Spis det sjøl, banet mett, sa han. Det var en blanding av omsorg og markering i stemmen. Han er jo tross alt eldre enn meg. Og kjenner seg sjøl best.
Jeg hadde prakka på han brødskiva mi, og nå også to nyinnkjøpte boller, for ikke å snakke om Farrisen med limesmak. Inni hodet mitt var det barmhjertighet og nestekjærlighet på sitt beste. Jeg tilhører middelklassen med universitetsutdannelse, og har innabords en haug med politisk korrekte meninger og holdninger. Men jeg har skjønt at skrivebordsteologi og teoretisk nestekjærlighet kommer man ikke så langt med, når det kommer til stykket.
Det sies at det er laaaangt fra Bud til Løvebakken. Men det kan være mye lengre mellom to naboer i Urtegata i Oslo, eller to personer på samme benk på togstasjonen i Trondheim, som begge vil hjem til jul.
Jeg hadde tatt Kystekspressen fra Møre og venta på toget hjem. Hjem til mor og far og alle de herlige søsknene mine, for ikke å snakke om selve gullgutten. Fireåringen (fire og et halvt, takk!), som er hovedårsaken til at tante reiser fra mannen i jula. Så jeg gledet meg vilt til Benjamin-kvalitets tid og lot meg atter en gang imponere av Roger Waters. Ipod er et must på reise. Førti minutter med venting til toget kommer. Jeg tar opp nistepakka fra svigermor. Snart hjemme. Snart.
Å ja, så du sett å spis, sier han. Han kommer mot meg. En mann på pappas alder. Han har kurs for det ledige setet ved siden av meg. Han lukter en natt på fylla, eller for så vidt etter flere netter. Han ser rett på meg og setter seg. Ja, vil du ha, sier jeg og rekker brødskiva mot han. Neida, sier han. Jo da, sier jeg. Neida. Jo da. Ok da, sier han til slutt. Tar i mot brødskiva og legger den ved siden av seg.
Han hadde sovet ute i natt. Jeg tilbød meg å fikse kaffe til han. Neida, det ville han ikke ha. Ble for mye nerver av sånt. Jeg bekymret meg for om han hadde fått varmen i seg. Det er jo en kald årstid. Ja, han var på vei hjem til jul. Skulle pynte juletreet. Men det var så trasig. Begge foreldrene døde for to år siden, og han savnet dem. Vi var så nære, sa han. Så nære. Han blir blank i øynene.
Og forteller at de døde med to måneders mellomrom
Og jeg føler meg beæret som får vite dette.
Om jeg kunne gjette hvor gammel var han? Ja hvor gammel er du forresten? Jo da, jeg er 29. Han stiller meg spørsmålet to ganger. Jeg svarer to ganger. Jeg gjetter hvor gammel han er en gang. Han ser ut som på pappa sin alder. Jo da det var riktig det. Nesten på dagen faktisk. Han er sommerbarn han også.
Æ koinna verri far din, flire han.
Han trenger litt penger for å komme hjem. Bor jo fire mil sør for Trondheim. Jada, han burde egentlig ikke dratt til byen i det store hele, sa han, men gjort var nå en gang gjort. Jeg stikker i han det jeg har igjen av småpenger. Og tar en tur på Narvesen, kjøper Farris og tre boller. Farrisen prakker jeg på han. Det er jo lurt med litt veske. Jo da, men det er jo best med øl. Jada, sa jeg, men de har ikke øl på Narvesen. Han smaker på. Men bolle da? Nei, så han. Jo sa jeg. Spis det sjøl, banet mett, svarte han. Og den Farrisen kan du bare ta selv, jeg har ikke noen sykdommer eller noe. Så rekker han meg Farrisen. Bestemt. Jeg setter den mellom oss. Like bestemt.
Jeg spiser to, men lar den siste bollen og Farrisen stå igjen når jeg går til toget. Jeg trenger de jo ikke.
Det slår meg at det ofte er langt mellom lære og det faktiske liv. Langt mellom kirke- og universitetsidyllen til den harde barske virkeligheten. Ingen av oss har startet livet med to tomme hender. Vi er gitt et liv. Gitt noen rammer for hvordan livet skal utarte seg. Her i landet hadde vi fisken, og fikk oljen. Ingen av delene er noen selvfølge.
Jeg har kommet til en konklusjon at det er tilfeldig at Gud skapte meg inn i denne familien, inn i dette urfolket, inn i denne verdensdelen og inn i dette landet. Det kan høres brutalt ut. Og strider i mot det jeg lærte som barn, nemlig at jeg var ment for denne familien og at det er en plan bak hele.
Det motsatte er mer brutalt. Om Gud mente jeg skulle til denne familien. Hvorfor skulle da Gud mene at et annet barn skulle fødes i en slum og så bli foreldreløs og måtte leve på gata? Hvorfor skulle Gud gi meg privilegier og ikke andre?
Du, har du telefon? Ja sier jeg. Sjå på dein her, dein e fin og nestn ny. Vil du kjøp dein? Æ trøng pæng, sjø. Jeg sier at beklager, jeg har jo en som er bra nok. Han gir seg ikke så lett. Men jeg kan være steil jeg også. Men kain æ få numret dett? Så kain vi jo kanskje renges? Jeg liker ikke slike spørsmål av vilt fremmede, men gir han feil nummer.
Det stikker i meg. Dette er jo ikke bra. Enn å oppføre seg slik mot andre mennesker. Jeg kunne jo heller sagt at jeg ikke ville han skulle ha telefonnumret mitt, men jeg er alt alt for feig. Hvilket menneskesyn er dette i praksis? Hvilken nestekjærlighet er dette? Jeg angrer, og gir han det riktige numret. Sier at det er bedre om han ringer dette nummer, og er enda mer feig og sier ikke at jeg løy om det. Han retter numret, og jeg får hans.
De`e jo trivele å seinn ei julhælsing, sier han.
Så fikk jeg juleklem og julefred. Fra en snill man med totalt andre livserfaringer og kanskje også andre livsbetingelser enn meg. Men som også bærer på savn nå i jula. Jeg haster med all bagasjen til toget, og tenker på at vi er for lite flinke til å se hverandre bak det skallet som kroppen kan være. Noen mennesker gjør inntrykk.
Mens toget tøffer nordover i Trøndelagen, ønsker jeg mannen på togstasjonen julefred. Mens Rachmaninov spilles intenst i ørene mine, tenker jeg på en søndag i ettermiddag for noen år siden. Det var i Oslo i sommersol. Jeg var veldig lei meg, og satt ved en fontene i Oslo og gråt.
advent er ventetid. ventetid på en høytid som for mange er fest og glede, men for andre er full av sorg og savn. sorg og savn etter noen man har mista, og som man aller helst skulle hatt i lag med seg. nå snart er det jul igjen, og mange møter den med sorg; noen for første gang, noen for andre, noen bærer kanskje på savn hele livet.
men det er mye man kan vente på- ikke bare jul.
ventetid i mars 2007:
til morfar
vi venter du og jeg nå i natta i hver vår seng men det er mange mil mellom oss
men vi venter i lag alikevel
vi venter på døden som kommer snart og henter deg hjem
du er i hjertet mitt jeg er i hjertet ditt
tiden går så langsomt fru død lar vente på seg det er jeg litt glad for fordi jeg vil egentlig ha deg her litt lenger
du sover kanskje nå kanskje drømmer du kanskje om mormor du vet- hun venter jo på deg jeg tror hun gleder seg til du kommer jeg hun synes nok ventetida er lang hun også som vi men hun gleder seg nok
vi gråter
jeg har så lyst å holde deg i hendene stryke deg på panna og smile til deg jeg får sende smilene til deg gjennom tankene
når du kommer til himmelen synes jeg du skal danse en gladdans mormor bli nok glad du må klemme henne fra meg og si at hun har vært savnet og savnes hver eneste dag hver eneste time minutt sekund
du må fortelle henne at jeg har savnet henne i voksenlivet mitt
men det har jo gått bra da vi har jo klart oss det gikk jo bra tross alt men det har til tider vært veldig vanskelig
det er rart med livet morfar men enda rarere med døden mamma sier du er klar for å dø det synes jeg er rart er du virkelig det? kan noen noengang bli klar for å dø?
men det er godt at du er klar det er godt å vite at det er det du vil
så nå venter vi du og jeg
på døden det er litt godt å vente på den men kanskje venter døden av og til på oss også? på at vi skal bli klare
det er mye man skulle sagt når man venter men av og til er det bare fint å være stille kjenne hjertet slå kjenne på livet kjenne på sårbarheten
kjenne på kjærligheten
kjenne på stillheten
mens vi venter
men nå skal jeg være stille morfar slik at du får drømme i fred
Jeg er altså inne i min fjerde måned som prestefrue, og jeg synes det går aldeles strålende. Jeg har fortsatt ikke bakt en eneste kake, men er desto bedre på å bake brød, og ikke minst fjerne daue mus fra kjelleren for så å sette opp nye feller.
