Live on Monday

Mandagslivet er heldigvis et rolig liv. Med litt tid til ettertanke og fordøying av de siste dagers hendelser...

En (trenings?)tur på Guleberget gjorde susen, solnedgangen her i Buaværet må jo være verdens vakreste! Jada, jeg trente forrige uke også, på hotellet i Karasjok, men bare en gang. Neste gang skal jeg høre på Nanna når hun maser om enda mer trening. Det er bare det at badsstua er så mye mer fristende.

Akk ja, polemikken på Sametinget må jo noen studere snart. Jeg kan godt være informant. Visepresident Balto mener at Arbeiderpartiet har fremmet dobbelt så mange saker på et år, som NSR har gjort på to. Jaha, hvor er de sakene blitt av? Det er kanskje en del av den (manglende) åpenheten de påstår at de har. Jada, også sa president Olli at det ikke skal være noe tvil om at når rådet sier de skal jobbe raskt, godt og grundig med saker, så skal de det. Vel det er jo bare synd vi må sende så mange saker tilbake til dem. De har ikke akkurat imponert.

Åpenhet eller ei: noen er mest redd for krig i Finnmark. Finnmarkslistas representant på Sametinget er redd et urfolksvederlag øker konfliktnivået i Finnmark. Jaja, det utspillet blir noe komisk når man leser om virkelige kriger andre steder i verden. Vel, nevnte representant har jo en gang hentydet at Sametinget er et diktatur.

Polemikken går sin gang. Men kyrkja i Bud består. I går var det lysmesse med en stappfull kirke, fine konfirmanter, trivelige folk, og NRK og det hele. Javisst syns jeg presten er veldig sjarmerende. Men i går var jeg enda mer fasinert av de fine og flinke konfirmantene våre, ja også lille Fredrik da- som viser seg å være familiens nye trommeslager.