Sakn

Hausstormane kom med sakn.

Sakn etter dei fine og kjekke menneska eg jobba i lag med på asylmottaket. Så i dag har eg vore innom nokon av dei ein tur. Det var høy tefaktor. Kaker. Mange klemmer. Prat. Prat. Prat. Og meir prat.

Det er sånn det er å vere gjest. Berre gjest. Ikkje ansatt.

Berre ven.

Dei som har flykta, og ikkje har vakse opp med norsk velferd i bukselomma. Dei som ikkje har pengar til å kjøpe ei kul (og litt dyr) bukse når dei treng ny.

Dei er så glade. Dei er så gavmilde.

Te og afgansk kake i prestegården anyone?

Sånn etter valet

Her på Vestlandet har det allereie vore fleire høststormar. Sånn at dei fleste eplane rett og slett berre har blåse vekk. Men det var mest vemodig at plommane - dei mest fantastiske deilege favorittplommane- berre forsvann over natta for eit par veke sida. Det er visst lurt å sjekke værmeldinga.

Så eg var litt trist då. Men det kjem jo nye plommar neste år.

Så vart valkampen endeleg over, og resultatet seier at NSR i Sør- Norge ikkje har mista nokre stemmer sida forrige val, men vi har heller ikkje fått så mange nye heller. Som Arbeiderpartiet fekk. Eg må innrømme at det er litt bittert å miste eit mandat til dem på berre ti (10!) stemmar. Så det er ikkje tull at kvar einaste veljar har makt!

Så eg var litt trist då. Men det kjem jo eit nytt val om fire år.

Eg synst Lisbeth frå NSR er best, men sida ho ikkje kom inn, så er ikkje Heidi frå Ap så aller værst ho heller. Bortsett fra at ho ikkje vil ha Aili Keskitalo som president då.

Dessuten så er det berre å brette opp armane og jobbe. Eg fekk ny tillit frå veljarane og det er eg veldig glad for. Det er mykje å kjempe for dei komande årene, og mykje vi har lova.

Ja, og så må eg lage eplekake av dei eplane som ikkje forsvann, og kanskje litt eplesyltetøy og? Då eg var lita var favorittpålegget mitt brunost med eplesyltetøy på. Mamma sitt eplesyltetøy som ho laga av eplane vi hadde i den store fine hagen vår i Oslo.

Det er som min kjære svigerfar seier; har ein ein dårleg dag så har ein krav på ein ny dag.

Your choice!

Det er valg om to dager! Høydepunktet etter en laaang valgkamp.
- og jeg håper alle bruker stemmeretten sin!
Selv har jeg bare kirkevalget igjen. Det skal jeg finne ut av på mandag.

På tirsdag vet vi resultatet. Til Stortingsvalget. Forhåpentligvis til Sametingsvalget også. Jeg er veldig spent på utfallet av den nye valgordninga vår, og spesielt hvordan det fungerer med at noen må forhåndsstemme og ikke kan stemme på valgdagen.

Jeg fikk for øvrig med meg tre røde roser med meg hjem fra Moldetur idag, selv om jeg ikke stemmer Arbeiderpartiet. Først fikk jeg en, men den så ensom ut. Så jeg gjemte den og gikk forbi et par ganger til. Så var det bare å rive av Arbeiderparti-lappen og putte dem i en vase med vann. Alt kan jo brukes til noe. De er så fine så, på ny-spisebordet, resirkulert fra Svigers sitt kjøkken.

Vi politikere har prøvd å fortelle deg hva vi vil du skal stemme på. Nå er det din tur til å velge. Jeg håper du stemmer NSR til Sametingsvalget. Det er beste alternativ- uten tvil.

Fordi:

• du velger Aili Keskitalo som president
• du velger fortsatt fremskritt
• du er med på å forhindre at vi samer blir blåst tilbake til fornorskningstiden

.. og mange flere grunner..

Godt valg!

Rettighetssnakkerier

Alle samiske barn skal kunne få opplæring i samisk språk og kultur i barnehagen.

Slik det er nå kan det virke som om vi samer har rettigheter kun på papiret. NSR har jobbet for å få rettighetene på plass, og vi har langt på vei lyktes selv om vi ikke har fått alt på plass enda, som for eksempel rett til samisk barnehageplass.