Jeg har ikke merket noen forventninger til prestefruerollen, men heller en del forestillinger. Jeg har fått spørsmål fra noen slektninger om jeg har sånn selskap. Slekta vår er ikke så vant med prestefruer, og forsåvidt ikke prester heller, så dette er noe helt nytt. Neeeei, nølte jeg, jeg har vel ikke hatt noe selskap, og så funderte jeg på hvilket selskap jeg liksom burde ha. Jeg er i grunn ikke helt sikker. Folk som kommer innom skal nu få en kopp te, eventuelt kaffe, uansett selskap eller ikke. Jeg er jo dog best på te, og mye prat.
Joda, kanskje prestefruen skal holde oversikt over husets gjøren og laden, eller aller helst hva vi beboere burde gjort i huset. Presteboligen må jo være i respektabel stand selv om vi har bestemt oss for å ikke overdrive vaskinga. Nå er den adventspyntet, og stjernelysene mine henger så fint i den åpningen mellom to av stuene, og vi har tent to av lysene i adventsstaken. Noen tradisjoner er fine. Det lyser liksom tradisjon ut av selve ordet "prestegård". Er det tradisjon å hente alle møblene fra loppemarked og finn.no mon tro?
- E du præstfru? Å ja, æ tænkt itj det. Du ser liksom ikke ut som ei præstfru? Jeg smiler og nikker, usikker på om det er et kompliment eller ikke.
Jeg bestemte meg for ikke å prestentere meg som prestefrue da jeg flyttet hit. Jeg er jo først og fremst Kirsti, og ikke visste nu jeg hvordan man skulle være prestefrue. Men uansett så kommer det fram. Og sier ikke jeg det så sier andre det. Koret mitt fikk en dag to nye medlemmer, og vi andre prestenterte oss for dem, og jeg fortalte hvem jeg var og hva jeg gjorde, men ikke hvem jeg var gift med. I det jeg lukka munnen så kom det i kor fra de andre: Ja, og så e ho præstfrua!
Det var fint. Presten er jo veldig bra da, så jeg er veldig heldig som får være prestefrua hans.
Dessuten er det veldig enkelt å være prestefrue. Det er bare å være Kirsti. Og det kan jeg, for det har jeg vært i mange år allerede.
Tatere føler seg diskriminert. Loven sier at barn av taterfamilier som omplasseres i fosterhjem skal plasseres i hjem med samme kulturbakgrunn som de selv kommer fra. Det skjer ikke. Dessverre er dette en velkjent problematikk for samer også.
Det er trist at det skal være slik i dagens Norge.
- Barn fra taterfamilier havner i norske familier. Da mister de muligheten til å lære egen kultur og identitet, sier Monika Karlsen.
Dette høres så kjent så kjent ut!
- Dessuten er krava for å bli fosterfamilie at du gir opp taterkulturen, sier Lennart, og da er jo hele vitsen borte.
Sametinget har fått mye skryt for at det har like mange kvinner og menn blant representantene. Det betyr ikke at Sametinget automatisk er likestilt, men det er en annen diskusjon. Det er ingen selvfølge med jevn kjønnsrepresentasjon, og slettes ikke at det også er unge representanter. Takket være bevisst strategi fra (blant annet) NSR fikk vi det til!
Denne perioden er det bra ungdomsrepresentasjon, men bare jenter. Ingen gutter! Det må vi gjøre noe med. Vi trenger unge menn/gutter på Sametinget! Hvordan skal vi få det til? Under likestillingsdebatten oppfordret Aili kvinner til å ta gjenvalg. Det viser seg nemlig at kvinner gir seg lettere i politikken enn menn.
Skal vi kvinner vike for å få unge menn inn på Sametinget? Da risikerer vi jo å få for få kvinner inn. Det er jo ikke det vi vil. Så jeg tok replikk på Aili og oppfordret "godt voksne menn til å vurdere å gi sin plass til unge menn".
Mandagslivet er heldigvis et rolig liv. Med litt tid til ettertanke og fordøying av de siste dagers hendelser...
En (trenings?)tur på Guleberget gjorde susen, solnedgangen her i Buaværet må jo være verdens vakreste! Jada, jeg trente forrige uke også, på hotellet i Karasjok, men bare en gang. Neste gang skal jeg høre på Nanna når hun maser om enda mer trening. Det er bare det at badsstua er så mye mer fristende.
Akk ja, polemikken på Sametinget må jo noen studere snart. Jeg kan godt være informant. Visepresident Balto mener at Arbeiderpartiet har fremmet dobbelt så mange saker på et år, som NSR har gjort på to. Jaha, hvor er de sakene blitt av? Det er kanskje en del av den (manglende) åpenheten de påstår at de har. Jada, også sa president Olli at det ikke skal være noe tvil om at når rådet sier de skal jobbe raskt, godt og grundig med saker, så skal de det. Vel det er jo bare synd vi må sende så mange saker tilbake til dem. De har ikke akkurat imponert.
Åpenhet eller ei: noen er mest redd for krig i Finnmark. Finnmarkslistas representant på Sametinget er redd et urfolksvederlag øker konfliktnivået i Finnmark. Jaja, det utspillet blir noe komisk når man leser om virkelige kriger andre steder i verden. Vel, nevnte representant har jo en gang hentydet at Sametinget er et diktatur.
Polemikken går sin gang. Men kyrkja i Bud består. I går var det lysmesse med en stappfull kirke, fine konfirmanter, trivelige folk, og NRK og det hele. Javisst syns jeg presten er veldig sjarmerende. Men i går var jeg enda mer fasinert av de fine og flinke konfirmantene våre, ja også lille Fredrik da- som viser seg å være familiens nye trommeslager.
Idag behandlet Sametinget handlingsplan for likestilling. Et av innsatsområdene er toleranse for ulike seksuelle legninger. Sametinget må jo selv tilegne seg kunnskap, så jeg foreslo i mitt innlegg at Sametinget skal ha et seminar om dette, gjerne allerede i februar.
Det er mange aktuelle aktører, og det vil være interessant å høre hva de tenker om dette. Kanskje kommer det fram noe som vi ikke en gang har tenkt på. Det vil også være interessant å diskutere hvordan en holdningskampanje kan gjennomføres.
Samisk sosialdemokratisk parti: Anders Urheim
Samer bosatt i Sør- Norge: Johan Mikkel Sara
Senterpartiet: Camilla Pedersen, vara for Olaf Eliassen
Finnmarkslista: Toril Bakken
Fastboende liste: Isak Mathis Hætta
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet sier de satser på ungdom! De var kritiske til ungdomsfondet, og henviser til en budsjettpost som har vært der leeeenge. Ja den er vår satsning på ungdom sier de. Den posten er fra NSR sin tid i rådet, og Arbeiderpartiet har ikke en gang foreslått å øken den. Ja hvordan satser Arbeiderpartiet på ungdom? Det er for meg en gåte! Skal det være ungdomssatsing så må den være reell. Derfor foreslo vi i NSR blant annet ungdomsfond i tillegg til midlene som er fra før!
Det er verd å legge merke til at det for noen er langt fra tale til praktisk handling.
Ap sitt rådsmedlem Jørn Are Gaski sier NSR forsøker seg med en læremiddelbløff. Vel, jeg tror han egentlig er misunnelig fordi vi foreslår ytterligere 3- tre millioner til nyproduksjon! Jørn Are Gaski vil ikke ha nyproduksjon- forstå det den som kan!
Gaski hevder de er på riktig vei når det gjelder læremiddelproduksjon. Jaha? Joda, de satser på ressurskoler. Ja, for Drag skole skal jo være en av dem, men nå ønsker de visst at den skal være vikarbyrå for Musken skole. Hvordan blir det med læremiddelproduksjon da?
Det er bekymringsfullt at Anders Urheim(Samisk sosialdemokratisk parti) ikke engang vi argumentere for sitt eget forslag i Sametingets budsjett. Men det er ende mer uforståelig at Arbeiderpartiet støtter dette forslaget, som jeg mener er noe uforsvarlig og ikke i tråd med tidligere vedtak. Men hvilke konsekvenser får dett forslaget? Hvordan blir det egentlig med læremiddelproduksjonen da? Det har ikke jeg fått noe svar på.
Men man gjør vel alt for å få flertall i budsjett, og det er jo slik at Arbeiderpartiet vil vedta først, for så å gå i dialog med berørte parter. Diktatorisk?
Sametinget vedtok i mai en læremiddelplan hvor Drag skole i Tysfjord forslås som en ressursskole for læremiddelutvikling. De søkte sametinget om 2, 7 millioner, men rådet foreslo bare 2 millioner i budsjettet. For å oppnå flertall inngikk Arbeiderpartiet samarbeid med Urheim, og foreslår nå at "Sametinget forutsetter ved tildeling til pilotprosjetet at søker bistår også Musken skole, både faglig og ressursmessig".
