Jens Braarvig, professor i religionshistorie mener at nordmenn nå er blitt mer engasjert i religion, og at folk derfor også tar avstand fra tro. Andelen som betegner seg selv som ikke-troende har økt fra ti prosent i 1991 til attten prosent idag.
Braarvig sier at dette kan ha sammenheng med typen oppmerksomhet religion har fått i samfunnet og massemedia. Han sier at på grunn av alt som er gjort i religionens navn så har relionen mye minuskreditt.
Tallene er tydelige, og kanskje også interessante. Men mer interessant vil nok være å diskutere hva tro er. Hva betyr det å tro? Hvem bestemmer om man tror?
Sist høst møtte jeg en ung sørlandsjente i en aldri så liten debatt i et aldri så stort bursdagsselskap. Hun hadde funnet ut at hun ikke var kristen, og begrunnelsen hun hadde var at hun ikke kunne legge hele sitt liv i Guds hender, ja rett og slett overgi hele seg selv til Gud. Det hadde nemlig noen av hennes venner sagt at hun måtte gjøre dersom hun skulle kunne kalle seg kristen.
Jeg er selvsagt helt uenig. Men jeg har opplevd flere slike historier hvor andre definerer om og hva andre tror.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
6 kommentarer:
Om en person er troende eller ikke burde være opp til personen selv å avgjøre. Som jeg ser det, er det mange nyanser. Ikke enten eller.
Ja jeg er enig med deg. Men mange har ulike meninger om hva som skal til (av gjøren og laden) for at noen skal ha en tro.
Og hvorfor skal alle andre bry seg om hva du tror og ikke tror? Les også http://ordfranord.blogspot.com/2009/04/da-dapen-nesten-ble-drapen-som-fikk-det.html
Ja, har lest det innlegget! bra innlegg, og for øvrig bra blogg også!
Jeg likte den her fra Ordfranord
"Jeg tror nok at om min hyggelige bekjent var 10.000 fot i lufta med et fly, begge motorene røk og flykapteinen sa "Forbered dere på nødlanding", så var det nok større sjanse for at han sendte en tanke oppover framfor til Humanetisk Forbund. "
Det er av slike årsaker at jeg er skeptisk hver gang det kommer nye undersøkelser som går på livssynsinndeling.
Jeg har selv hørt lignende utsagn som går på det du nevner her, men også andre veien - folk som tror de er kristne, uten at de tror på Jesus eller har noen interesse for det, men rett og slett fordi de er døpt.
Når det er så mange helt grunnleggende gale antagelser, hvordan kan man vite at deltakerne i disse undersøkelsene virkelig har forstått det de har svart på?
Og er det egentlig så viktig å vite hvor mange som tror på det ene og det andre eller ikke? Jeg synes ikke det. For meg er det viktig hva jeg selv mener, og så får andre mene hva dem mener.
Legg inn en kommentar