Faste

I morgen er det feittirsdag, og deretter er det faste i 40 dager! Jeg håper hotellet her i Karasjok serverer saltkjøtt og kålstappe. Det er i allefall det ho mor lager på feittirsdag, uten at familien noen gang har fastet dagene derpå.

Å faste er ikke noe jeg har vokst opp med, og heller ikke den andre halvparten av prestefamilien. Men igår var det søndag, og i prekenen mente presten at faste burde vi alle gjøre, og det skulle i allefall han. Jeg ble noe overrasket, for dette hadde jeg slettes ikke hørt noe om. Men det var litt betryggende å høre at det han mente var å avstå fra noe under fastetiden, og at dette noe kunne man bestemme selv. Ja, for er det ikke fint å kjenne at man savner noe, og ikke minst kjenne på at man faktisk lever i overflod?

Jeg hadde med en gang meninger om hva presten selv burde avstå fra. Sigar og pipe synes jeg er passende. Men meg selv? Det er enkelt å foreslå snop, men det utgår siden lillesøster kommer til helga, og vi har planlagt høy snopfaktor. Men på flyplassen på Værnes kom løsningen. Jeg er en impulsshopper og falt for et par søte øredobber. Så nå har jeg funnet ut at jeg ikke skal impuls-shoppe på førti dager.

Da gjenstår det bare å definere hva impuls-shopping er.