torsdag 24. september 2009

Sakn

Hausstormane kom med sakn.

Sakn etter dei fine og kjekke menneska eg jobba i lag med på asylmottaket. Så i dag har eg vore innom nokon av dei ein tur. Det var høy tefaktor. Kaker. Mange klemmer. Prat. Prat. Prat. Og meir prat.

Det er sånn det er å vere gjest. Berre gjest. Ikkje ansatt.

Berre ven.

Dei som har flykta, og ikkje har vakse opp med norsk velferd i bukselomma. Dei som ikkje har pengar til å kjøpe ei kul (og litt dyr) bukse når dei treng ny.

Dei er så glade. Dei er så gavmilde.

Te og afgansk kake i prestegården anyone?

3 kommentarer:

susanneamalie sa...

Har du slutta på asylmottaket? Ka gjør du no da?

kirsti guvsám sa...

Jepp. No er eg lærar på Bud barne- og ungdomsskule.

Ellen Cecilie Triumf sa...

nynorsk e vanskelig å lese...