreårig, er ønskelig å innføre i idretts-Norge, forklarer Martin Hassal.

Nå må kirke- Norge komme etter. Kirken og øvrige kristne organisasjoner har betydelig frivillig arbeid blant barn og unge. Ungdommens kirkemøte(UKM) tok opp dette i 2006(Sak 07/06) og sa følgende:

Det er ønskelig at alle ansatte i store og små stillinger i kirken skal levere politiattest før de begynner i stillingen. Det er imidlertid viktig å være klar over at en politiattest ikke gir all informasjon om personens bakgrunn.

UKM -06 etterlyste også retningslinjer som skal hindre overgrep og vold. UKM- 06 mener det er en fordel å ha felles retningslinjer for alle som jobber med barn og ungdom i kirke, idrettslag, korps og annet frivillig ungdomsarbeid. Da vil en få en felles standard for gjennomgang av viktige tema, blant annet vold og overgrep. UKM- 06 fremhever et eksempel fra Tyskland. Der er det i samarbeid mellom myndighetene og ungdomsorganisasjonene utarbeidet et sertifiseringsopplegg for frivillige ledere i barne- og ungdomsarbeid, noe som de kaller ungdomslederkort.

Mens jeg venter på stormen....

2008-10-21T12:53:00.017+02:00

... blir jeg litt melankolsk, tenner stearinlys, fyrer i ovnen og forsøker å få varme i huset. Helst burde jeg fordypet meg i masteroppgaven, men blikket har en tendens å flytte seg ut av vinduet, til hvitt hav og regn som pisker på ruta. Nordvestlands-høsten ER sjarmerende. I går formiddag var det sol, varmt og jeg fikk sommerfølelse, noen timer senere var det bortoverregn, og i natt var det vel så og si storm da jeg krøp under dyna.

"Her kan vi ha alle årstider på en dag" var det første jeg fikk høre da vi kom med flyttelasset i sommer. Det stemmer visst. Men det er jammen kaldere i Oslo!

Det meldes storm denne uka, men Nordvestlandsstormen er kanskje den enkleste stormen å håndtere. Det er bare å huske å sette sykkelen i garasjen og sørge for at det er nok ved i huset. Tro hvordan det bli neste uke- om Olli vil ha sametingsstorm og går av, eller om han har forhandlet seg flertall ved hjelp av noen budsjettmillioner.

Men uansett storm på Sametinget eller ei; det er plutselig blitt vindstille og solskinn på Nordvestlandet. Jeg beundrer verdens vakreste utsikt og innser at jeg er blitt frue, og at jeg neste år er dobbelt så gammel som konfirmantene...

Egen billettpris for Frp- sympatisører

2008-10-14T12:00:00.003+02:00

Nord- Trøndelag Teater setter nå opp kabareten "Nabosommer". Billettprisene er som følger: Voksne: 260,-, barn/student/honnør220-, Frp- sympatisører 1629,-. Differansen (1369,-)skal returneres til Den Norske Stat.

Morsomt påfunn som ikke minst illustrerer følgene av Frp sin kulturpolitikk .....

(Foto fra adressa.no)

Bare institusjonsmeldinga?

2008-10-13T14:31:00.003+02:00

Sametingspresident Egil Olli(Ap) sier at han ikke kan godta at plenum går imot rådets institusjonsmelding. Han sier han og resten av sametingsrådet går av om opposisjonen får flertall for sitt forslag. Presidenten sier han da går av på grunnlag av at spillereglene blir brutt. Hvilke spilleregler dette er snakk om, har han fortsatt ikke klart å forklare. Bortforklaringer kalles det. Det kan virke som om Egil Olli VIL gå av. Om han taper institusjonsmelding- saken, så er det i såfall IKKE den første.... Ja, la oss ta en titt på noen av sakene det siste året:

September 2007:
Ny valgordning til sametinget
At ting ble litt utfordrende for Ap, når de fikk makta sånn over natta, det kan man forstå. Men det som er uforståelig er at Willy Ørnebakk - Ap sin parlamentariske leder ventet med å fremma AP sitt forslag fra talerstolen (noe man MÅ gjøre for at forslaget skal bli vurdert) med begrunnelsen at de skulle følge debatten og se om det var stemning for forslaget før de fremmet det. Vel, man må jo kunne stå for det man mener, og ikke snu kappa etter vinden.

Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning
I denne saken hadde AP og NSR hvert sitt forslag. Men etter at Ap kom i posisjon valgte de å ikke fremme forslag i denne saken heller.

November 2007:
Samefolkets Fond
Et av sametingets aller viktigste saker. AP sitt sametingsråd presterte å ikke si noe om hva pengene skulle brukes til, bare hvordan de skulle forvaltes. NSR kom med eget forslag; satsningsområder er språk, litteratur og tradisjonskunnskap. AP støttet NSR sitt forslag uten å nøle.

Sametingets budsjett 2008
Ap tapte sitt budsjett og styrer nå etter NSR sitt.

Samisk videregående skole- forvaltningsmodell
Det var lagt opp til at komiteen skulle behandle vgs-saken på to komitemøter. Siden rådet ikke hadde utredet Sametinget som forvaltningsansvarlig, sendte komiteen brev til rådet i november og ba om at dette skulle utredes før komitemøtet i februar. Men gjorde rådet det?

Februar 2008:
Samisk videregående skole - forvaltningsmodell
Ap sitt sametingsråd hadde ikke utredet om Sametinget kunne ha forvaltningsansvar for de samiske videregående skolene. komiteen fremmet da et egen forslag til vedtak. Ap snudde da, og støttet NSR sitt forslag. Sametingsrådet foreslo at staten fortsatt skal ha det overordnede ansvar for virksomheten, men at forvaltningen blir lagt til fylkeskommunen. Dette var vi i NSR uenig i. Vi mener at Sametinget selv skal forvalte den samiske videregående opplæringen. Ap sin sametingsgruppe snudde igjen og støttet NSR sitt forslag. Er de enig i at rådets behandling av denne saken var dårlig politisk håndtverk?

Årsmelding for 2007:
AP ville ikke kritisere sin egen regjering og støttet ikke NSRs følgende forslag om konsultasjoner:

"Konsultasjonsordningen gir Sametinget mulighet til å ta aktivt del i lovprosesser og andre saker som har stor betydning for samene. Erfaringen hittil har vært at ordningen er blitt håndtert ulikt fra departement til departement, noe som blant annet har ført til at Sametinget ved flere konsultasjoner kun har hatt en begrenset mulighet til å legge frem sitt syn under utarbeidelsen av lovforslag. Dette har medført at sentrale samepolitiske prinsipper ikke har blitt tatt med i den videre prosess."

AP ville heller ikke støtte dette om fiskeristrukturmeldinga: "Regjeringen brøt konsultasjonene med Sametinget i denne saken og fremmet meldingen uten å overholde en protokollert lovnad som å utarbeide et notat der det ble redegjort for hvordan strukturtiltakene kan påvirke samiske interesser sett i forhold til folkerettslige forpliktelser."

Verdiskapingsprogrammet
Denne saken hadde alt for mye Finnmarksfokus. Les mer om dette på Tor Mikalsen sin blogg.

Mai 2008:
Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012
Igjen dårlig saksforberedelse. NSR forbedret den, AP gikk ut med det populistiske forslaget om gratis læremidler til alle. NSR støttet dette , men det skal ikke skje på bekostning av nyproduksjon. AP ville ikke ha nyproduksjon. Vi vant avstemningen.
For øvrig insisterte NSR på at ressursskoleordningen skulle utprøves, med Ájluokta skåvla/Drag skole som eksempel.

Sametingets handlingsplan for likestilling
Likestilling er president Ollis ansvar, og hele plenum sendte denne saken tilbake til Sametingsrådet- for dårlig jobb.

Behandlingen av Revidert budsjett 2008 var historisk! For første gang i historien var det budsjettforlik mellom AP og NSR. De gikk med på alle våre forslag, mot at de fikk 200 000 ekstra til Sametingsrådet!!!!