Det har jo vært mye om Musken skole i media i det siste. De har hatt mangel på lærere og ble truet med nedleggelse. Nå ser dette ut til å være ordnet for dette skoleåret. Men hva med neste år, og året etter det? NSR mener det ikke er riktig å overta kommunale oppgaver på Sametingets budsjett. Dette må løses på annen måte!
Hva innebærer egentlig forslaget som nå er fremmet? Betyr det at Drag skole skal være vikar- byrå for Musken skole? Anders Urheim vil ikke svare på dette. Han sier at vi forskudderer innholdet, men hva ligger i det da? Hvorfor vil ikke Urheim si noe om det?
Drag skole søkte om 2,7 millioner, hvor det er budsjettert med tre stillinger; 50% til prosjektledelse og 2,5 stillinger til produksjon/oversetting av læremidler. Drag skole skriver ikke noe om at prosjektet innebærer å bistå Musken skole faglig og ressursmessig. Å bistå Musken skole kan ikke jeg forstå annet enn at det skal være lærerkrefter. Hvordan blir det da med læremiddelproduksjon? Vil ikke Urheim og Arbeiderpartiet ha lulesamisk læremiddelproduksjon? Hvordan skal den løses da? Nei, Urheim ville ikke svare på det heller...
Forslaget er nok ikke gjennomtenkt!
.. ja og apropo å holde sin sti ren, som Urheim maser om på talerstolen, så er det bare å konstantere at det er lettere å se flisa i andres øyne enn tømmerstokken i sin egen...
Habilitet, eller aller helst inhabilitet er et tilbakevendende tema her på Sametinget.
Nå tar det nye former. Janos Trosten fra Klar Samisk Røst tar opp habiliteten mellom Sametinget og Regjeringen. Hvordan kan Same- Ap konsultere Ap- regjering? "Det er inhabilitet når President Olli skal konsulterer med sine egne om så viktige saker". Vel han har jo et poeng at den koblinga er uheldig. Men minerallovsaken viser jo uansett at Same- Ap har fint lite innflytelse i sin egen regjering...
Jeg synes at noen bør studere sametingspolemikken. Den er fasinerende med blikkveksling, vriing ogvending på alle formuleringer.
NSR sin representant Randi Skum kritiserte at presidenten kalte reindriftsnæringa for maktsyk, og hun at dette er med på å stigmatisere en hel næring. Ap sin gruppeleder tok deretter replikk og sa at det nettopp er Randi Skum som stigmatiserer næringa, siden hun i det hele tatt stiller kritisk spørsmål ved det. Det er jo viktig at man er bevisst på hvilke begreper man bruker.
Nei, sier en Ap-representant, vi kan jo ikke svare for Ap sin statsekretær i samiske saker. Så går neste mann på talerstolen, også fra Ap, og nettopp forsvarer statsekretæren. Statssekretæren har visstnok sagt at samiske barn må regne med å ha samiskundervisning på kveldstid. Jaja, det er uansett vanskelig å vite hva Ap egentlig mener om samisk skole. Mer samisk? Bedre samisk? Samisk gjør elever dårlige i engelsk? Jeg er i allefall ikke blitt klokere.
Representanten fra Finnmarkslista Toril Bakken Kåven hevder at AP er i kameraderi med NSR- i allefall på konsultasjoner. Hun taler smågruppenes sak, men Ap og NSR er liksom motpoler på Sametinget. Vel, det er uansett rådets ansvar å inkludere (hele) opposisjonen på konsultasjoner.
Visepresident Marianne Balto nevner at nettverk er viktig. Javisst er det viktig, men kan jo også misbrukes. Jeg er for øvrig glad at det settes fokus på det, og NRK sin maktbase synes jeg er svært god. Når kommer den for oss Sametingspolitikere?
For øvrig skryter Balto om at Ap har bygd opp samfunnet. Ja, vel og merke det norske. Hun er veldig stolt av det. Men man kan jo minne på at mens NSR bygde opp det samiske samfunn, så førte Ap an i fornorskningen av nettopp samene.
President Olli liker fredspipe, men kanskje ikke bestandig? Han har tatt på seg en meklerrolle i Nervei- saken, men det er vel flere steder man trenger mekling og dialog? NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo stilte dette spørsmålet, og viste til situasjonen for Sijti Jarnge. Ap sin varaprepresentant krever at Sametinget griper inn i krisen, mens Ap- rådet anser det ikke som en krisesituasjon i det hele tatt.
Ja, rådets beretning kan inneholde så mangt. Men hvor mange spørsmål svarte egentlig sametingsrådet på? Randi Skum skriver om Sametingsrådets Houdini- manøvre.
Nå er det lunch på hotell, og dessert så klart. Da vi kom inn på Sametinget avtalte Susanne Amalie og jeg at vi skulle spise dessert hver gang det ble servert, det vil si to ganger daglig. Den avtalen forbigås med stillhet. Hotell- kost ble i hardeste laget for en som helst vil ha brødskive med leverpostei til kvelds.
Hun ble plutselig blekere, stram om munnen, men nikket som svar på det jeg spurte om. Hun satt ved siden av meg. Hun pustet raskt. Det var like før hun hyperventilerte.
Det gikk et lys opp for meg. Ja, det var jo flyskrekk hun hadde. Kan man virkelig ha det så ille at man hyperventilerer? Jeg var på flytur oppover landet. Til Karasjok og Sametingets komitemøter. Hun og jeg reiste sammen fra Trondheim til Bodø, men flyet skulle jo mellomlande i Bodø. To ganger ta av, to ganger lande.
Flyet var på rullebanen, det var like før take off. Flyverten hadde vært her. Han spurte henne om flyskrekken og gjorde sitt for å berolige henne. Jeg sitter her borte sa han. Jeg følger med deg. Gi meg tegn, så kommer jeg.
Jeg liker omsorgsfulle mennesker.
Ready to take off. Jeg skjønte hun var livredd, men fant ikke noe å spørre om med det første. Jeg sa at joda, dette kom til å ga bra, og så på henne og prøvde å være til stede sammen med henne- i redselen hennes. Som om det liksom hjalp. Men litt etter litt spurte jeg henne litt om flyskrekken, hvordan det egentlig var, hvorfor hun egentlig var redd...
Ja det er det faktum at fly kan ramle ned. Det er jo helt sant. Det hadde jeg ikke tenkt på før.
Vel oppe i lufta drakk vi te, leste litt, småprata, flyverten var bortom og prata, og vi småprata litt mer. Helt til jeg skjønte at nå var det landing igjen, og småpratinga ble heller mer intens. Å lande var ikke det værste sa hun, da er man jo snart nede. Jeg har aldri sett et så lettet menneske da vi landet på flyplassen i Bodø, og aldri sett et så forskremt da vi tok av igjen, videre mot Tromsø. Da var det ikke noe småprating. heller ikke rolig prating, men en stk. Kirsti som gjorde alt hun kunne for å holde en samtale i gang. Aldri har jeg stilt så dumme spørsmål til et vilt fremmed menneske.
Ja, er det mange beboere på sykehjemmet du jobber på? Hvor mange avdelinger? Ja hvor mange på hver avdeling? Hvilken type behov har de? Er det mange demente? ja kunne du tenke deg å jobbe med det? Og så videre....Hun svarte og svarte... og vips så var det hele litt bedre; vi var i lufta, klar for enda mer te og mer småprating.
Men det ble ikke noe pliktprating. Heller ikke småprating innimellom te og sakspapirer. Men samtale. En sånn samtale om våre liv hvor vi åpnet døra til vårt egentlige jeg. Det som vi jo også er, når vi ikke har flyskrekk eller leser kilosvis med sakspapirer.
Jeg liker gode samtaler. Jeg liker mennesker. I alle fall de fleste.
Det var en god samtale. Vakre menneske. Vips hadde vi landa i Tromsø. Hun ble ikke redd en gang, jeg tenkte jeg hadde fått en ny venn, og en ny innsikt i en flyskrekkverden jeg ikke kjente til. Jeg vet ikke hva hun heter. Men hun er sikkert på facebook om jeg vil lete etter henne.
Men noen møter skal være og forbli som de var.
Flyet ramla ikke ned den gangen heller. Nå skal jeg på nytt fly oppover landet, med nye landinger og take off, med sakspapirer, tedrikking og kanskje en hyggelig nabo. Karasjok og sametingsplenum venter. Jeg tror ikke flyet ramler ned. Men det kan gjøre det.
NSR vil øke støtten til Samisk hus i Oslo med 26 % . Det vil si å øke med 60 000 i budsjett for 2009.
Samisk hus i Oslo er viktig! Det er et samlingspunkt, både for de som vil ta en tur på lørdagskafeen, delta i arrangementer, og ikke minst for alle de frivillige som nettopp planlegger og gjennomfører alle aktivitetene.
Riktignok kunne vi hatt noe annet enn kontorlokaler i 7 etg. Riktignok burde det vært lokaler som var bedre tilpasset mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er ikke lett for noen verken i rullestol eller med rullator å komme seg dit. Ja, det er drømmer om et stort hus som kan romme alle aktivitene som allerede er i gang og som man ønsker å sette i gang.... Men for å nå mål så må man jobbe, og det huset vi har idag er virkelig et godt utgangspunkt.
