Plikt til å ta makt?

Den danske forfatteren og feministen Hanne- Vibeke Holst mener kvinner har plikt til å ta makt. På spørsmål om likestillingen har kommet mye lengre de siste ti årene, svarer hun nei. Hun sier at tallene er nedslående, og at den ene store forskjellen hun ser er at fedrene idag tar større ansvar.

Hun mener at unge kvinners vilkår i samfunnet er vanskeligere enn unge menn.

Jeg husker et av de siste sametingsplenumene hvor nettopp likestilling var tema. En representant - mannlig sådan- gikk på talerstolen og sa han var så lei av den der 70- talls feminismen, og at det var på tide vi nå kom oss videre. Jeg på min side satt i salen og lurte på hva han mente med 70- tallsfeminismen. Jeg har tydeligvis ikke helt fått den med meg.. men så er jeg jo født på tampen av 70-tallet også da.

Jeg vet enda idag ikke helt hva han mente med 70- talls feminisme. Er det retten til arbeid? Er det abortkampen? Retten til fødselspermisjon? I såfall synes jeg vi skal holde oss der litt lenger. Det er fortsatt ikke likelønn mellom kjønn, og retten til fødselspermisjon avhenger fortsatt av kvinnens inntekt.

Men fortvil ikke, nå skal 70- talls feminismen nemlig forskes på! Hva skjuler seg bak mytene?
- 1970-tallets kvinnekamp forandret ikke bare kvinners liv. Feministene utfordret og endret selve ideen om hva et godt liv er, sier forskerne. Dessuten skal de ha fortjeneste for at det personlige ble en del av politikken, for eksempel kravet til fødselspermisjon. 70-tallskvinnene problematiserte også det som var selvfølge for husmødrene; nemlig kjernefamilien, heteroseksualiteten og det å få barn.

Så, er 70-tallsfeminismen utdatert? I samepolitikken? Det sies at noen sittende representanter visstnok skal ha sagt at kvinner ikke har noe der å gjøre, men skal holde seg på kjøkkenet. Dessuten var det for et par perioder siden, stor styke-fra-listen- aksjon mot en kvinnelig toppkandidat. Hun kom aldri inn på Sametinget.

Hvis 70-tallsfeminisme er å problematisere etablerte rollemønstre, så tror jeg vi bør holde fast på den litt til! Det er jo ikke bare å si HOKUSPOKUS og vips! så er det endret.

Hvis 70-tallsfeminisme er å få private temaer på politisk arena, så bør vi i alle fall ikke slippe den på en stund. Er vi fornøyd med at fedre ikke kan opparbeide seg fødselspenger? At det bare avhenger av mor? Ikke jeg i alle fall.

Dessuten syns jeg det er kjipt å bli spurt om potensielle graviditeter når jeg er på jobbintervju.

Har vi kvinner plikt til å ta makt? Ja, kanskje det. Men på hvem sine premisser? Sametinget har sist periode hatt 50% kvinner, men er samepolitikken blitt mer likestilt av den grunn?

Hvor er det mest makt? Hos de med pengesekken? eller... ?
Er ikke det typisk i en mannsdominert verden å tenke at makt er der menn er. Er kanskje det som har foregått i hjemmet - på kvinnens tradisjonelle område undervurdert?