Elskhating, eller var det hatelsking?

-Ja det her e virkelig ein prestasjon. Ja å kunne danse slik på slike høye hæler!
Det var svigerfar sin kommentar til fire fine damer i glitrende kjoler som danset på høye hæler.

-Ja hadde dere klart det? Nei, akkurat! Det e ein prestasjon!

Det er nå en uke siden den norske Melodi Grand Prix- finalen. Den som aller elsker å hate, eller var det hater å elske? Ja, det der programmet som ingen vil innrømme at man ser på. Ja, uansett, det var sløvekveld hos svigers noe som betyr å se på det som statskanalen kan by på. Det vil da si Grand Prix, og dommen vår var allerede klar lenge før gullfinalistene var klare.

Jeg må riktignok innrømme at i år har jeg hatt et heller avslappende forhold til Grand Prix, og i det store og det hele fått med meg svært lite av det som har foregått. Sånn i motsetning til i fjor. Da stemte jeg som bare det. Det er sånn man bare gjør når man kjenner et par deltakere, som deltar i hver sin delfinale, og som begge kom til finalen. Det ble i grunn litt vanskelig, for hvem skulle man stemme på da? Ja hun ene kjenner jeg, og han andre hadde dengang noen aksjer i familien. Familie først, bestemte jeg. Så da finalen kom var lillesøstra og jeg på plass i Spektrum. Fine og fjonge på nesten første rad. Så i år var jeg i det store og det hele letta over at ingen jeg kjente deltok, og heller ingen som kjente noen som kjente noen som kjente noen.

Så satt vi der da, svigers og jeg og mannen, og ble etterhvert noe bekymret for hva som kunne risikeres å bli sendt til finalen i Russland. Men den bekymringen viste seg å være totalt grunnløs. Fairytale og Alexander Rybak vant suverent, og jeg var fornøyd og svigers var fornøyd.

Så nå har Fairytale sneket seg inn på ipoden min. Dessuten er jeg helt enig i at det å danse rundt på veldig høye hæler virkelig er en prestasjon....