torsdag 11. desember 2008

Præstfrua

Noen roller kan man ikke unngå.

Jeg er altså inne i min fjerde måned som prestefrue, og jeg synes det går aldeles strålende. Jeg har fortsatt ikke bakt en eneste kake, men er desto bedre på å bake brød, og ikke minst fjerne daue mus fra kjelleren for så å sette opp nye feller.

Jeg har ikke merket noen forventninger til prestefruerollen, men heller en del forestillinger. Jeg har fått spørsmål fra noen slektninger om jeg har sånn selskap. Slekta vår er ikke så vant med prestefruer, og forsåvidt ikke prester heller, så dette er noe helt nytt. Neeeei, nølte jeg, jeg har vel ikke hatt noe selskap, og så funderte jeg på hvilket selskap jeg liksom burde ha. Jeg er i grunn ikke helt sikker. Folk som kommer innom skal nu få en kopp te, eventuelt kaffe, uansett selskap eller ikke. Jeg er jo dog best på te, og mye prat.

Joda, kanskje prestefruen skal holde oversikt over husets gjøren og laden, eller aller helst hva vi beboere burde gjort i huset. Presteboligen må jo være i respektabel stand selv om vi har bestemt oss for å ikke overdrive vaskinga. Nå er den adventspyntet, og stjernelysene mine henger så fint i den åpningen mellom to av stuene, og vi har tent to av lysene i adventsstaken. Noen tradisjoner er fine. Det lyser liksom tradisjon ut av selve ordet "prestegård". Er det tradisjon å hente alle møblene fra loppemarked og finn.no mon tro?

- E du præstfru? Å ja, æ tænkt itj det. Du ser liksom ikke ut som ei præstfru?
Jeg smiler og nikker, usikker på om det er et kompliment eller ikke.

Jeg bestemte meg for ikke å prestentere meg som prestefrue da jeg flyttet hit. Jeg er jo først og fremst Kirsti, og ikke visste nu jeg hvordan man skulle være prestefrue. Men uansett så kommer det fram. Og sier ikke jeg det så sier andre det. Koret mitt fikk en dag to nye medlemmer, og vi andre prestenterte oss for dem, og jeg fortalte hvem jeg var og hva jeg gjorde, men ikke hvem jeg var gift med. I det jeg lukka munnen så kom det i kor fra de andre: Ja, og så e ho præstfrua!

Det var fint. Presten er jo veldig bra da, så jeg er veldig heldig som får være prestefrua hans.

Dessuten er det veldig enkelt å være prestefrue. Det er bare å være Kirsti. Og det kan jeg, for det har jeg vært i mange år allerede.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Ahh, du har et kor? :)
Kult! E du by any chance organist også? :P

- Eskil

kirsti guvsám sa...

æ har et kor ja! men æ e nok ikke dirigent, og han dirigenten eie orgelkrakken. men så e han te gjengjeld vannvitti flenk!! :) men æ ska nok lur mæ på orgelkrakken innimella---

Anonym sa...

Det e veldig kult å spæll orgel me et kor på 160 eleva! =D det e litt sånn at man svæva 3 meter over bakken etterpå! :)
Eskil

kirsti guvsám sa...

Oj. det hørres fantastisk ut. hi æ aldri prøvd! :):)