Det foreslår vi i Sametingets budsjett for 2009. Vi har satt av 250 000 til Ungdomsfondet. Dette er et fond hvor terskelen skal være lav for å tildele midler til ulike ungdomstiltak, og vi tror dette vil stimulere til at samisk ungdom bidrar til å skape noe aktivt i sitt eget lokalmiljø.
NSR ønsker ungdomsorganisasjon på tvers av landegrensene!
Den samiske ungdomskonferansen i Lycksele nå i 2008 understreket viktigheten med å ha en samisk ungdomsorganisasjon på tvers av landegrenser. NSR støtter dette og gir i vårt budsjettforslag mulighet for økonomisk støtte i etableringsfasen.
NSR vil ha forebyggende tiltak innen helse!
Ungdomskonferansen i Lycksele tok også opp temaet psykisk helse blant ungdom, og ønsker at dette skal være sentralt i Sametingets arbeid. Dette følger NSR opp i budsjettforslaget for 2009 hvor vi setter av 500 000 til forebyggende helsearbeid. Der har vi prioritert blant annet ungdom og psykisk helse.
NSR vil ha reell ungdomssatsing! Fra før er det også en pott hvor ungdom kan søke til ulike aktiviteter. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet henviser til den og sier at det er storstilt ungdomssatsning. Men den potten de refererer til har vært der i mange år, og de har heller ikke foreslått å øke den. Uansett: Veldig flott at Sametingets politikere vil ha ungdomssatsing.
Jeg var kjempestolt da vi leverte fra oss budsjettforslaget vårt i forrige uke. Kjempeglad og gira, for dette er virkelig den beste ungdomssatsninga i et Sametingsbudsjett noensinne. Arbeiderpartiet sier de satser på ungdom, så nå håper jeg at de støtter vårt budsjett, så vi virkelig får en reell ungdomssatsing!
I dag skal yndlingsbildet mitt opp på veggen. På hedersplassen. Endelig- det er ikke en dag for tidlig. Det har vært lange forhandlinger nemlig, med den følge av at alle bilder som skal på veggene i dette huset fortsatt står i en krok og venter på å henges opp.
Så nå er den vanskeligste avgjørelsen tatt, og jeg er svært lykkelig! Amr ibn al As innførte islam i Egypt. Han er malt på bananpapir, ser så staselig og vakker ut at jeg mener han fortjener en ærværdig plass. Nå kan han snart skue ut over Atlaterhavet, ja kanskje ser han til og med over til statene.
Riktignok kostet det meg noe, forhandlinger handler jo tross alt om å gi og ta. Så jeg gjør alt jeg kan for å ignorere lanterna som er plassert ved vinduet. Den store fine kikkerten var også en del av pakka, og var utslagsgivende for at min bedre halvdel gikk med på dealen. Jeg var snar å godta, og har ikke sagt noe om at jeg også synes det er skikkelig gøy med kikkerten.... Man kan jo studere månen jo!
I Sametingets handlingsplan for likestilling foreslår NSR at det nå skal settes igang handlingskampanjer! Nå må toleranse for ulike seksuelle legninger virkelig settes på dagsordenen. I tillegg må vi oppfordre organisasjoner til å være med å sette dette på dagsordenen.
Dette vil vi fordi vi ønsker et enda mer åpent samisk samfunn! Homofile, lesbiske og mennesker med transkjønnet identitet skal tørre å være åpne om sine legninger uten frykt for eventuelle reaksjoner. Vi ønsker at alle, uansett seksuelle legninger skal oppleve at man har gode levevilkår. Derfor er det viktig med holdningskampanjer og økt kunnskap.
Vi vil ha bukt med fordommer. Vi vil ha aksept og toleranse i Sápmi!
Jeg var igang med blogg om den idylliske siden av sametingslivet, dets ritualer og rutiner, om naturen, tedrikkinga, den (stort sett) gode stemninga og hverdagen som vi ikke ser i mediaoppslag. Men idyllen sprakk allerede før jeg ble ferdig med innlegget. Konklusjonen må vel bli at slike innlegg må skrives før komitemøtene eller plenumsmøtene begynner.
Tirsdagens komitemøte i plan- og finans var rett og slett pinlig. Det er jo som kjent budsjettbehandling på gang, og da kommer det vanligvis noen delegasjoner til komiteen for å si sin mening. Så også i år. Men nå er det noe som har endret seg; før kom delegasjonene for å fortelle om sin gode virksomhet og overbevise oss politiker om at vi må øke bevilgningen til akkurat dem. Men det var det ikke noe av denne gangen. Nå kom de på rekke og rad og fortalte om rådets manglende kommunikasjon, om rådets avtalebrudd, og andre merkelige utslag i budsjettforslaget.
Først kom Sálas (Samisk Forlegger Og Avisforening). De mener at Sametingsrådet i bestefall har brutt med god forvaltningsskikk. Dette fordi Sametinget endret kriteriene for støtte uten å kontakte de det berører. Hvorvidt det stemmer at det er på kant med forvaltningsloven, skal ikke jeg gi meg i kast med. Men det som ER sikkert, er at Sametingsrådet ikke hadde en dialog med dem. De hadde til og med kommet med forslag til endringer i kriteriene for budsjett 2009, men disse endringene var totalt fraværende da budsjettforslaget kom.
Deretter var det Árran lulesamisk senter sin tur. De har et prosjekt gående om grenselosene Tysfjord, og inngikk i april 2007 en gjensidig forpliktende avtale over tre år, hvor Sametinget bevilger 1 million årlig- til sammen 3 millioner. Árran fikk 1 million år 2007, 1 million år 2008, og da skulle det siste millionen komme i 2009. Men sametingsrådet i sitt budsjettforslag, de har foreslått å kutte den og sier at Árran ikke har holdt sine forpliktelser. Dette avviser Árran og har kommet med en rekke dokumenter som beviser det de sier. De undrer seg også over at Sametingsrådet ikke har kontaktet Árran om dette. Om Sametingsrådets forslag går igjennom så anser Árran det som et avtalebrudd. Det er alvorlig. Nå forsøker sametingsrådet å ro seg i land, og har kommet med tekst om at den siste millionen skal komme i 2010. Men det holder ærlig talt ikke!
Jeg ble flauere og flauere. Min første tanke var at "Shit- vi har jammen mye å rydde opp i".
Så er det spørsmålet om habilitet.. ..Det er viktig for Sametingets troverdighet å ha orden i disse sakene, så derfor må vi være sikre på at alt gjøres riktig! (Hvem skulle trodd at det var så mye kronglete jus i habilitetsspørsmål) Vi diskuterte endelig og vel, og i ettermiddag fikk vi omsider åpnet budsjettet og startet behandlingen. Med litt kveldsjobbing, så får vi se om vi kommer oss hjem i morgen tross alt...
Mye er usikkert, forhandlinger kan gå alle veier, men med tekopp, utholdenhet og is i magen, skal vi nok få dette i havn. Må for øvrig bemerke at jeg innser som regel i 17 tida at te- inntaket har tatt vel av, så jeg går da over til pulverkakao. Men lettkakao er oppskrytt! Det trengs jo dobbelt så mye!
I institusjonsmeldinga vil Sametingsrådet overføre Samisk hus i Oslo fra fast driftstilskudd til søkerbasert ordning allerde fra 2009. De mener det vil styrke Samisk hus i Oslo, og hevder det "(...) kan øke mulighetene for å få innvilget høyere tilskudd, da søknadens kvalitet og omfang vil bestemme tildelingsbeløpet". Det de ikke sier noe om er at man også kan få mindre tilskudd, og heller ikke noe om at institusjonene må bruke betydelig merarbeid på søknad.
Sametingsrådet ønsker å frata Samisk hus og de andre institusjonene dette gjelder forutsigbarhet og sikkerhet. Hvordan de kan mene dette er å styrke disse instutisjonene, er for meg en gåte.
Nå er rådets budsjettforslag kommet, men fortsatt står Samisk hus i Oslo under fast beviligning- heldigvis! Men hvorfor gjennomfører ikke Sametingsrådet sin egen politikk? Har de ombestemt seg? Eller oppdaget at det nettopp ikke er god politikk?
nå må Kirke- Norge komme etter! NRK Sámi Radio skriver at idretten nå innfører politiattest for ansatte, trenere og andre som jobber med mindreårige barn og funksjonshemmede.
Informasjonsrådgiver i Norges Idrettsforbund, Martin Hassal begrunner Idrettsstyrets beslutning med at man tenker på sikkerheten til de det gjelder.
– Bakgrunnen er jo at det har vært runder der frivilligheten i Norge har sett på muligheten til å innføre krav om politiattester på mennesker som har ansvar i frivillige organisasjoner. Da har idretten bestemt at politiattest, som viser at man ikke er involvert i sexuelle overgrep mot mindreårig, er ønskelig å innføre i idretts-Norge, forklarer Martin Hassal.