Samefolkets fond - bruk av oppsamlet avkastning
Hele komiteen(AP inkludert, ja også rådsmedlem Nyoll og President Olli var med på beslutningen) gikk inn for følgende: Sametingsrådets forslag til innstilling utgår og erstattes med følgende: ..(..) Igjen ga AP seg...

Sametingets rapport til ILO for perioden frem til mai 2008
NSR mente at sametingsrådets forslag ikke var tydelig nok. NSR foreslo derfor endringer for å synliggjøre kritikken av regjeringen, noe som var temmelig kamuflert i rådets forslag. Som en kan se ut fra protokollen så ble AP til slutt med på forslaget.

Høringsuttalelse til NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark (Finnmarksfiskeloven) og NOU 2007:13 Den nye Sameretten:
Sametingsrådet hadde ikke tatt hensyn til at departementet ba om høringsuttalelse på både Smith-utvalget og fiskeridelen av Samerettsutvalget II. Dette tok NSR opp i komitebehandlingen. Først der fikk representantene tilgang på begge høringsbrevene fra fiskeridepartementet og justisdepartementet. Rådets innstilling måtte endres kraftig for å ta høyde for også Samerettsutvalget II.

Mangler Olli visjoner? Det spurte vi om allerede i februar! Er AP- rådet et forretningsminsiterium? Det er jo ikke mange sakene som kommer igjennom. I tillegg så negliserer AP folket- det folket de skulle være så åpne mot.

Så det er ikke noe nytt om Olli taper institusjonsmeldingsaken....

Hvem er på ville veier?

2008-10-13T14:00:00.001+02:00

«Det er lett avslørende å se at Nordlys ikke har gjort research i denne saken», skriver sametingsråd Hilde Nyvoll om avisa som på lederplass har hevdet at sametingsrådet er på ville veier med sin institusjonsmelding. Men hvilken research sametingsrådet har gjort før de skrev denne meldingen er for meg en gåte.

Dette skriver sametingsrepresentant Lene Hansen i et leserinnlegg i dagens Nordlys.

Sametingsrådet har fått mye kritikk for både innhold og prosess. Tross dette og mener de at er på den rette veien i samisk institusjonsutvikling. Men som Hansen skriver:

Men hvor de skal? Ja, det må gudene vite.

Nok nå, Olli!

2008-10-12T14:02:00.000+02:00

Sametingspresident Egil Olli(Ap) har bestemt seg for å gå av om han taper institusjonsmeldinga under neste plenumsbehandling. Dette begrunner han i at opposisjonen ikke følger sametingts spilleregler. Hvilke spilleregler han mener, har han ikke klart å forklare godt nok.

Sametingspresidenten klager på at sametingsrådet ikke får fremme sin politikk, men kjære Olli, er det ikke det rådet HAR gjort? Saken er jo blitt behandlet i gruppemøter og komitemøter, og saken SKAL behandles i plenum. Å være uenig i sametingsrådets håndtering av saken, og ikke minst politikken meldingen inneholder er ikke det samme som å nekte rådet å fremme sin politikk.

Sorry Egil,det er innholdet i institusjonsmeldingen som er problemet. Vi er uenige i mange forslag! Å være uenig med rådet er ikke det samme som å nekte rådet å fremme sin politikk.

Møtelederskapet mente instillingen fra plan- og finanskomiteen ikke helt var som den burde. Nå har NSR tatt til følge møtelederskapets anbefalinger, og vil derfor endre en setning, så det blir helt riktig. Møtelederskapet sier ikke noe om at spilleregler brytes. Man KAN komme med forslag til meldinger, men ikke endre teksten i den. Akkurat som NSR og SÁB sitt forslag.

Kanskje handlet Olli og co litt for fort, og ser i ettertid at institusjonsmeldinga er en veldig dårlig sak å stille kabinettspørsmål på? Eller forsøker Olli nå å dekke over rådets (manglende) politiske arbeid med å skylde på at opposisjonen bryter spilleregler, noe som opposisjonen faktisk IKKE gjør?

Så slutt med spilleregel- tullet Olli! Det er ikke fair av noen politikere (og i allefall ikke av en president) å skylde på andre når det er sametingsrådet selv som ene og alene har ansvaret for situasjonen.