fredag 14. mai 2010

KAAAIRO

Det er utruleg kvar man kan få backflash! I Molde kan ein få backflash til Kairo by. Eg kom inn i ei lita stille norsk bygate. Så fekk eg plutseleg backflash til Kairos bråkete, kaotiske og fulle gater.

Merkeleg. For konstrasten er stor.

Men kanskje var det ei lukt eller ein lyd som satte meg nokre år bak i tid, til dei to månadene eg traska Kairo rundt. Den tida eg vart kjend i alle bakgatene, forelska meg i shisha(vatnpipe) og god te på gatekafear. Då eg vart knallgod på pruting og diskuterte taxipris på arabisk. Då vi møtte og intervjua mange herlege menneske på flukt og ikkje kunne forstå at turistar frå Vesten verkeleg kledde seg i singlet og shorts.

Trur det er på tide med ein tur tilbake. Får nyte shisha i prestegårdshage enn så lenge....

mandag 10. mai 2010

Tradisjonar


Våren er tradisjonstid. Konfirmasjon. Konfirmasjon. Konfirmasjon. Konfirmasjon.

Ja, og når ein er prestefrue, så merkes det at det er konfirmasjon. Vemodig prest i hus. Trekors som skal fikses litt på. Og nokon lagar matpakke til presten som skal ha to gudstenestar på ein dag.....

Prestefrue for ein dag.

Og dagen etterpå. For då er det jo etterpålag, og alle kakene må etast opp. Då er heile bygda i aksjon og fartar frå hus til hus på kakespising. For det er tradisjon med mange kaker. Store kaker. Gode kaker.

For nokon hadde konfirmasjon i fjor, og fekk kake frå den og den og den og den, og då skal ein bake tilbake til den og den og den og den. Ja, og når naboar også kjem med ei kake, og svigermor med tre, så vert det nok enorme kakebord.

Viktig tradisjon. Både kakemengde, kakespising og kakebytting.

Så no må eg bake kake. Ikkje til konfirmasjon. Men til eit sangerstevne, og kaka skal vere rund. Formkake er kanskje ikkje ordentleg kake. Den einaste runde kaka eg kan bake er iskake. Ikkje veldig praktisk utan frysar akkurat.

Men Silje har visst bakt før. Fruktkaker, marengskaker og ostekaker foreslår ho. Ja og noko så fancy som heiter Pavlova kake.

Kaketradisjonar trur eg at eg kan like...

tirsdag 27. april 2010

L I F E

Sommer? I allefall vår. Vår ute vår inne. Sola skin og eg har bestemt meg for å ikkje begynne med noko større planteprosjekt i år. No skal det kjøpast staudar, sånne som ikkje treng noko som helst av såkalte grønne hender for å overleve. Sånne staudar som klarar seg sjølve, om det no er sydenvær eller orkan. Det er lov å prøve og feile, og finne ut kva ein slettes ikkje skal gjere meir. Men eg er fortsatt litt vonbroten for at det ikkje kom nokon fin blomst på solsikken eg planta i fjor. Høge vart dei. To blomsterlause meter. Favorittblomsten til og med.

Sånne urter og fine blomster kan ein visst plante i krukkar, nokon meiner til og med i trillebår. Kanskje det ja... Plante i trillebåra til svigerfar. Da får han i allefall nokre rolege dagar her i Buaværet.

Sjøl sit eg og tenkjer på korleis eg skal organisere min eigen samiskundervisning. Det ser ut til at eg har skaffa meg ein privatlærer. Ja, og då kan vel ikkje prosjektet strande i min eigen latskap?

Nokon har visst vore askefast. Sjøl har eg vore fasinert. Eyjafjallajökull er eit vakkert namn. Og ein mektig vulkan som har snudd Europa på hodet, kan kanskje til og med heile verda. For vi er visst likevel berre små menneske når flyene må stå på bakken. Folk ikkje kjem seg heim, og heller ikkje på viktige møte og konferansar. Jaja, eg fasineres mest av den raude lavaen som sprutar opp frå jordas indre. Men eg hadde kanskje ikkje vore like fasinert om eg var stranda langt vekk og måtte køyre fleire dagar i buss for å komme heim. Utan do til og med.