Nå må kirke- Norge komme etter. Kirken og øvrige kristne organisasjoner har betydelig frivillig arbeid blant barn og unge. Ungdommens kirkemøte(UKM) tok opp dette i 2006(Sak 07/06) og sa følgende:
Det er ønskelig at alle ansatte i store og små stillinger i kirken skal levere politiattest før de begynneri stillingen. Det er imidlertid viktig å være klar over at en politiattest ikke gir all informasjon ompersonens bakgrunn.
UKM -06 etterlyste også retningslinjer som skal hindre overgrep og vold. UKM- 06 mener det er en fordel å ha felles retningslinjer for alle som jobber med barn og ungdom i kirke, idrettslag, korps og annet frivillig ungdomsarbeid. Da vil en få en felles standard for gjennomgang av viktige tema, blant annet vold og overgrep. UKM- 06 fremhever et eksempel fra Tyskland. Der er det i samarbeid mellom myndighetene og ungdomsorganisasjonene utarbeidet et sertifiseringsopplegg for frivillige ledere i barne- og ungdomsarbeid, noe som de kaller ungdomslederkort.
... blir jeg litt melankolsk, tenner stearinlys, fyrer i ovnen og forsøker å få varme i huset. Helst burde jeg fordypet meg i masteroppgaven, men blikket har en tendens å flytte seg ut av vinduet, til hvitt hav og regn som pisker på ruta. Nordvestlands-høsten ER sjarmerende. I går formiddag var det sol, varmt og jeg fikk sommerfølelse, noen timer senere var det bortoverregn, og i natt var det vel så og si storm da jeg krøp under dyna.
"Her kan vi ha alle årstider på en dag" var det første jeg fikk høre da vi kom med flyttelasset i sommer. Det stemmer visst. Men det er jammen kaldere i Oslo!
Det meldes storm denne uka, men Nordvestlandsstormen er kanskje den enkleste stormen å håndtere. Det er bare å huske å sette sykkelen i garasjen og sørge for at det er nok ved i huset. Tro hvordan det bli neste uke- om Olli vil ha sametingsstorm og går av, eller om han har forhandlet seg flertall ved hjelp av noen budsjettmillioner.
Men uansett storm på Sametinget eller ei; det er plutselig blitt vindstille og solskinn på Nordvestlandet. Jeg beundrer verdens vakreste utsikt og innser at jeg er blitt frue, og at jeg neste år er dobbelt så gammel som konfirmantene...
Nord- Trøndelag Teater setter nå opp kabareten "Nabosommer". Billettprisene er som følger: Voksne: 260,-, barn/student/honnør220-, Frp- sympatisører 1629,-. Differansen (1369,-)skal returneres til Den Norske Stat.
Morsomt påfunn som ikke minst illustrerer følgene av Frp sin kulturpolitikk..... (Foto fra adressa.no)
Sametingspresident Egil Olli(Ap) sier at han ikke kan godta at plenum går imot rådets institusjonsmelding. Han sier han og resten av sametingsrådet går av om opposisjonen får flertall for sitt forslag. Presidenten sier han da går av på grunnlag av at spillereglene blir brutt. Hvilke spilleregler dette er snakk om, har han fortsatt ikke klart å forklare. Bortforklaringer kalles det. Det kan virke som om Egil Olli VIL gå av. Om han taper institusjonsmelding- saken, så er det i såfall IKKE den første.... Ja, la oss ta en titt på noen av sakene det siste året: September 2007: Ny valgordning til sametinget At ting ble litt utfordrende for Ap, når de fikk makta sånn over natta, det kan man forstå. Men det som er uforståelig er at Willy Ørnebakk - Ap sin parlamentariske leder ventet med å fremma AP sitt forslag fra talerstolen (noe man MÅ gjøre for at forslaget skal bli vurdert) med begrunnelsen at de skulle følge debatten og se om det var stemning for forslaget før de fremmet det. Vel, man må jo kunne stå for det man mener, og ikke snu kappa etter vinden.
Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning I denne saken hadde AP og NSR hvert sitt forslag. Men etter at Ap kom i posisjon valgte de å ikke fremme forslag i denne saken heller.
November 2007: Samefolkets Fond Et av sametingets aller viktigste saker. AP sitt sametingsråd presterte å ikke si noe om hva pengene skulle brukes til, bare hvordan de skulle forvaltes. NSR kom med eget forslag; satsningsområder er språk, litteratur og tradisjonskunnskap. AP støttet NSR sitt forslag uten å nøle.
Sametingets budsjett 2008 Ap tapte sitt budsjett og styrer nå etter NSR sitt.
Samisk videregående skole- forvaltningsmodell Det var lagt opp til at komiteen skulle behandle vgs-saken på to komitemøter. Siden rådet ikke hadde utredet Sametinget som forvaltningsansvarlig, sendte komiteen brev til rådet i november og ba om at dette skulle utredes før komitemøtet i februar. Men gjorde rådet det?
Februar 2008: Samisk videregående skole - forvaltningsmodell Ap sitt sametingsråd hadde ikke utredet om Sametinget kunne ha forvaltningsansvar for de samiske videregående skolene. komiteen fremmet da et egen forslag til vedtak. Ap snudde da, og støttet NSR sitt forslag. Sametingsrådet foreslo at staten fortsatt skal ha det overordnede ansvar for virksomheten, men at forvaltningen blir lagt til fylkeskommunen. Dette var vi i NSR uenig i. Vi mener at Sametinget selv skal forvalte den samiske videregående opplæringen. Ap sin sametingsgruppe snudde igjen og støttet NSR sitt forslag. Er de enig i at rådets behandling av denne saken var dårlig politisk håndtverk?
Årsmelding for 2007: AP ville ikke kritisere sin egen regjering og støttet ikke NSRs følgende forslag om konsultasjoner:
"Konsultasjonsordningen gir Sametinget mulighet til å ta aktivt del i lovprosesser og andre saker somhar stor betydning for samene. Erfaringen hittil har vært at ordningen er blitt håndtert ulikt fradepartement til departement, noe som blant annet har ført til at Sametinget ved flere konsultasjonerkun har hatt en begrenset mulighet til å legge frem sitt syn under utarbeidelsen av lovforslag. Dettehar medført at sentrale samepolitiske prinsipper ikke har blitt tatt med i den videre prosess."
AP ville heller ikke støtte dette om fiskeristrukturmeldinga:"Regjeringen brøt konsultasjonene med Sametinget i denne saken og fremmet meldingen uten åoverholde en protokollert lovnad som å utarbeide et notat der det ble redegjort for hvordanstrukturtiltakene kan påvirke samiske interesser sett i forhold til folkerettslige forpliktelser."
Verdiskapingsprogrammet Denne saken hadde alt for mye Finnmarksfokus. Les mer om dette på Tor Mikalsen sin blogg.
Mai 2008: Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 Igjen dårlig saksforberedelse. NSR forbedret den, AP gikk ut med det populistiske forslaget om gratis læremidler til alle. NSR støttet dette , men det skal ikke skje på bekostning av nyproduksjon. AP ville ikke ha nyproduksjon. Vi vant avstemningen. For øvrig insisterte NSR på at ressursskoleordningen skulle utprøves, med Ájluokta skåvla/Drag skole som eksempel.
Sametingets handlingsplan for likestilling Likestilling er president Ollis ansvar, og hele plenum sendte denne saken tilbake til Sametingsrådet- for dårlig jobb.
Behandlingen avRevidert budsjett 2008var historisk! For første gang i historien var det budsjettforlik mellom AP og NSR. De gikk med på alle våre forslag, mot at de fikk 200 000 ekstra til Sametingsrådet!!!!
Samefolkets fond - bruk av oppsamlet avkastning Hele komiteen(AP inkludert, ja også rådsmedlem Nyoll og President Olli var med på beslutningen) gikk inn for følgende: Sametingsrådets forslag til innstilling utgår og erstattes med følgende: ..(..) Igjen ga AP seg...
Sametingets rapport til ILO for perioden frem til mai 2008 NSR mente at sametingsrådets forslag ikke var tydelig nok. NSR foreslo derfor endringer for å synliggjøre kritikken av regjeringen, noe som var temmelig kamuflert i rådets forslag. Som en kan se ut fra protokollen så ble AP til slutt med på forslaget.
Høringsuttalelse til NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark (Finnmarksfiskeloven) og NOU 2007:13 Den nye Sameretten: Sametingsrådet hadde ikke tatt hensyn til at departementet ba om høringsuttalelse på både Smith-utvalget og fiskeridelen av Samerettsutvalget II. Dette tok NSR opp i komitebehandlingen. Først der fikk representantene tilgang på begge høringsbrevene fra fiskeridepartementet og justisdepartementet. Rådets innstilling måtte endres kraftig for å ta høyde for også Samerettsutvalget II. Mangler Olli visjoner? Det spurte vi om allerede i februar! Er AP- rådet et forretningsminsiterium? Det er jo ikke mange sakene som kommer igjennom. I tillegg så negliserer AP folket- det folket de skulle være så åpne mot.
