Utgått og inngått

"Jeg oppfordrer godt voksne menn til å vurdere å gi sin plass til unge menn" sa jeg på forrige plenum i november. Jeg siktet da til nominasjonen til kommende sametingsvalg, fordi det ikke er en eneste ung mann under 30 år på Sametinget. Men derimot flere unge kvinner.

Noen følte seg visst truffet, og det er jo bra. Det er jo det som er meningen med retorikk og ytringer. "Hun vil kaste de gamle ut av Sametinget. Hun mener vi er utgått på dato", har noen hevdet. Neida, jeg har ikke sagt det, og ikke mener jeg det heller. Kan virkelig mennesker noen gang gå ut på dato? Det jeg mener er at vi også trenger noen unge menn på Sametinget. Noe må jo gjøres for å få de inn. De kommer jo ikke bare gående inn av seg selv.

Samenes folkeforbund skriver leserinnlegg i Ságat og er uenige med seg selv om unge har noe på Sametinget å gjøre. Mens de prøver å finne ut av det, så er det ikke annet å si enn at skal noen prate ungdom sak, så må ungdom sitte på Sametinget. Bare unge vet hvordan det er å være ung. Bare gamle vet hvordan det er å være gammel. Derfor er det viktig med representanter i alle aldre og alle kjønn.

Men jeg undrer meg hvorfor det er bare kvinner som tar til orde for å få inn unge menn på tinget. Det burde vel være i godt voksne menns interesse med rekruttering av sitt eget kjønn?