Så mens eg ventar på å reise til Karasjok, og at det skal verte varmt nok til å drikke te i hagen, får eg lese i mine nye bøker på samisk. Dei er så fine. Dessuten har eg fått CD til, og ein lærar på Skype, så no er det håp...

onsdag 24. mars 2010

Kunstgressbane, eller var det veiprosjekt?

Jaja, samme sak.

No meiner sametingspresident Egil Olli at Tysfjord og det lulesamiske området må vere nøgde. For 300 000 til veiprosjekt i Musken er verkeleg bra. Sjølv om han tidlegare har lovt 500 000. Ja, for området har jo fått mykje. 450 000 faktisk! 150 000 til kunstgressbane litt lenger ut i fjorden, og resten til Musken- vei.

Som om det hjelper "vei-til-Musken"-prosjektet at det kjem ein kunstgressbane.

Nei, fleirtalet på Sametinget får finne anna argumentasjon enn å dekke seg bak ein kunstgressbane.

søndag 28. februar 2010

Sparetiltak

Er hausting av naturressursar eit bra klimatiltak? Det er jo mykje godt ein kan lage av rips.

Gunn- Britt orienterer oss om hennar sparetiltak nett å spare miljø. Så eg tenkte eg kanskje kunne matche? Gukse til representantene er jo helt genialt. For øvrig praktisk og fint og. Dessuten kunne vi jo laga den sjølve, med eit aldri så lite kurs. Så viderefører vi tradisjonell kunnskap i samme slengen.

Kjøtt-prosjektet er eg kanskje heller skeptisk til. Er kjøtt verkeleg ein så stor klimatrussel? Kva for konsekvensar får det om ein slutas å ete kjøtt? Kanskje ein heller bør spise mat som produseres i nærmiljøet? Vel, problemet er at ein del av den maten og er vorte frakta kloden rundt. Javel.. då får vi sjå å få ut sjarken og hente fisk. Men hjelper det?

I prestegård har vi vore nøye med sortering av søppel. Plast hit, papir dit osv. Og sjølvsagt trudd at vi har vore så miljøvenlege. Dessuten er visst Romsdal på topp når det gjeld kjeldesortering. Men mogleg har vi tatt feil, for idag sa dei på dagsnytt at det visstnok ikkje hjelper.

Hmmm... men kva då?

Gunn- Britt sin gjenbruk likar eg. Enkel å fylgje. Særleg når ei bur i eit stort hus, og slekta skal flytte rundt og har ein heil del å kvitte seg med. Eit skap her, og ein skjenk der er fine greier. Dessuten er finn.no og loppemarked kjekt å ha. Så då tel vel kanskje det litt? Og det fine skjørtet mitt, sjølsydd av kule gardinar som ikkje passa på nokre av vindauga tel vel pittelitt? At vi har tenkt på EL- bil tel nok ikkje? Det nyttar jo ikkje å tenke, her kreves handling.

Sjølberging må jo ha noko å seie. Prestegården er full av frukt og bær. Dessuten så har vi jo sjarken + nokre italienerar som likar å fiske til heile bygda. Litt sjølberga er vi altså, så nokre poeng scorer vi vel?

Måtehold er viktig. Om ikkje anna så moralsk. Eg trur ikkje eg redder verden med gjenbruksfilosofi og kjeldesortering. Men det gir no god samvit om ikkje anna....

Dessuten så bør Sametinget ha ein klimaplan, for ikkje å snakke om å verte eit miljøfyrtårn!

Eg synst det er viktig at barna våre får gode haldningar. Dessuten er det jo kjekt å erte lillebror når ein plukkar bær.

onsdag 24. februar 2010

Lånudibme Sámen

Mij sámediggeájrasa máhttep ådå ássjijt Samediggeplenumen árvalit. Muv árvalus le oahppe-lånudime birra. Muv mielas le dát buorre árvalus. NSR sihtá sáme oahppe galggi oadtjut máhtelisvuodajt dårjagijt åhtsåt lånudibmáj ja oahppam-mannojda.