Så det er ikke noe nytt om Olli taper institusjonsmeldingsaken....
«Det er lett avslørende å se at Nordlys ikke har gjort research i denne saken», skriver sametingsråd Hilde Nyvoll om avisa som på lederplass har hevdet at sametingsrådet er på ville veier med sin institusjonsmelding. Men hvilken research sametingsrådet har gjort før de skrev denne meldingen er for meg en gåte.
Dette skriver sametingsrepresentant Lene Hansen i et leserinnlegg i dagens Nordlys.
Sametingsrådet har fått mye kritikk for både innhold og prosess. Tross dette og mener de at er på den rette veien i samisk institusjonsutvikling. Men som Hansen skriver:
Sametingspresident Egil Olli(Ap) har bestemt seg for å gå av om han taper institusjonsmeldinga under neste plenumsbehandling. Dette begrunner han i at opposisjonen ikke følger sametingts spilleregler. Hvilke spilleregler han mener, har han ikke klart å forklare godt nok.
Sametingspresidenten klager på at sametingsrådet ikke får fremme sin politikk, men kjære Olli, er det ikke det rådet HAR gjort?Saken er jo blitt behandlet i gruppemøter og komitemøter, og saken SKAL behandles i plenum. Å være uenig i sametingsrådets håndtering av saken, og ikke minst politikken meldingen inneholder er ikke det samme som å nekte rådet å fremme sin politikk.
Sorry Egil,det er innholdet i institusjonsmeldingen som er problemet. Vi er uenige i mange forslag! Å være uenig med rådet er ikke det samme som å nekte rådet å fremme sin politikk.
Møtelederskapet mente instillingen fra plan- og finanskomiteen ikke helt var som den burde. Nå har NSR tatt til følge møtelederskapets anbefalinger, og vil derfor endre en setning, så det blir helt riktig. Møtelederskapet sier ikke noe om at spilleregler brytes. Man KAN komme med forslag til meldinger, men ikke endre teksten i den. Akkurat som NSR og SÁB sitt forslag.
Kanskje handlet Olli og co litt for fort, og ser i ettertid at institusjonsmeldinga er en veldig dårlig sak å stille kabinettspørsmål på? Eller forsøker Olli nå å dekke over rådets (manglende) politiske arbeid med å skylde på at opposisjonen bryter spilleregler, noe som opposisjonen faktisk IKKE gjør?
Så slutt med spilleregel- tullet Olli! Det er ikke fair av noen politikere (og i allefall ikke av en president) å skylde på andre når det er sametingsrådet selv som ene og alene har ansvaret for situasjonen.
Ap på Sametinget har skrytt av direktelinjen til Regjeringen, men nå innser de at denne direktelinjen ikke helt fungerer. Sametingspresident Olli er skuffet over statsbudsjettets bevilgninger til samiske formål.
Så direktelink til regjering nytter ikke, og sannelig heller ikke til Stortinget. Der sitter nemlig Ann Kristin Engstad, AP sin vararepresentant på Sametinget. Hun sier at Sametinget må være fornøyd: Mye vil jo ha mer!
Nei, det er ikke helt lett å være Olli nå om dagen....
Dette spørsmålet stiller Marianne Bjelland Kartzow som er forsker ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. I artikkelen i Dagbladet tar hun opp diskriminering i kirken.
Kirken, og flere andre trossamfunn, har nulltoleranse for rasistisk motivert diskriminering, mens kvinner og homofile tydeligvis representerer en helt annen kategori.
Sametingsrådets melding om samiske institusjoner vil få store negative konsekvenser for Samisk Hus i Oslo, dersom den blir vedtatt slik den nå foreligger. Det kan ikke jeg som sametingsrepresentant fra Sør-Norge være med på. Huset er et viktig samlingssted for samer både i og utenfor Oslo.
I meldingen går Arbeiderpartiet på Sametinget inn for at tilskuddet til Samisk Hus i Oslo skal fjernes fra Sametingets ordinære budsjett, og overføres til en ny søknadsbasert ordning. Dette vil medføre merarbeid og en mindre forutsigbar situasjon for Samisk Hus. Samisk hus i Oslo må da hvert år søke om midler, og leve med usikkerhet fra år til år om hvor mye midler det får tildelt. I motsetning til Arbeiderpartiet, mener jeg at Samisk Hus i Oslo fortjener stabile og gode rammevilkår. Det er vår jobb som sametingsrepresentanter å sikre gode utviklingsmuligheter for de samiske institusjonene – også i hovedstaden.
I et brev til Sametingets plan- og finanskomité peker styret i Samisk Hus Oslo på at ”for Samisk Hus som i hovedsak drives på ideell basis er det nettopp forutsigbarheten vi har gjennom tilskudd via Sametingets ordinære budsjett, som er avgjørende. En endring på dette vil medføre at langsiktig planlegging og utvikling av huset vil bli langt vanskeligere, for ikke å si umulig. Husets eksistens vil måtte basere seg på kortsiktige prosjekter, med den usikkerhet dette vil medføre”. Dessverre kan det synes som om Arbeiderpartiet ikke tar disse argumentene inn over seg.
I likhet med flere av institusjonene, krever også opposisjonen på Sametinget at institusjonsmeldingen sendes ut på høring før den behandles i plenum. Dette er et krav jeg håper et flertall på Sametinget slutter seg til, og jeg håper inderlig at sametingspresidenten er voksen nok til å sette politisk prestisje til side i denne saken og bidra til at vi sammen kan jobbe til beste for de samiske institusjonenes framtid!
Å si at voldtekt er det verste som kan skje en kvinne er fordomsfullt, mener Anna Svensson.
Artikkelen på abcnyheter.no er verd å lese. Svensson kritiserer det hun mener er en umyndiggjøring av voldtatte kvinner i samfunnsdebatten, og mener man gjør det vanskeligere for kvinner å bearbeide voldtekter når de plasseres i rollen som ofre.
- Å stemple kvinner som har opplevd seksuelle overgrep som ofre er å ta fra dem sin styrke og retten til å kjempe for seg selv, sier Svensson.
«Å kalle meg et voldtektsoffer er å se på meg med øynene til den som voldtok meg. Da er jeg fremdeles hans offer», skriver hun.
Barneombud Reidar Hjermannvil at henlagte saker om seksuelle overgrep mot barn skal komme fram i en politiattest. Om barneombud Reidar Hjermann får det som han ønsker, vil menn og kvinner som har vært mistenkt for seksuelle overgrep mot barn, få dette nedfelt i en politiattest selv om saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.
Advokatforeningen raser, og mener dette er totalt uhørt. Uskyldige bli rammet. Når en sak er henlagt, så er personen uskyldig etter loven, sier nyvalgt leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg Arild Humlen. Selvsagt henger Frp seg på. Jan Arild Ellingsen sier at dersom man ikke er dømt for noe, så skal man ikke straffes for det, og det kan påvirke en uskyldig person resten av livet.
Men som Hjermann sier, så er det jo ekstremt vanskelig å bevise seksuelle overgrep mot barn, og lang vei å gå for å få en fellende dom. Derfor går mange skyldige overgripere fri.
Advokatforeningen og FRP fremhever voksnes rettssikerhet, hva med barnas sikkerhet? Ja, forslaget fra Barneombudet kan føre til at uskyldige voksne får svi. Men slik systemet er idag er det netopp barna som får svi.
Så hvem skal da gå foran? Uskyldige voksne eller uskyldige små barn? Svaret burde være enkelt!
For noen uker siden kunne det blitt krig i Norge uten at jeg hadde merka noen ting. Opplæring i koftesying nede i en sykjeller krever nemlig sin kvinne. Så ble kofta ferdig og henger så veldig fin i skapet, og jeg skulle liksom ha all verdens tid til å blogge og diskutere.
Joda, jeg hører på Dagsnytt på radio i allefall en gang om dagen og mener jeg skulle klart å fått med meg om det ble krigstilstander her i landet. Joda, jeg skummer meg gjennom Sámi Radio sine nettsider innimellom og har fått med meg at debatten om joik i kirka endelig er kommet. Joda, jeg blar litt i Ságat og får med meg at noen mener de fortjener kreditt for å ha gjort både det ene og det andre(enn å måtte fortelle at man skal få skryt!). Men for å være helt ærlig så er jeg mer opptatt av om plommene og eplene i hagen blir modne i løpet av to uker. Skrifttyper, papirvalg, farger og blomster (som diva- kirsti elsker å dille med) er det som opptar Guvsám for tiden- bortimot fullt og helt. I tillegg til lister for det ene og det andre som skal huskes og gjøres.
Dessuten kan jeg nå til og med servere solbærsaft fra egen hage, og rips med vaniljesaus. Så det så.
Om ca tre ukers tid lover jeg krype ut av bryllupsboblen og se hva som skjer der ute i verden.