Noen blir kanskje lei av dette rettighetssnakkeriet til oss samepolitikere. I allefall har vi NSRere snakket MYE om samiske rettigheter. Min erfaring er at det må til for å få ting igjennom. For eksempel så blir det ikke samisk undervisning mange steder om det ikke står i en eller annen lov. Det offentlige tilbyr sjeldent noe som er utover det lovpålagte. Så nettopp derfor er det viktig å kunne vise til rettigheter for å få samiskundervisning, for å få samisk tilpasning i barnehagen og så videre.

Den STORE utfordringen er å få alt dette til i praksis, slik at det fungerer på en god og tilfredsstillende måte i hverdagen

Samisk barnehage i Oslo er vår stolthet. Den er det største samiske miljøet i hele Sør- Norge. Men selvsagt er det utfordringer også her.

Den må sikres gode økonomiske og ressurs­messige betingelser. Ja, her har vi langt på vei lyktes. Sist periode jobbet jeg for at barnehagen skal kunne ta inn barn som ikke bor i Oslo, men i kommunene omkring, og her lyktes vi.

Det er jeg veldig glad for!

Selv om vi har en samisk barnehage, så er det mange utfordringer. Blant annet for lulesamiske og sørsamiske barn. Hvordan skal de ivaretas? Hva gjør det med språkmiljøet når flere av barna har norsktalende hjemmemiljø? Hvordan få til godt språkmiljø og god språkutvikling med alle disse utfordringene?

Jeg synes samisk barnehage i Oslo virkelig har tatt tak i dette utfordringene. De har blant annet hatt samiskkurs for foreldrene. Men det er ingen tvil om at vi også må satse på voksenopplæring.

Men hva når det ikke er noen samisk barnehage i nærheten da?
Det er mulig for ikke-samiske barnehager å søke økonomisk støtte for at samiske barn i ders barnehager, skal kunne få opplæring i samisk kultur og språk. Men noe annet vi kan prøve ut hospitering. Slik at samiske barn for eksempel på Vestlandet kunne vært en uke eller to i samisk barnehage i Oslo. Det er verd å prøve ut for å se hvordan det fungerer.

Voksenbevis

I går var jeg gudmor.
Joda, jeg er jo gudmor på heltid hver dag da, men i går var det gudmor Kirsti som stilte opp..

Jeg hører folk snakker om kriser; femtiiårs kriser og slikt. Det aner meg at det var tendenser til trettiårskrise da jeg for et par uker siden åpnet et bursdagskort med 30-tall på. Oj, kortet er feilsendt, tenkte jeg. Dette er jo slettes ikke til meg, for det kunne jo slettes ikke stemme. Men jeg fant jo ut at jeg skulle være glad jeg i det hele tatt kunne feire tretti år. Og dessuten så var det jo ingenting som forandret seg..

Men igår kom følelsen av at jeg virkelig er blitt voksen. I Strømmen kirke, pynta så fin i bryllupskofta mi reiste jeg meg for vår konfirmant. Jeg reiste meg da han fikk forbønn, fikk en kors rundt halsen og tente et lys. Min lill gudsønn Kristian er visst blitt stor, og det i grunn veldig plutselig. Det er femten år siden vi bar han til dåpen. Det kunne blitt en liten nå-begynner-jeg-å-bli-gammel-krise å se han konfirmeres, men den uteble. Jeg er stolt. Han er jo en sånn veldig fin gutt.

Kristian er blitt ungdom. Jeg er blitt voksen.
- Ja, sånn e det, ville morfar ha sagt. Det er helt naturlig. Sånn skal det være.

Å være fadder er en viktig rolle. En gang gudmor, alltid gudmor.

Jeg var tydleigvis savnet på en debatt i går. Det er jo hyggelig å være savnet, da betyr man jo noe for noen. Men av og til er noen viktigere en politikk, så da må man prioritere annerles. Det er ikke alltid så lett å kunne være på alle steder samtidig. De fleste av oss samepolitikere har jo politikken ved siden av full jobb og et privatliv. Travelt kan det bli, men gøy er det jo.

Så en fin og begivenhetsrik helg på Østlandet er over. Jeg må jo bare føye til at moteshowet på Soria Moria på fredag var fantastisk bra, og at jeg ble veldig inspirert. Til uka skal symaskina fram. Dersom inspirasjonen og kreativiteten holder så lenge.

Jeg synes voksentesten er bestått med glans. Jeg er takknemlig for livet, og for alle venner, for bra familie og slekt, faddere og fadderbarn.

Men jeg er enda lenge til jeg må må poengtere at jeg er så ung til sinns.. Heldigvis.