Vi sametingsrepresentantar kan foreslå nye saker for Sametingets plenum. Forslaget mitt er om utveksling i Sábme. Vi i NSR vil at samiske skoleelever skal få mulighet til å søke om støtte til utveksling og studieturer.

Muv ássje:
(norsk tekst under)

Lånudibme Sámen

NSR oajvvat doarjjaårnik ásaduvvá gånnå sáme oahppe vuodoskåvlån ja joarkkaskåvlån bessi dårjav åhtsåt lånudibmáj ja oahppomanojda. NSR miejnni dákkir doarjjaårnik galgaluluj ájnegis oahppijda ja aj skåvllåklássajda gudi sihti ietjá guovlojt Sámen guossidit.

Jáhkkep dákkir årnigis båhti viehka moadda vuogas båhtusa, duola dagu oahppe bessi dåbddusin sjaddat ja diedojt oadtjot ietjá sáme guovloj birra. Dákkir årniga nanniji sáme aktijvuodav, aj rijkkarájáj rastá. Sáme lånudime årniga li aj viehkken oahppij måvtåstuhttemav sámegiela fága gáktuj lasedit.

NSR sihtá Sámedigge galggá dákkir lånudimårnigav Sámedikke budsjehta baktu háldadit, ja sihtá sámediggerádde ássjijn barggagoahtá.


Utveksling i Sábme


NSR foreslår at det opprettes en støtteordning hvor samiske skoleelever i grunnskole og videregående skole kan søke om støtte til utveksling og studieturer. NSR mener en slik støtteordning bør være for både enkeltelever og skoleklasser som ønsker å reise til andre områder i Sápmi.

En slik ordning vil kunne få mange ringvirkninger, blant annet vil elevene kunne bli bedre kjent med og få nærmere kunnskap om andre samiske områder. Slike ordninger vil være viktig for å styrke det samiske felleskapet, også over landegrensene. Ordninger for samisk utveksling kan bidra til å øke elevenes motivasjon for samiskfaget.

NSR vil at Sametinget skal forvalte en slik utvekslingsordning over Sametingets budsjett, og ønsker at sametingsrådet følger opp denne saken.

tirsdag 23. februar 2010

Levende skular - levende bygder

Skulen i Musken er no historie. (Bilete henta frå nrk.no)


Om nokon synst det manglar engasjement på grasrota, så er det berre å foreslå at ein eller annen skule skal leggjast ned. Då kan ein garantere at folk flest sprett opp ifrå godstolen og er kampklare.


Nåde dei politikane som fjerner skulen! I allefall om dei gjer det rett før eit val.


Skolestruktur engasjerer. Også på Sametinget. Nå- idag skal vi debattere om grendeskular i samiske områder, og eg regne med en debatt med engasjerte samepolitikarar. Heime – i Bud er folk også kampklare. Der har nokon foreslått å fjerne ungdomsskulen fra bygda.


Eg har tenkt litt på kvifor skule i lokalmiljøet er så viktig for folk. Andre og alternative skular er jo som regel ikkje sååå langt unna, så reisevei vil i mange tilfeller ikkje bli alt for lang. Så kva er då så farleg med å legge ned små grendeskuler?


Ein skule oppfattes ofte som å vere sjølve livsnerven i bygdene. Å leggje ned skoler, kan vere det samme som å leggje ned bygder. Ja, og sterke, livskraftige og vitale bygder vil vi jo ha. Skolepolitikk er sånn sett på mange måter det samme som distriktspolitikk. Båndene mellom skular og lokalsamfunn er sterkt. Kanskje sterkare i bygder enn i byer?