Jeg stilte spørsmål til sametingsrådet om norske interesser i andre urfolksområder. President Egil Olli har tidligere sagt at dette er utenrikssaker og vært nølende til om Sametinget skulle blande seg inn i. Det er i alle fall bra at han nå har endret mening. Jeg mener rådet alikevel er litt vel tilbakeholden i og med at de vil "fraråde investeringer" . jeg mener de skal kreve at de holder samme standard utenlands som innenlands. Jeg spurte også et oppfølginsspørsmål; Om de kom til å be om at pensjonfondent trekker ut sine investeringer i Aracrux Cellulose, men det svarte ikke Olli på.
Svaret fra Egil Olli: Sametinget har tidligere understreket at selskapenes etiske retningslinjer må ses i et grenseoverskridende urfolksperspektiv. Dette gjelder utvikling av en felles standard urfolkspolicy i tillegg til standarder med hensyn til miljø, sikkerhet, teknologi og kulturbærende næringsutøvelse. Sametingsrådet ser det som viktig at næringslivet utvikler egne etiske retningslinjer vedrørende urfolk. Det er ønskelig at ILO konvensjon 169 legges direkte til grunn for selskapenes virksomhet. Sametingsrådet vil følge opp disse standpunkter i vår dialog med næringslivsaktørene, både i forhold til norske og utenlandske selskapers virksomhet i Norge, i disses internasjonale virksomhet samt anmode om at dette også følges opp i forhold til selskapenes internasjonale samarbeidspartnere.
Sametingsrådet vil også fraråde statlige myndigheter å investere i selskaper som ikke har slike etiske retningslinjer og som tar seg til rette uten dialog med de berørte urfolk.
I møte med finansministeren 7.5.2008 ble ikke samfunnsansvar og etiske retningslinjer tatt opp. På møtet ble Sametingets budsjett og budsjett til samiske formål i statsbudsjettet 2009 og Sametingets henvendelse om avgifter og reindrift tatt opp.
Sametingsrådet viser til den kommende Stortingsmelding om samfunnsansvar - internasjonalt arbeid og initiativ som skal legges fram i løpet av år 2008. Sametingsrådet er oppmerksom på at det i denne prosessen har vært mulig å komme med innspill gjennom regjeringens internettportal, med frist 15.3.2008. Sametingsrådet har ikke sett det som hensiktmessig å avgi innspill via internettportalen. I fortsettelsen av arbeidet med stortingsmeldingen, forutsetter sametingsrådet et nært samarbeid og dialog med departementet der det er naturlig.
På spørsmålet mitt om hvorvidt Sametingets president Egil Olli er enig med rådsmedlem Gaski at Kunnskapsdepartementet er udugelig, svarte Gaski at det er på sin plass med sterk reaksjon mot kunnskapsdepartementet.
Gaski fremhevet at samhandlingen med Kunnskapsdepartementet er krevende og at den har vært det over lengre tid. Han hevder også at dette knytter seg i stor grad til manglende felles rolleforståelse mellom departementet og Sametinget.
I det skriftlige svaret skriver Gaski: "I forbindelse med medieoppslag om manglende samisk læremiddelproduksjon i september 2007 ga ekspedisjonssjefen i Kunnskapsdepartementet uttrykk for at "det er en uvanlig situasjon at store bevilgende midler forsvinner". Sametingsrådet finner at slike grunnløse påstander både skader Sametingets omdømme og samhandlingen mellom departementet og Sametinget."
Som om ikke Gaskis egne påstander skader Sametingets omdømme....
Videre svarer Gaski: " Med bakgrunn i departementets negative holdning til Sametingsrådets forslag om en felles arbeidsgruppe med mandat til å avklare roller og ansvar vedrørende produksjon av læremidler, og departementetes offentlige uttalelser, der man nærmest insinuerer at Sametinget ikke er dugelig til å ivareta beholvet, var det nødvendig med en relativt sterk reaksjon fra Sametingets politiske ledelse. I en slik sammenheng var det betimelig å stille spørsmål om departementets egen dugelighet i saken."
Men herr Gaski! En sterk reaksjon skal ikke være på et nivå man en gang ikke en gang finner i en barnehage. En sterk reaksjon skal være konstruktiv, saklig og på et nivå som er verdig Sametingets representanter.
Så fortsetter Gaski: "Mine relativt sterke uttalelser må vurderes på bakgrunn av dette, og det må videre understrekes at min reaksjonsform har bidratt til at det i dag er et sterkt fokus på behovet for å sikre samiske barn et likeberdig læremiddeltilbud med andre barn i det norske skolesystemet"
Sorry Gaski! Du tar feil! Å kalle kunnskapsdepartementet for udugelig er å sette Sametinget i et dårlig lys. Kanskje er det riktig at kommunikasjonen med kunnskapsdepartementet er krevende, men det rettferdiggjør ikke slike handlinger.
Jeg stilte oppfølgingsspørsmål, og spurte om Gaski innså at hans oppførsel skadet Sametinget, og også om han hadde tenkt å beklage. Da svarte Gaski at han beklaget at han la seg på samme debattnivå som kunnskapsdepartementet, og at han innser at det skulle han ikke ha gjort!
Men Gaski, deter ikke pent å si at Kunnskapsdepartementet har et lavmål. Det er av og til lov å trø feil. Men da er detmest viktig å legge seg litt flat, og beklage at man har trådd feil. En unnskyldning skader heller ikke.
Jeg har for øvrig ikke fått svar på spørsmålet mitt, for hva mener president Olli? Det har ingen enda svart på......
Det skuffer meg at spesielt visepresident Marianne Balto går til frontalangrep på NSR fordi vi har drevet og fortsatt driver samiske barnehager. Det ER en kommunal oppgave, men når kommunen ikke gjør den jobben, så tar vi ansvar. Det krever timesvis med frivillig innsats, og takken man får er kjeft kjeft kjeft. Hvorfor tar ikke visepresidenten tak i det som er problemet? At Alta kommune ikke driver samisk barnehage selv? Men hun tør vel ikke kreve noe sånt av sin partikollega; Altas ordfører Geir Ove Bakken.
Statsminister Jens Stoltenberg sa en gang, at det som gjorde han mest stolt, var all den frivillige innsatsen som gjøres i dette landet. Hans partikollegaer på Sametinget anerkjenner dessverre ikke all den frivillige innsatsen som gjøres i Sápmi.
NRK Sámi Radio har 19.mai 2008 en reportasje om at NSR og AP sender ut pressemeldinger på norsk. Mangel på ressurser, svarer Aili Keskitalo, men vi i NSR forsøker så godt vi kan, om ikke annet på nordsamisk.
Det er fint at NRK Sámi Radio skriver om bruk av samisk språk, men jeg er ikke imponert over deres nettside, som nå ser ut som en ren norskspråklig side. Visstnok er det "for å nå ut til folket" (!?). Derfor må samiskspråklige trykke seg inn på egen side for nordsamiskspråklige nyheter. Jeg, som helst vil lese på lulesamisk, må ta til takke med tekst- tv og kanskje et par nyheter i året.
Er det mangel på ressurser? Eller er det kanskje viljen det står på?
.. og dette spørsmålet får jeg svar på i neste uke under plenum.
;)kirsti
Sametingets dialog med kunnskapsdepartementet.
Vi kan lese på NRK Sámi Radios nettsider 29.04.2008 at rådsmedlem i Sametinget, Jørn Are Gaski kaller Kunnskapsdepartementet for udugelige.
Støtter sametingspresidenten denne karakteristikken av Kunnskapsdepartementet?
I forbindelse med oppfølgingen av Strategisk læremiddelplan er Sametinget avhengig av en konstruktiv dialog med Kunnskapsdepartementet. Uavhengig av om sametingspresidenten deler Gaskis meninger om departementet, har sametingspresidenten vurdert om slike uttalelser kan påvirke dialogen med Kunnskapsdepartementet?
Jeg har stilt følgende spørsmål til Sametingsrådet, og de vil svare på dette neste uke under Sametingets plenum.
Norske og statseide selskapers virksomhet i urfolksområder Norge er involvert i utnyttelse av naturressurser i urfolksområder verden over, både gjennom Statens pensjonsfond Utland, og gjennom helt og delvis statseide selskaper. For eksempel har Statens pensjonfond Utland investert i Aracruz Cellulose, og selskapet SN Power (eid av Statkraft og Norfund) satser på vannkraftsutbygginger i Chile. Både Aracruz Cellulose og SN Power har blitt kritisert for å ta seg til rette på urfolksområder og for ikke å gå i dialog med dem.
Sametinget har tidligere stått for den holdningen at vi skal forlange samme standard på samfunnsansvar av norske selskaper i utlandet, som vi gjør av dem i Norge. Det finnes også etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond.
Sametingspresident Egil Olli var i møte med Finansminister Kristin Halvorsen. Drøftet Sametingspresidenten dette med ministeren? Hva er Sametingsrådets holdning til dette?
Utenriksdepartementet ba nylig om innspill til en Stortingsmelding om samfunnssansvar, internasjonalt arbeid og initiativ. Har Sametingsrådet kommet med innspill til denne meldingen?
