(Gammel)ungdommer nå til dags

Idag har Kristian bursdag. Hurra for han! Han er femten år, ungdom og konfirmant til høsten. Det som er spesielt med Kristian er at han er min gudsønn. Ja, jeg har jo allerede innsett, dog noe vedmodig, at jeg er dobbelt så gammel som årets konfirmanter.

Definisjonen på ungdom varierer noe. Flere organisasjoner opererer med alderen tjueseks, andre med tredve, og jeg vet til og med noen som opererer med trettifem. Forsamlinga jeg vokste opp i har sin egen definisjon på ungdom. Der går grensa delvis på om man er gift eller ikke. Så da jeg i min yngre ungdom deltok på ungdomssamlinger, var det flere godt voksne ugifte ungdommer der.

Det er vel helst slik at når man blir eldre så vil man helst tøye ungdomsgrensa. Er man ikke ungdom, så er man i allefall gammelungdom. Ja og er man ikke gammelungdom en gang, så er kan man i alle fall si at man er ung i sinn.

Jeg fyller de tredve i august. Jeg er blitt frue og eier en stasjonsvogn. Jeg føler meg ung og voksen, og kan innenfor noen definisjonener fortsatt kalles for undom. Det liker jeg.

Men jeg er ikke så sikker på at Kristian mener gudmora si er ungdom....