I skulenedleggjingsdebattar vert ein ofte møtt med ulike påstandar som ”Jo, men elevane treng å kome til større skuler fordi dei må få meir sosial trening”. ”Jo, men det er jo så mykje betre læringsmijø på større skular”. ”Lærarane vil få større fagmiljø- noko som vil påvirke læringsmiljøet”. Slike påstandar opplever eg at ofte er henta ut ifra lause lufta. Det rører også ved nokre tema som i såfall må debatterast grundigare.


Ja, for kva er eit godt læringsmiljø? Vil lærarane eigentleg få betre fagmiljø? Eller er det mogleg å nå dette på anna vis? Kva for rolle har kontakten mellom lærar og elev? Vert det betre med flere eller færre elevar per lærar? Kva for samfunnsmessige konsekvenser får det om skulen vert borte? Kva vil det seie for enkeltelevar?

Eg trur på nærmiljøskulen. Eg trur på nærleik mellom elevar og lærarar.


Nedlegging av skular i samiske områder meiner eg er spesielt sårbart. Slike skular har ofte opparbeidd seg ein kompetanse på samisk språk og kulturopplæring, som vil forsvinne om skulen leggjast ned. Eg trur ikkje det er så enkelt at dette berre førast videre til neste skule. Den kompetansen som jo er i skulen er jo ofte også tett knytta til lokalmiljøet rundt skulen. Derfor kan ofte nedleggjing av skuler i samiske grender få større konsekvensar for samiske språk og kulturar enn ein liker å tru.

torsdag 18. februar 2010

Girl-power!

Foto: Scanpix

Det måtte kvinner for å hanke inn norsk OL-gull! Det passar jo fint for oss feminister.

Så kom gullet- endeleg! Og jammen enda eit. Enorme prestasjonar av Marit Bjørgen og Tora Berger. Eg synst det er så fasinerende når dei mot slutten berre tek fram fleire krefter gudene-veit-kor-ifrå. Men OL er altså redda - for Noreg.

Sånn ellers er eg ikkje akkurat veldig interessert i sport, men når det er store mesterskap, som OL, vert eg fort hekta. Ikkje akkurat så god start for Noreg denne gongen, men sånn kan det visst gå om ein ikkje held seg inne med urfolk. Snakkar vi kanskje om native-power og?

onsdag 10. februar 2010

Layout- trøbbel


Ja, då har eg forsøkt å endre design på bloggen, men eg fekk det ikkje til. Eg vil ha denne fine blomsten på toppen. Helst til venstre. Eller høyre. Men eg finn ikkje ut korleis....

Kanskje ein gong... Nyt den her så lenge ;)

mandag 8. februar 2010

Same- Molde

Sameflagg i Molde 6.februar. Visstnok for tredje gang. Svært bra! Molde er jo slettes ikkje værst.

Ellers var vi omkring tjuefem samla på RØD i Molde sentrum. Glade og fornøyde.

I allefall Astrid og eg:
Foto: Leif Andersen

lørdag 6. februar 2010

Hurra for 6.februar!

Idag: Samisk nasjonaldag. Eller Samefolkets dag, om du vil. Det er stadig diskusjon hvorvidt man kan bruke begrepet nasjonaldag.

I følge caplex.no så er en nasjon : folk med felles språk og tradisjoner, oftest organisert i en nasjonalstat. Så å kalle det for nasjonaldag går fint an, selv om vi bor i fire forskjellige nasjonalstater, og ikke er organisert i en egen.

Man kan undres hvorfor det er så mye motstand mot selve begrepet. Muligens er det en hel del som blander sammen begrepene nasjon og nasjonalstat. Man kan jo være flere nasjoner i en nasjonalstat. Men for all del: Samefolkets dag klinger også bra. Dessuten kjemper jeg ikke for en samisk stat. Så er nå det også sagt.

I morgen skal jeg ta kofta på og kjøre inn til Molde. Vi skal møtes på RØD i totida. Englebarna spurte hva man egentlig gjør på Samedagen. Ja, og dessuten, så blir vi vel kanskje mange? Eh, trolig ikke, måtte jeg si. Vi blir sikkert ikke så veldig mange, siden Molde ikke akkurat er kjent for å ha tett samisk befolkning..... Men forhåpentligvis blir vi synlige, og kanskje får vi kontakt med enda flere samer vi ikke kjenner.