Visepresident i det norske sametinget Marianne Balto(AP) prøver å kneble NSRs sametingsrepresentant Tone Finnesen ved påstå at hun har en dobbeltrolle, og derfor ikke kan fronte allsamiske saker. Vel, en skivebom fra visepresidenten.
Det er jo lov å misforstå litt da.. men å kalle departementet udugelig og kalle sine meningsmotstandere for barnslige når de ikke er enige, som sametingsråd Jørn Are Gaski (AP) gjør, synes jeg ikke er Sametinget verdig.
Ingen tvil om at de er gått tom for politiske argumenter, og kanskje de til og med innser at sakene de leverer ikke holder kvalitet.
Men en ting er sikkert; etter en uke på komitemøter i Sametinget så lengter jeg tilbake til permanent forum- bobla. Der fikk jeg med meg bare det som NRK Sámi Radio klarte å snappe opp.
... etter å ha lagt ut ulike statement i et par uker, levd i en liten UNPFII(United Nations Permanent Forum on Indigenous Issues) boble, møtt masse mennesker, fått mange mange inntrykk, og kommet tankefull og døgnvill hjem igjen, hvor jeg nå prøver å fordøye inntrykk, snu døgnet og få hverdagen til å bli "normal" igjen.
Det var fine og intense uker, som innimellom føltes noe kaotisk; i forsøk på å forstå et komplisert FN-system, organisere Youth Caucus, skriving av statement, frustrasjon over håpløse land, finne ut hvordan systemet faktisk funker og ikke minst kommunisering med den andre halvparten av WCC(World Council of Churches)- delegasjonen som ikke kunne engelsk, og jeg heller ikke spansk. Min ny- innkjøpte spanish phrasebook kom delvis til nytte og det var skrekkelig morsomt å prøve seg fram på et språk man overhodet ikke kan. Joda, jeg har da lært: hola hola gracias gracias...
Temaet var riktignok klimaendringer, men det som gjorde aller mest inntrykk på meg var menneskerettighetssituasjonen for urfolk, og da spesielt at unge urfolksaktivister blir sett på som terrorister. Dette tok vi opp i vårt statement on Human Rights, og var det temaet som raskt kom på banen da vi begynte å snakke om temaet. Noen mente at temaet klimaendringer er vel å bra, men det som er det mest kritiske punkt er menneskerettigheter, og de kunne fortelle om venner som fengsles fordi de snakker språket sitt offentlig, blogger, eller har søsken som aktivt kjemper for deres rettigheter.
Ja jeg er tilbake til virkeligheten, til min virkelighet, hvor jeg kan tale fritt og langt i fra sees på som terrorist. Det er vondt å vite at virkeligheten er totalt annerledes for mange andre urfolk...
I morgen reiser jeg på komitemøter på Sametinget for å diskutere hvordan noen millioner kroner skal brukes. Ja det er jo viktig det også.
Supported by: Indigenous Youth Caucus, Lipan Apache Womens Defense, Centro De Cultura Pueblo Nación Mapuche Pelon Xaru, Cabildo Wayuu Nouna de Campamento, Movimiento de Juventud Kuna, Youth Challenge International – Costa Rica.
Statement on Agenda Iten 8(a)- Indigenous Children and Youth
Good morning Madame Chair, Permanent Forum members, State delegates, brothers and sisters. We would like to acknowledge the peoples of this land, the rivers, the seas and all living beings that inhabit this place from time immerial.
My name is Alancay Morales Garro, young indigenous person from the Brunka people in Costa Rica. I speak on behalf of my organization, Kus Kura, The Central American Indigenous Youth Network and the Indigenous Youth Caucus.
I’m the director the “Indigenous Youth Empowerment for a Borderless Region” project, coordinated by Kus Kura S.C., Movimiento de Juventud Kuna and Youth Challenge International, sponsored by the European Union. This project is being carried out with 12 indigenous peoples groups from Guatemala, Nicaragua, Costa Rica and Panama.
This initiative responds to the recommendations given by youth participants of the Iberoamerican Summit in 2005 and the UNPFII in its sessions of 2003 and 2006, regarding indigenous youth participation at local, national and international levels. As it is widely known, active indigenous youth participation on decision making processes local, national and international is very limited. This represents serious consequences for actual and future beneficiaries of our peoples, since youth perspectives have been done through adults, thus, these processes have left outside approximately 30% of the indigenous population.
Active participation of indigenous youth will allow an effective impact on different levels and it will strengthen cultural and experience exchanges between youth representatives from the region.
This is a Youth-Led development initiative, by young people, for young people. Which has allowed us to have professional and personal growth as present and future leaders, preparing us for the challenges we must face in the future.
Among the priority themes, we are developing issues such as: youth empowerment, policy implementation and regional union of Indigenous Peoples. With the analysis of these issues, we make progress to overcome the exclusion and vulnerability situation that we currently face as young indigenous people.
This initiative contributes to the empowerment of young indigenous people in Costa Rica, Panama, Nicaragua and Guatemala, allowing us to grow as leaders and participate in the self-determination of our peoples according to our aspirations and needs, as it is clearly stated in the UN Declaration on the Rights of Indigenous Peoples and other international human rights instruments.
Madame Chair,
We Recommend that:
-The eventual membership of Indigenous Youth as Permament Forum Members.
-The Permanent Forum supports initiatives that strengthen and guarantee indigenous youth empowerment for our effective participation on different levels and decision making processes.
With respect and humility from our organizations and the Indigenous Youth Caucus, we offer to socialize the positive results of this experience in Central America, in order to develop similar initiatives in other regions of the world, aiming to guarantee the empowerment of indigenous youth.
Intervention to the Seventh Session of the UNPFII 2008
Youth Caucus Statement
Agenda Item 5: Human Rights
Good afternoon Madame Chair,
This intervention is submitted by the Indigenous Youth Caucus of the UN Permanent Forum on Indigenous Issues for the Seventh Session, comprised of Indigenous youth from all over the world.
First, we acknowledge our ancestors and those leaders that have come before us.In addition, we acknowledge the traditional custodians of this region for allowing us to meet in their respective homeland.We give thanks to our relatives, the mountains, lakes, rivers, seas and all living beings that have inhabited this earth and provide us with the means to survive.We would also like to give thanks to all states that have accepted the Declaration on the Rights of Indigenous Peoples and taken the first steps in a long walk of renewal and relationship building, and we encourage those that haven’t to do so.
The Indigenous Youth caucus would like to address the UNPFII and the wide range of human right violations that Indigenous peoples face worldwide and in particular, Indigenous youth.As a whole Indigenous peoples face an inability to speak our indigenous languages, as stated previously by the youth caucus, a long list of environmental and health violations, an inability to identify and be recognized as peoples, blatant genocidal policies, state sanctioned repression of self-determination, racism, educational and institutional oppression, and the list goes on and on.Indigenous youth are particularly vulnerable to these human rights violation. These violations contribute to internalized self-hatred, the result of which contributes to the high numbers of suicide, alcoholism, and drug abuse among our youth.
Indigenous youth are precious commodities and make up over 50% of the world's indigenous population. Despite our large population our voices, concerns, and distinct experiences are often rendered invisible and or under-represented.Leaders/governments try to suffocate our voices on our issues and problems that we carry with us in our everyday lives.We, the Indigenous youth are the frontlines of our struggles, in Balochistan, Tyendinaga, Kenya, Burma, Tibet, Columbia, New Zealand, Lybia, on and on and world wide. Indigenous youth activists are being labeled as insurgents and terrorists. We are not terrorists, we guided by our previous generations, elders and teachers carrying the sacred responsibility to maintain our culture, and to defend our precious mother earth. In addition, this problem is compounded by high infant mortality rates within indigenous communities.We are dying on the frontlines, we are dying in our communities, we the Indigenous youth are dying before our time.
We have the right to life and fundamental freedoms; we have the right to safety, security, culture, and dignity. However, our rights under the Declaration of Indigenous Peoples are not being made readily available to Indigenous youth.We continually find that our rights are compromised and violated in the name of national progress, development, and natural resources extraction. In order for indigenous nations to survive indigenous youth justice must be given priority and we must be seen as contributors to indigenous survival and the discourse of indigenous human rights. Now is the time for our elders and leaders to work with our young Indigenous peoples.
We respectively offer the following recommendations:
1)For Nation-States to fully implement Article 7 and 8 of the UN Declaration on the Rights of indigenous peoples.
2)For the UN to encourage and ensure that State governments impart the information within the Declaration on the Rights of Indigenous Peoples to Indigenous youth.
3)For Nation-States to recognize and fully incorporate Indigenous youth voice into the discourse of human rights violations.
4)For the UN to encourage Nation-States to educate their populations on the rights of Indigenous peoples.
In conclusion,
We are all interconnected and have responsibility to uphold our rights together.Indigenous youth issues aren’t just indigenous youth issues, they are community issues, community issues aren’t just community issues but our Nations issues, and we need to address them together as a whole.We encourage the forum to help us become the leaders of today and tomorrow and help our nations and culture survive.
Innlegg
