søndag 23. august 2009

Jåle- kirsti

Jeg er ikke så skrekkelig jålete av meg, i allefall ikke så lenge om gangen.

Nå har jeg omsider fikset litt på neglene. I det minste fått passe bra form på dem, for så å sette på en passe bra nøytral og spenstig neglelakk (for noen krav; skal være nøytral og spenstig på en gang!). Det siste er en tålmodighetsprøve for jeg klarer som regel ikke å sitte så stille så lenge at de tørker. Ikke fordi jeg er så energisk av meg og får gjort et par tusen ting på engang, som visse venninner. Men jeg hater å vente, og jeg er til tider svært utålmodig.

Det gikk ikke denne gangen heller, selvfølgelig. Et lite hakk i neglelakken- som vanlig. Men det får være for jeg skal heldigvis ikke i noe selskap nå med det første.

Forfengelig altså. Jeg som liksom prøver å holde være- som- jeg-er-og- ta- på-meg-klær-som-ligger- øverst - skapet - imagen. Men det varer som regel ikke så lenge. Hvor ofte går jeg uten sminke for eksempel?

Da jeg var yngre var sommeren til tider et slit. For jeg ville også være brun- som alle andre. Men en noe blekere hudsort er vel prisen man må betale for å være naturlig blond? Men jeg tvangssolte meg, og kjedet meg ihjel (tålmodighet liksom). Til og med den sommeren jeg nektet å bruke solkrem, kom det ingen farge. Jeg ble ikke rød en gang. Ja, også holdt jeg inn magen, og mente at den var jo aldeles for stor.

Nå gir jeg blaffen, i både brunfarge og mage. Tror jeg. Jeg skjønner det er litt pinlig for de som spør når jeg har termin, og jeg svarer at det er litt vanskelig å si for det er ikke så mye å ha temin på. Men det er nå sånn jeg er.

Kanskje er det slik at man fokuserer på ulike ting til hver periode i livet? Nå kanaliseres det til neglene. Og jeg er jo rett og slett for amatør å regne på den fronten. Men jeg tror det ville hjulpet med litt tålmodighet, slik at jeg hadde sluppet å lakke på nytt alle neglene jeg får hakk i.

Jeg var for en stund siden i et sommerbryllup med noen sosialistfeminister. Jeg balanserte i min fine fjonge kjole på tynne høye hæler. Så overhørte jeg at de for denne dagen nemlig hadde gjort noe som en kvinne egentlig ikke burde gjøre. Nemlig å barbere seg under armene og på leggene. En hadde til og med litt hæl på skoene.

Hmpfrp. Jeg er da feminist, tenkte jeg. Og tenkte på mine glattbarberte legger.

1 kommentar:

Anonym sa...

Kirsti, har du lest debatten om "Glitterfitter" som går nå? Den går akkurat på det, hva man forventer en feminist skal være, eller hva en feminist burde vite idag. Er man feminist selv om man barberer leggene sine? Mitt svar er isåfall JA, så lenge man forstår hvorfor man velger å barbere leggene sine eller lakke neglene.

10 år etter Fittstim og Råtekst - hva er feminisme idag?