Juletrefest

Idag har jeg vært på juletrefest. For første gang i mitt liv. En læstadianerjente har jo som kjent ikke vokst opp med juletrær, dog har jeg jo sett juletrær, hos naboer og på skolen. På skolen gikk vi til og med rundt juletreet, så jeg er ikke totalt uten erfaring.

Mannen og jeg diskuterte juletrær. Men vi kom ikke så langt denne julen. Bestemt som han er skal juletreet bare pyntes med rødt (tradisjon tradisjon- sånn har mor alltid gjort det), og han mener vel han har litt mer å si siden han faktisk har vokst opp med juletre. Jeg mener at bare rødt på juletreet er for kjedelig, og siden jeg er litt dallete av meg, ser jeg for meg litt glitter og stas når man nu først skal ha juletre. Men jeg er enig i at det ikke skal være for mange farger. Og i allefall ikke norske flagg. Ikke samiske heller for den saks skyld. Jeg mener selvsagt jeg har mye å si siden jeg anser meg selv for å være den kunstnerisk ansvarlige i dette ekteskapet.

Juletre i prestegården ser ut til å bli litt av et prosjekt om en elleve månders tid, eller kanskje heller litt av en diskusjon og større forhandlinger. Nå har jeg konsentrert meg å kjøpe julepynt på salg, deriblant røde(!) stjerner med litt gull-glitter på. De er søte og kan være kjekke å ha som forhandlingskort.

I ettermiddag dro presten og jeg på juletrefest på bedehuset. Jeg i mitt nye fine skjørt. Selvsydd av det som egentlig var en gardin. Men siden det var ingen steder 70- talls gardina passa inn, og siden den var heller tragisk som duk, så ble det altså et skjørt. Gammel- presten var kommet, juniorkoret og Andy var på plass, og så masse kjekke trivelige folk. De to prestene måtte jo være med på stol-lek, og da var prestefruen (den yngre) snar med å hente enda mer te. Konkurranser og sang, te og masse kaker. Og helt til slutt to ringer rundt juletreet. Jeg behersket det hele; julesanger kan jeg jo, og så er det jo bare å gå og synge samtidig, og skifte retning sånn innimellom.

Men nå er jula over, og den er (nesten) rydda bort i prestegården. Jeg innrømmer at det er litt rart å gå rundt et tre fullt av dill og dall. Men det kan jo være fint å se på da.