onsdag 29. juli 2009

Datotyrrani

- Men når er kona di født?

Det norske byråkratiet kan ta pusten av de fleste, men å svare på når vår bedre halvdel er født, det kan vel de fleste få til.

Jeg har akkurat lest "Tett inntil dagene" av Mustafa Can som handler om hans mor og familien som utvandret fra Kurdistan til Sverige. Han skriver at moren ikke visste nøyaktig når han var født, eller hvor gammel hun selv var. Men moren visste at han var født etter meloninnhøstingen som må ha vært i slutten av august, eller muligens like før det første jordskjelvet i nabobyen hvor tusener mistet livet.

Forholdet til tid og datoer er absolutt kulturelt betinget.

Jeg hjalp en av beboerne på asylmottaket å melde flytting til Norge. Da må man jo fylle ut om man er gift eller ikke. Navn bør man kunne huske, med fødselsdato er verre for noen. Man kan jo liksom ikke skrive at man er født under meloninnhøstinga for sånn omtrent tretti vintre siden. Ikke er den nødvendigvis så lett å finne ut heller, for kona kan jo befinne seg på andre kanter av kloden uten å være tilgjengelig. Eller kanskje han rett og slett ikke vet om kona er i live eller hvor hun er, fordi de kan ha blitt splittet i en eller annen flukt.

Men gift kunne han ikke registreres som, dersom han ikke kom med en fødslesdato. Ugift kunne han heller ikke skrive, for da lyver han jo. Han kunne jo finne på en dato, som mange gjør. Men om kona søker familiegjenforening og opererer med en annen fødselsdato så virker det ikke særlig troverdig overfor myndighetene.

Og sånn ruller sirkelen.

Man må forresten fylle ut vigselsdato også. Men der tror jeg mange i dette landet også sliter..

Dato ditt og dato datt. Jeg skjønner at folkeregistret vil ha korrekte datoer. Det er kjekt med alt som er på stell. Men her om dagen skulle jeg reistrere opplysninger om en av asylsøkerne i UDI sitt datasystem. Joda, sier beboeren, jeg startet på skolen da jeg var seks og det er sjuårig skole. Så enkelt å fylle ut tenkte jeg, for det er jo bare å telle seg fram fra fødselsdato. Men neida, systemet krevde nøyaktige datoer for begynnelse og slutt.

Som om alle sammen husker datoen de startet på skolen, eller datoen de sluttet på videregående.

Vel jeg husker jo datoen jeg startet i andreklasse for da hadde jeg bursdag.

3 kommentarer:

Unknown sa...

Det skal ikke være enkelt her i Norge. Å bruke sunn fornuft er farlig veit du.Jeg husker ivartfall ikke datoen jeg begynte i 1.klasse....

Synnøve Stavdal sa...

Hei Kirsti
Eg las og den boka, får ein til å tenke! Håper du har det bra!!!

kirsti guvsám sa...

Mye byråkrati er bra, men det kan av og til bli for mye av det meste. Mustafa Can kan anbefales ja.. - og ellers har jeg det bra ;)