Voksenbevis

I går var jeg gudmor.
Joda, jeg er jo gudmor på heltid hver dag da, men i går var det gudmor Kirsti som stilte opp..

Jeg hører folk snakker om kriser; femtiiårs kriser og slikt. Det aner meg at det var tendenser til trettiårskrise da jeg for et par uker siden åpnet et bursdagskort med 30-tall på. Oj, kortet er feilsendt, tenkte jeg. Dette er jo slettes ikke til meg, for det kunne jo slettes ikke stemme. Men jeg fant jo ut at jeg skulle være glad jeg i det hele tatt kunne feire tretti år. Og dessuten så var det jo ingenting som forandret seg..

Men igår kom følelsen av at jeg virkelig er blitt voksen. I Strømmen kirke, pynta så fin i bryllupskofta mi reiste jeg meg for vår konfirmant. Jeg reiste meg da han fikk forbønn, fikk en kors rundt halsen og tente et lys. Min lill gudsønn Kristian er visst blitt stor, og det i grunn veldig plutselig. Det er femten år siden vi bar han til dåpen. Det kunne blitt en liten nå-begynner-jeg-å-bli-gammel-krise å se han konfirmeres, men den uteble. Jeg er stolt. Han er jo en sånn veldig fin gutt.

Kristian er blitt ungdom. Jeg er blitt voksen.
- Ja, sånn e det, ville morfar ha sagt. Det er helt naturlig. Sånn skal det være.

Å være fadder er en viktig rolle. En gang gudmor, alltid gudmor.

Jeg var tydleigvis savnet på en debatt i går. Det er jo hyggelig å være savnet, da betyr man jo noe for noen. Men av og til er noen viktigere en politikk, så da må man prioritere annerles. Det er ikke alltid så lett å kunne være på alle steder samtidig. De fleste av oss samepolitikere har jo politikken ved siden av full jobb og et privatliv. Travelt kan det bli, men gøy er det jo.

Så en fin og begivenhetsrik helg på Østlandet er over. Jeg må jo bare føye til at moteshowet på Soria Moria på fredag var fantastisk bra, og at jeg ble veldig inspirert. Til uka skal symaskina fram. Dersom inspirasjonen og kreativiteten holder så lenge.

Jeg synes voksentesten er bestått med glans. Jeg er takknemlig for livet, og for alle venner, for bra familie og slekt, faddere og fadderbarn.

Men jeg er enda lenge til jeg må må poengtere at jeg er så ung til sinns.. Heldigvis.