Dessuten flagger sikkert Molde kommune med sameflagg. Det gjorde de allefall ifjor.

For to år siden bodde jeg i Oslo. Da feiret jeg i byen på dagtid og i Eidsvollbygningen på kvelden. Laila Stien leste noveller.
Jeg holdt en tale. Det var en magisk stemning, og en fantastisk kveld. I år har jeg en hilsen på hjemmesida deres.

Gratulerer med dagen!! Vuorbbe biejvijn!!

Lyst å feire du også? Men vet ikke hva og hvor? Ta en titt på nsr.no da vel.



fredag 22. januar 2010

Sofaliv på nyåret

Æsj.

Eg er visst ikkje heil udøydeleg... Eg som ikkje merka noko til svineinfluensa og ikkja har vore sjuk ein einaste dag heile hausten. Sett bort ifrå nokre "slække" dagar. Men idag måtte eg kapitulere og innsjå at eg har fått eit magevirus. Så etter ein del timar horisontalt på sofa med trykking på strategiske fotsoneplassar, skifta eg til vertikal stilling på sofa, og surfar no på nett. Men eg er sjuk altså.

Venninna mi seier at hennar gutar er "litt mann" når dei er sjuke. Ja, og då meiner ho at dei ikkje er såååå sjuke som dei skal ha det til. Trur eg er litt mann no. Det er jo fint då. Med ein mann som vartar opp....

Det er nesten så ein skulle vore sjuk litt oftare. Dessuten så vert det jo blogging og då.

Jaja, eg har no på nyåret innsett at eg er eit sosialt dyr. Eg er god på tebesøk, og har jo så klart eigen te og tekopp hjå nokre vener. Så skal masteroppgåva verte ferdig må eg desosialiseres. Trur det vert hardt.

Nyårets debatt har eg berre sett konturene av.. og resultatet av. I Ságat som siterer frå ein debatt på facebook. Eg likar å sjå sjølve kjeldane, men er visst ikkje ven med rette person. Eg innser at det er litt dumt å inviterte til venskap berre for å sjå debatten på sida hans.

Nyårets moves står nokre av dei små englebarna(les: elevane) for. Er ein stoooor fan av Michael Jackson, så må ein jo berre lære seg å danse som han, og vise fram for klassen. Englebarna står for øvrig også for nyårets kunstverk. Riktignok dei eldre då. Dessuten innkasserer dei og nyårets sjarmis.

Fin kvardag. Om enn heftig - og begeistret.

Nyårets party: Tupperwareparty. Geniale ting. Ein finn jo ut at en treng så mykje ein ikkje visste ein trengte. Eg er jo då ein genial salatbolle rikare. Men inst inne må eg seie at tupperware ikkje er heilt min greie. Dei kunne hatt litt retro- mønster i det minste. Då hadde det vore meir interessant. Dessuten så har eg tenkt at det kanskje er betre å dra på dildo-party, men det må eg for guds skuld ikkje seie så høgt.

Nyårets shopping er ein brun recliner. Ok- eg innrømmer det,eg er blitt litt satt. Men vi kjøpte berre ein, og dessuten er den brun og ikkje svart. Er jo nesten prinsipiell motstander av svart... Ja, er ikkje recliner ein satt-greie? Å nei. Men mann foreslo her om dagen at vi skulle byrje å spele lotto.......

Nyårets gjenger heiter Mari. Ho går og går og går. På tur. Og dreg med seg ei til tider lat prestefrue. Så då vert det slutt på sofaliv. Og kanskje eg til og med bloggar om noko anna enn meg sjølve?

Når eg vert frisk. For i kveld skal eg vere litt mann, og strekke mine syke føter til fin mann, og hinte om fotmassasje.

Eg er jo sjuk må vite.